Vyew!

Vyew er en online, browser basert, samarbeidsplatform som gir brukere visuell kommunikasjon, uten at man trenger å laste ned eller installere programmer. Man kan dele presentasjoner, filer, foto, tekst, chatte og dele desktop med hverandre i synkron kommunikasjon. Man kan koble til telefon kommunikasjon, og ha telefonkonferanser samtidig som man deler skjermbilde. Det følger også med tegneverktøy som fungerer som whiteboardfunksjoner.

15 mnd. til deadline!

Stem og trykk på Vote for å se deltakelse og resultatet så langt!

Har elevene - på din skole i dag - mulighet til å produsere digital lyd, video, grafikk, hypertekst og refleksjoner over egen læring gjennom digitale mapper, som dokumenterer deres læringsprosesser og nevnte læringsprodukter? Ja vi oppfyller målene i Program for digital kompetanse ved min skole. Nei, vi oppfyller ikke målene i Program for digital kompetanse.

Om et år og tre måneder - i 2008 - skal det norske utdanningssystemet være blant de fremste i verden når det gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IKT i undervisning og læring (Program for digital kompetanse s. 14). IKT skal også være et integrert virkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling i norsk utdanning, baser tpå organisasjons og arbeidsformer som fremmer læring og nyskapning. En av hovedutfordringene er å koble tilgang til infrastruktur med økt pedagogisk bruk av IKT i læringsarbeidet. Pedagogikken skal danne grunnlaget for arbeid med læringsressurser, og dette innebærer et lærignssyn som ser digitale læringsressurser som en inspirasjonskilde for de lærende.

Innen 2008 skal alle norske utdanningsinstitusjoner utnytte IKT på en pedagogisk og innovativ måte i læringsarbeidet. Alle lærere og lærende skal inneha den nødvendige digitale kompetansen for å kunne etterspørre, utnytte og være medutviklere av digitale læringsressurser (Program for digital kompetanse s. 32).

Innen 2008, skal alle kunne utnytte IKT på en sikker, fortrolig og kreativ måte, for å utvikle de kunnskaper og ferdigheter som trengs for å kunne være fullverdige deltakere i informasjonsamfunnet. (Visjonen i: Program for digital kompetanse).

Altså, vi skal :

• være blant de fremste i verden når det gjelder pedagogisk utnyttelse
• utnytte IKT på en innovativ måte i læringsarbeidet
• ha den nødvendinge digitale kompetanse for å være medutviklere
• kunne utnytte IKT sikkert, fortrolig og kreativt - som fullverdige deltakere i informasjonssamfunnet

Den digitale kompetansen skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting. Programmet skal vedvirke til varierte arbeidsformer, bedre motivasjon og øke læringsutbytte, og være nært koblet til morgendagens utdanningspolitikk med et livslang læringsperpektiv som fokus.

Karl Fisch har laget en powerpoint - Did you know - som kanskje peker på morgendagen, og hva vi har i vente. Dean Shareski har også laget en remix av PPT'en på Youtube. Kanskje får du noen tanker og refleksjoner du ønsker å dele? Legg gjerne igjen en kommentar!

Altså: 15 mnd. igjen til deadline før vi skal være, ha og kunne: utnytte ved fortrolighet, sikkerhet, kreativitet og innovasjon - som fullverdige deltakere i informasjonssamfunnet.

En fullverdig deltaker i samfunnet, er kanskje en borger som er bevisst sine rettigheter, og som benytter seg av sine rettigheter og gjør sine plikter.

Hva er så en fullverdig deltaker i informasjonssamfunnet? En som er bevisst sine rettigheter, benytter seg av sine rettigheter og gjør sine plikter? Kanskje blir det mer presist å bytte ut rettigheter og plikter med muligheter og ansvar ... Altså at: en fullverdig deltaker i informasjonssamfunnet er en som er bevisst sine muligheter, benytter seg av sine muligheter og tar ansvar.

Hva innebærer det å kunne bruke IKT fortrolig? Hva innebærer det å kunne utnytte IKT med sikkerhet?, med kreativitet og innovativitet?

Fortrolighet og sikkerhet fordrer kanskje kunnskapens hva og hvordan med forankring i felleskapets grunnleggende verdier, og er kanskje mer preget av instrumentalistisk aktivitet og konsum? Mens kreativitet og innovasjon kanskje mer fordrer skaping og produksjon forankret i visjoner og drømmer? Program for digital kompetanse viser - i så fall - til et balansert forhold i sin målsetning. I den akademiske tradisjon har instrumentalisme og konsum - også kjent som flaskepåfyllingsmetoden - vært overveiende dominerende helt siden antikkens tid. Og nå, godt over midtveis i programmets periode kan man jo spørre seg: Hvordan står det til femten måneder før deadline? Legger pedagogikken grunnlaget for arbeidet med læringsressurser?

