Web 2.0 er ikke en ting, det er tilstand - nærmere bestemt en revolusjon. Denne posten er en oppfølging av en kommentar på Mitt hJØRNe av Web'en , hvor jeg reflekterer over hva et Web 2.0 verktøy bør inneholde. Som de fleste vet er ofte verktøyet halve jobben, og som lærer kan det være nyttig å ha noe konkret å forholde seg til i en Web 2.0-jungel.
Det som kjennetegner Web 2.0 verktøyet - kort sakt - er at brukeren har mulighet for:
- innholdsproduksjon
- kommunikasjon
- deling
- at teksteditor har et godt brukergrensesnitt (ikoner/layout som kommuniserer godt med brukeren)
- at det er mulighet for lagring av innhold både sentralt og lokalt (online og harddisk)
- at det er mulighet for kontroll av distrubusjonen og kommunikasjonen (altså publisering og kommentarfunksjoner f.eks.)
- at programmet støtter multimediefunksjoner (tekst, lyd og bilde)
Når det gjelder kommunikasjon, er det viktig med:
- kommentarfunksjon
- chat/voice chat (som f.eks. skype, msn, yackpack etc.)
- RSS (Real Simpel Syndication)
- mulighet for tagging (folksonomi)
Når det gjelder deling, se etter:
- om programmet generer egen url (lenke) til innholdet som er produsert (slik at man kan lenke til det eksakte innholdet ved bruk av hyperlenking)
- om programmet generer en embed kode for integrering i andre applikasjoner (som f.eks. at man kan legge inn en film fra YouTube på bloggen sin)
- om det finnes mulighet for å remikse innholdet
- RSS (for distrubusjon av innhold)
Forslag til tilføyelser - kommenter:
