Det hersker en del forvirring omkring strategi for videreutdanning for min del. Hvordan er ordningene lagt opp for oss lærere? Staten slår "gnist", og pøser ut penger til videreutdanning for å styrke læreres kompetanse. I første omgang høres det så fint ut. I andre omgang, later det til at midlene, som fordeles 40-40-20 (stat-kommune-søker), må tas fra andre potter som bøker o.l.
Hvem er det egentlig som skal betale de 40% i kommunen? Er det skolen selv - som skoleier, eller er det andre midler i kommunen som settes av til dette? Er det slik at staten deler ut sine 40, og hvis kommunen har råd til 40%, og søker har økonomi til 20%, så får elevene kvalitetsundervisning - og motsatt?
I så fall, er enslige mindre attraktive som lærere, fordi de har dårligere økonomi? Og hva med de som allerede holder på med en master, kan de søke om tilskudd til å dekke vikar? Hvis ikke, så er det kanskje ikke så attraktivt å ta en master ... Det er ikke så lenge siden jeg selv måtte avbryte en masterutdanning fordi den innebar å si fra seg retten til dagpenger de neste 4 år.
Hva er egentlig prisen for å kaste seg på en videreutdanning - både for den enkelte og for arbeidsplassen? Min skepsis er stor, og tilliten liten ...
mandag, mars 23, 2009
Abonner på:
Innlegg (Atom)