I dag dro jeg sammen med 3 kolleger på Seminar om digitale læremiddel 2009. I følge programmet var det flere grunner til å glede seg. Som Solhjell, så setter jeg stor pris på tidligere lærere, og noen blir spesielle :) En av dem er min IKT i læring lærer fra Høgskolen i Vestfold, Tor Arne Wølner, desverre fikk jeg ikke med meg foredraget hans, men fikk en hyggelig ordveksling i en av pausene.
Andre jeg så frem til å møte var twittrere, og den eneste som dukket opp - i hvertfall som var gjennkjennelig, var sjefen sjøl, kunnskapsminister Sohjell. På litt paparazi-vis smatt jeg ut døren i det han forlot stedet, og fikk det omtalte twitter-håndtrykket - det med et ekstra trykk, samtidig fikk tillatelse til å legge ut en Podcast på bloggen her fra talen hans, for de som ønsker å høre den:
Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell
En annen interessant tale kom fra:
Ine Marie Eriksen Søreide, leder av utdanningskomiteen på Stortinget
Dagens mest underholdende, om man skal måle latterkuler fra publikum, kom fra Stein Dillevig:
"Blir man frakoblet av å være påkoblet? En utviklers blikk på det digitale læringsommet."
Stein Dillevig, fra Aschehoug, startet med å si at han har deltatt på digitale konferanser i kanskje 10 år. Han var ikke kommet for å si at pc og Internett var kommet for å bli, men for å stille en del utdypende spørsmål, og å snakke i store bokstaver. Han sa muntert, at det litt var bittert, for alltid når han talte så hadde politikerne gått hjem. "Er det faktiskt lov å be om en liten time-out, spurte han, og henviste til Miljøverndepartementetets oppfordring 7. juni 2005, til å legge bort papirbunker, pc og bekymringen, for å ta 1 times fri. Med det mente han, at når det gjelder utvikling av digitale læringsmidler, så trenger vi en time-out. Anmodningen gikk til Solhjell og Kunnskapsdepartementet.
Grunnene for time-out var flere: Han pekte på at pc'n var først og frest skapt for matematiske beregninger og lagring, for deling av hemmlige militær informasjon, og ikke skapt for læring. Utviklingen har imidlertid ført til at Internett i dag er et tekstmedium. Han hevdet at mange i dag overser forlagenes kompetanse på tekst, og om denne kompetansen utelates, så vil man i dag ikke ane hvilke konsekvenser dette vil få frem i tid. Om man søker på nett, vil man finne mange skrivetips, mange gode. Kanskje mest av alt, pekte han på problemer med at tekst som var lengre enn selve skjermbilde, ofte ble skrevet ut, og om knappen da for utskrift manglet, ville forlaget ofte få sinte mail fra forbrukere. Videoer og animasjoner ville man jo gå glipp av, slik at man i utgangspunktet like godt kunne brukt en bok.
Det er visst ikke så enkelt som at man bare kan legge ut en bokside på nett. Lesbarhet er det viktigste et forlag jobber med. I det øyeblikket man hopper i teksten, så får man logiske brister i forståelsen, man kobles av sier Dillevig. Dette er det ingen som snakker om i dag! Han presiserte at man må bruke tid på å utvikle kompetansen på dette området. Når man leser på nett, sier han, så scanner man tekst i mye større grad enn når man leser en bok, og går dermed glipp av fordypningen. Man må bruke den tiden det tar for å skape forståelsen.
Tid, var han også innom. Han poengterte at deling tar tid. Og hvem kan vel ikke skrive under på det? Alle som deler vet det. Men om man også bruker, så vet man at den tiden er spares fort inn. Det glemte han ta med ... Det har seg nemlig ofte slik, at om man deler en ting, så får man ofte i overflod tilbake. Det er selve drifkraften bak delingskulturen, og det må oppleves ... fremfor å lese seg til det i en bok.
Det var ikke vanskelig å forstå at Dillevig jobber for forlag. Hans harselering med sms-språk, twitter-språk, lærere på Facebook som legger til elever osv. ble til tider underholdende (for de med pc-vegring spesielt kanskje :). Han kom med flere kritiske synspunkter som absolutt kan være verdt refleksjon. Dessverre snakket han fryktlig fort, og akustikken i rommet ga heller ikke de beste opptak, slik at mine "digitale notater" ble mer eller mindre ubrukelige i forhold til å gjenkalle innholdet. Men fortvil ikk, dette er helt sikkert ikke det siste innlegget fra denne karen tipper jeg.
Det som virkelig var en ut av kroppen opplevelse - om man kan kalle det det, var at det ikke var tilgang på nett!!! Er det mulig?
Ja, det er vel kanskje nettopp det, når en digital konferanse arrangeres av forlagsforeningen.
Det som er helt sikkert i så måte, er at man ikke blir videre påkoblet av å være frakoblet. Jeg savnet virkelig den interaktive delen i det å høre på et foredrag. Vanligvis samler jeg lenker og informasjon fra navn som dukker opp underveis ved å søke meg frem på stikkord, titler etc. Slikt ble det ikke noe av denne gang, og det hele ble, til sammenligning med andre konferanser/seminarer, en litt statisk og i ettertid en slags fraværende opplevelse, med unntak av de digitale spor jeg fikk med meg av en ok kvalitet.
c",)
