Hvor mye forteller de karakterene vi skaper i dataspill om oss selv som personer?
Spørsmålet er utgangspunktet for en spennende artikkel om dataspill, som også har noen interessante kommentarer. Flere av spillene man får i dag, lar avatarens valg påvirke den virtuelle kontekst. Er du slem, vil det kunne utløse kriger, er du snill vil byer kunne forenes i vennskapelighet. På den måten vil vi kunne skape oss en sosial status innenfor et samfunn, som vi ellers ikke har mulighet for i det daglige virke. Hvem vil ikke ønske seg å være superhelt en times tid eller to om dagen? Vil illusjonene og de erfaringene vi høster der i så fall påvirke våre valg i hverdagens virkelige dilemmaer? Kan vi utnytte dette i undervisning? (Ja! :) Hvordan?
Virkeligheten i illusjonen er skrevet av Tor Egil Andersen på Gamer.no.
Tipset kommer fra Kenny Cr1mson Tranberg - takk! c",)