Er vi nærmere gårsdagens utdanningspolitikk enn morgendagens? Er det balanse mellom konsum og produksjon når det gjelder elevenes deltakelse i informasjonssamfunnet?

Er det slik at arbeidsformene og vurderingsformene reflektere den digitale hverdag - hvor man tar i bruk digital lyd, video, grafikkk, hypertekst og refleksjon over egen læring i mappearbeid. (Program for digital kompetanse, s. 21).

Det er nok flere spørsmål enn svar i denne posten. Har du noen refleksjoner - noen kommentarer?

Sant, bra og nyttig!

Pim er et nyttig svensk nettsted som stiller med flere forskjellige brukerveiledninger for de mest vanlige programvarer. Nettstedet fant jeg via tips siden til Utdanning.no. Den tredje godbiten er en wiki: Free Tools for Teachers and Professors. Det var også via denne siden jeg fant tips om blogging.

Henvendelse fra journaliststudent ...

I går fikk jeg en henvendelse fra en journaliststudent som jeg ønsker å dele med lesere. Kanskje noen har nyttige tilføyelser, motargumenter eller synspunkter som kan belyse studentens spørsmål ... eller mine svar:

Hei, jeg heter Stian og går på journalistlinja ved Norges Kreative Fagskole. I den forbindelse skal jeg skrive en artikkel om Blogging for oslostudenten.com Under artikkel researchen fant jeg veien inn på din side om blogging. Derfor har jeg sent ut en mail og ønsker svar på noen spørsmål?

Er blogging avhengighetsskapende blant studenter, eller bare en uskyldig fritidsaktivitet?
Som IKT-student (IKT i læring 05/06 HiV) ble vi tidlig i studiet introdusert for blogging. Så vidt jeg vet er jeg den eneste i kullet mitt som et resultat av dette blogget gjennom og i etterkant av studiet, og det er sikkert like mange grunner som studenter for at jeg ble alene om det.

Det finnes forskjellige typer blogger. Noen fungerer som dagbok, andre som ressurssider, og en blogg kan i utgangspunktet være alt fra dagbok til huskeliste til hva du måtte ønske. Det blir som å spørre noen om man blir avhengig av papir ... eller å skrive ... Selv er jeg ikke avhengig av huskelister, men de er til stor hjelp når jeg skal i butikken. Jeg er heller ikke avhengig av å skrive, men det er en utmerket måte å kommunisere på og jeg tror nok man liker å skrive, og liker å kommunisere om man fortsetter med blogging - men trenger altså ikke være det for å starte. Om jeg skriver på papir eller elektronisk varierer og er situasjonsbetinget. Det er selvfølgelig veldig hyggelig med respons, siden noe av målet er å skape kommunikasjon. Responsen er bonusen for investeringen kan man kanskje si. Det stimulerer selfølgelig til videre aktivitet, men jeg tror ikke det fører til noen avhengighet ...

Om det er en uskyldig fritidsaktivitet? Litt usikker på hva du mener her? Tenker du meningsløs? I så fall: Det kan det jo også sikkert være, og alt vi gjør trenger jo ikke være like meningsfylt bestandig. Det viktigste er kanskje å ikke miste balansen. Jeg tror ikke bloggen er stedet hvor man mister balansen. Tvert i mot, så er aktiviteten - blogging - og stedet - blogosfæren - selvregulerende ved at kollektivet fungerer som det kontrollerende organ.

Tror du blogging går ut over studiene?
Ja absolutt - i positiv forstand. Men igjen, det kommer ann på målet og bruksområdet. Læring i et sosiokulturelt perspektiv peker på kommunikasjon, språk og aktiviteter som de viktigste faktorer. Disse faktorer kjennetegner også bloggen. Bloggerkulturen - også kalt blogosfæren - er bloggerens nettverk i et interessefelleskap. Dette felleskapet preges av en delingskultur og demokratiske prosesser. Kunnskap knyttes ikke lenger til den enkeltes bryst, men distribueres slik at den kollektive kunnskapen økes - til felleskapets beste.

Har blogging hatt noen innvirkning på dine egne studier?
Ja - definitivt. Uten bloggen hadde jeg vært fattigere på kunnskap og mest sansynlig arbeidsledig. Dette fordi publiseringen i seg selv, og kommentering (som går noe tregt :O) både tvinger meg, og gir meg mulighet til å se ting fra flere forskjellige perspektiver. Både i forkant og i etterkant av innlegg må jeg reflektere over innholdets verdi, og dette gir aktiviteten mening og bidrar til å sikre kvaliteten - håper jeg. Det er skjerpende i forhold til å kunne utrykke seg korrekt og har på den måten noen positive ringvirkninger når det gjelder skriveferdigheter og bruk av språk. Og språket - i følge Vygotsky - føder vistnok tanken.

Kan blogging brukes til noe mer vettug enn å trykke ut private tanker og
publisere personlige snapshots fra egne opplevelser som ingen egentlig er
interessert i, eller er ikke blogging noe annet en et rop om oppmerksomhet?
Noe av dette har jeg allerede sakt litt om. Blogging er jo kanskje først og fremst personlig publisering, og det finnes sikkert like mange grunner for å blogge som det finnes mennesker bak dem. Innholdet i bloggen er vel ganske avgjørende for omfanget av kommunikasjonen. Det finnes flere måter å kommunisere på ved hjelp av medier. Jon Hoem nevner 9 mønstere i sin kommunikasjonsmodell. Det som preger en blogosfære er kollektive kommunikasjonsprosesser. Det som preger en huskeliste eller en dagbok er kanskje mer individuelt rettede kommunikasjonsprosesser. Men igjen, så avhenger det av hvem man publiserer for - hvilket publikum man skriver for - og om man åpner for respons. Kommunikasjonen kan styres av redaktøren ved valg av innstillinger for publisering og kommentering. I undervisningssammenheng peker det seg ut tre typer blogger i følge Bernajean Porter:

• læring/publisering (publisering av feks. multimodale tekster og konsum/produksjon av faglig innhold)
• interaksjon (feks diskusjonsfora, gruppearbeider etc)
• refleksjon (feks personlige tanker omkring et emne eller et problem)

Tidligere ble det meste av kunnskapen passivt konsumert, ofte dyrt betalt for i bokhandel og i tillegg styrt av grenser knyttet til tid og geografi. Nå blir kunnskap aktivt konsumert og produsert ved kommunikasjon - og det så og si helt kostnadsfritt.

Om blogging er et rop om oppmerksomhet? Hvis du ønsker å si noe om noe, ønsker å bli hørt, så er bloggen stedet å gjøre det på. Oppmerksomheten budskapet får beror på hvilken verdi innholdet har for andre tenker jeg, og innholdet avslører vel på en måte hva man ønsker oppmerksomhet omkring - det være seg person eller sak.

Hvorfor blogger egentlig Norge?
Noen blogger sikkert fordi de ønsker å forandre verden, andre for å huske hva de gjorde onsdag for 7 uker siden. Den omvendte kronologi og arkiveringen gir oversikt og kontroll. Mange blogger kanskje bare for å være en del av et felleskap, eller for å finne sin egen stemme ... Eller for å holde seg oppdatert og engasjert i interesser eller prosesser som preger samfunnsbildet og hverdagen - familien eller interessefelleskapet, lokalt og/eller globalt. Media har desverre skapt et bilde av at blogging er en dagbok, mens i realtiteten så kan den være alt du vil den skal være. Det blir som om vi skulle fortalt at papir var for å skrive brev på ... Litt trist at det ble sånn for det har nok bidratt til at blogosfærer har fått en trang fødsel her til lands ...

Hvorfor blogger du, og hva fikk deg til å starte med blogging?
Når jeg startet med blogging, var det for å lagre kunnskap og for å få kjennskap til det siden det var en del av mitt pensum. I studiet fordypet jeg meg i et emne (podcasting) som var relater til, men ikke berørte pensum direkte. Bloggen fungerte da godt som lagringsplass for kunnskapen, og den var også en sandkasse for trening av ferdigheter, og ble også dokumentasjon på de prosesser og den kompetansen jeg etterhvert satt inne med i emnet. Jeg oppdaget at kunnskapen festet seg på en annen måte enn før. Jeg hentet den og aktivt konstruerte den, i motsetning til tradisjonell undervisning hvor jeg var vant til overføring og konsum av andres produksjon. Jeg oppdaget vel at jeg ble snytt for erfaringen - den autentiske læringen. Dette er også grunnen til at jeg fortsetter - jeg lærer noe nytt hele tiden og er i et miljø hvor man villig deler kunnskap. Dette idealistiske samfunnet setter kollektivet i fokus for valg av og formidling av verdier, ikke enkeltindividet eller særinteresser. Ganske sjarmerende i vår tid, ikke sant? :O)
Blogging som kommunikasjonsmønster ligger plassert i området hvor distribusjon og informasjon kontrolleres og produseres av kollektivet. I motsatt fall kontrolleres og produseres informasjonen og distrubisjonen sentralt og er underlagt kontroll. Det som gjør blogging ekstra spennende er at ved å gi slipp på kontrollen, så vil det være duket for muligheter - mange muligheter - kreativitet og innovasjon.

All respons mottas med stor takk!
Takk for at du spurte Stian!

Er det flere som kan bidra her så legg gjerne inn kommentar!