Forandring i vurderingsforskriftene

Ikke alle slikker solen som stråler over landet. Solhjell redigerer vurderingforskriftene som ble sendt ut til høring tidligere i år. Utkastet førte til en del reaksjoner i lærerstanden ogmange fikk satt ord på usikkerheten de føler, samt pekt på fraværet av tydelige retningslinjer. Marita reagerte med frustrasjonen: Snart må jeg visst kjøpe minibuss..., med underspørsmålet: Hvor langt skal jeg som lærer strekke meg for å gi en elev karakter i et fag? Flere ble hørt, og i sitt innlegg på bloggen skriver Solhjell:

(...) Eg er samd med dei. I det nye utkastet frå direktoratet er dette forsøkt balansert slik: Ny §3-3 tredje ledd:

…”Læreren skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, slik at retten eleven har etter §3-1, blir oppfylt. Eleven skal delta aktivt i opplæringa slik at læraren får grunnlag for å vurdere eleven sin kompetanse i faget. Stort fråvær eller særlege grunnar kan føre til at grunnlaget for halvårdvurdering med karakter eller standpunktkarakter manglar.” (eg har utheva det som er nytt)

Kva synst dokke om dette framlegget? Tek det innover seg kritikken som er kome, og er det tydeleg? Har du eit forslag?

Min ene reaksjon er at jeg mener læreren må kunne bestemme hva som skal være et minimum av grunnlag for vurdering. Fra et mappeperspektiv vil det si at eleven må ha alle sine obligatoriske mappeinnleveringer (her ligger kompetansemålene spredt i forskjellige oppgaver)+ frivillig arbeid levert til en frist. Om arbeidsmappen ikke er fullstendig, ja så fører det automatisk til ikke vurderingsgrunnlag. Eleven vil på den måten kunne dokumentere sin aktivitet, mens lærer dokumenterer sin veiledning - alt i digitale mapper på skolens læringsplatform.

Min andre reaksjon kommer i forhold til kommentarene. Jeg deler ikke alltid mine kollegers tolkninger eller reaksjoner, fordi jeg føler at mappevurderingen ofte imøtekommer de nye forskriftene som presenteres. Visst kan det være mangler i formuleringer, men likevel mener jeg at mitt referansegrunnlag som student i en lærerutdannelse hvor digitale mapper har vært en del av hverdagen, nok ligger nærmere departementets føringer. Det er kanskje en sammenheng der, og jeg synes også å merke at det går et skille mellom kolleger som er av den "gamle skolen", og de som kommer tilbake etter å ha vært igjennom HVE-kverna med digitale mapper i sin videreutdanning.

Det som forundrer meg ofte er at alle disse oppegående lærerne i min blogosfære og i kollegier ikke velger å bruke mappevurdering som metode. Forundring fordi den elimenerer de fleste av de problemene det pekes på og som gjentas i innlegg etter innlegg.
På den andre siden, om de ikke har stiftet bekjentskap til metoden selv gjennom en slik praksis, så er det kanskje vanskelig å se disse fordelene og koblingene mot nye føringer.

Det blir spennende å se hva Åsen skole presenterer om en stund, med deres prosjekt Vurdering for læring. De holder på å lage et system for trekke de grunnleggende ferdighetene inn i vurderingen. De har delt ferdighetene inn i nivåer og fått utarbeidet et databasesystem for dette. Det ville vært kjekt om man fikk utdelt en "Vurderingskriterier for dummies" eller en "Complete Iditiots Guide" av departementet, men det er kanskje for mye å etterspørre ...

Jeg får si som Marita: Jeg kommer til å skrive om mappevurdering til dere hører, eller til ingen gidder å høre om det, og jeg finner på noe annet å drive med...