Facebook-debatten - Helt misforstått!

Facebook-debatten som den kalles, debatten om sosiale medier i undervisningen går varmt i en ellers så kald vinter. Arne Olav Nygård tar et oppgjør i dag og plasser diskusjonen der den i utdanningssammenheng hører hjemme - innenfor klasseledelse. Arne Krokan hang opp en bulls eye på sin blogg med innlegget: Hva er likheten mellom norske skoler og Egypt?  Hvor så professor Peder Haug kastet dartpiler (og bommet ...) helt til Sunnmøre, hvor de har en lærer som vil forby facebook, og som ikke vil være snill lengre, men som likegodt vil kvele oss alle sammen - ikke noe ukjent fenomen. Jeg la inn kommentar innlegget i Sunmørsposten: Forby facebook - i går, men den ser ut til å ha fått tekniske problemer ... Om det er kveldningsforsøk vites ikke, men mest sannsynlig ikke, vi skal da ikke bli så veldige dramatiske. Ikke hadde det gjort noe fra eller til heller tenker jeg, for debatten pågår nok først og fremst i de sosiale medier, fremfor i Sunnmørs-pressen. Men det går dart-klubben helt glipp av skal man tro, for der finnes de ikke jo ...

Utspillene mot bruk av facebook vitner om liten kunnskap om de sosiale mediene - dets begrensninger og potensial, og det skinner ganske klart gjennom at hverken Peder Haug eller Olav Myklebust har den ringeste anelse om hva de snakker om.
Kommentarene mot bruk av facebook vitner om dårlig moral, og dårlig lederskap. For oss som bruker disse verktøyene effektivt og målrettet (ja, og personlig i sosiale sammenhenger), så uteblir selve grunnlaget for diskusjonen, når man ikke kjenner til de fundamentale funksjonene et slikt verktøy har å by på. Det er rett og slett et så enkelt regnestykke, at om de hadde kjent verktøyene og tilhørt en kultur hvor man brukte disse effektivt og målrettet, så hadde de ikke kommet med slike utspill.

De som er mot facebook -eller sosiale medier generelt, kjenner disse verktøy som noe de bruker på fritiden; de sysler med morsomme filmer som de deler med venner, utveksler lenker med artigheter og prater shit sånn som vi mennesker liker å gjøre sammen - kall det bonding om du vil. De som er for, er folk som bruker verktøyet både mellom privatliv og arbeidsliv. Utfordringen er å skille mellom dine aktiviteter på arbeidsplass (her også skole) og i privatliv. Det innebærer at man har en arbeidsmoral, en god selvdisiplin - det å kunne arbeide målrettet krever disisplin, et fokus! Og det må øves opp om man ikke har den indre motivasjon som ofte selvregulerer den øvelsen det er, når man skal drive med noe man kjedes av - som f.eks. aktiviteter grunnskoleundervisning og arbeidsliv fra tid til annen rammer oss med. Da kan det nok gå slik som denne eleven beskriver i sin kommentar i artikkelen:

Facebook går så absolutt utover undervisningen, og det er så lett å falle for fristelsen å logge inn, i stedet for å høre på lærerne som aldri tar i bruk sosiale medier og forandrer litt på undervisningen.

Vi har alle et ansvar for å fokusere og å bidra til en god kultur på arbeidsplassen, og vi har en tilstedeværelsesplikt - enten det er arbeidsplass eller skole. Denne plikten krever først og fremst selvdisiplin, men den krever også tydelige mål slik at det ikke blir vanskelig eller problematisk å fokusere. For meg vil en stenging av sosiale medier gjøre det vanskeligere å utføre arbeidsoppgaver. Her er min kommentar til eleven, og til de andre, som jeg mener har oss andre helt misforstått:

Når jeg bruker facebook eller twitter på arbeidsplassen, så er det for å samarbeide med kolleger andre steder i landet innenfor samme yrket (jeg har laget meg et nettverk av kolleger, og vi har alle funnet hverandre gjennom sosiale medier eller faglige seminarer) for å løse en arbeidsoppgave, sende en lenke osv. Det er et mye mer effektivt verktøy enn mailsystemet. Jeg sitter da ikke på jobben og prater om sosiale ting med venner (da ville de ikke hatt meg som venn!) - det kalles selvdisiplin!
At noen skal ta fra meg dette gode, vil koste arbeidsplassen mye mer av tid og penger, enn om jeg ikke hadde denne muligheten. Hvis jeg kommer på en arbeidsplass hvor man stenger for sosiale medier, vil straks begynne å se meg om etter ny jobb. Jeg er et voksent menneske som ønsker frihet under ansvar. Alle har et ansvar for å lære seg selvkontoll, enten det gjelder arbeid eller fritid, gammel eller ung.


At noen ikke klarer å beherske seg, skal vel ikke gå ut over de som klarer det. Det kalles et mindretallstyrrani. Har man en hel stab som misbruker et verktøy på jobb, så har man et kulturelt og etisk problem på arbeidsplassen. Har man ledere som stenger for sosiale medier, så har man et lederproblem. Problemer bør løses der hvor de hører hjemme, de etiske i etikken, de personlige i psykologien, lederskapet i organisasjonen og de pedagogiske i pedagogikken.


Jeg har utmerkede ledere i min jobb. Det som gjør min sjef til den beste leder for meg, er hva hun en gang sa, når jeg spurte hva hun synes om bruk av sosiale medier: Hva du gjør for nå målene i dine arbeidsoppgaver er opp til deg. For meg er det viktigste at jobben blir gjort. Hvordan du velger hva som er best for deg, er helt opp til deg. Dette gir meg inspirasjon og motivasjon som arbeidstaker. Samtidig vet jeg at jeg når som helst kan komme til henne for veiledning, om jeg skulle føle meg fortapt på veien mot målet. Men at jeg mister navigasjonen mens jeg er på twitter eller facebook, det tror jeg neppe vil ikke skje. Der har jeg mange som med god ånd irettesetter meg eller gir meg en dytt på stø kurs når det er nødvendig. Og det skjer fra tid til annen. Ingen er feilfrie og alle har vi vært erfaringsfrie - digital kompetanse må læreres og erfares, og til nå er det ingen utlærte blant oss.

Jeg håper dart-klubben slutter å kaste piler, og heller tar med seg alle sine nyttige erfaringer og kunnskaper og bruker de som grunnlag for å bli kjent med hva teknologien har å by på av sine goder. Jeg håper det de da finner, går veien gjennom det konstruktive hjerterommet for utvikling av digital kompetanse: Del og bruk! 

Diskusjonen er nok langtfra over. Det er lenge til sommer, sol og varme enda, men det er da lys i mørket vaffal ... c",)