Min forespørsel (sendt tidligere i høst) til IT-avdelingen om å få åpnet porter til Quest Atlantis - med omtale i tidligere blogspost ble besvart i går. Ikke uventet ble det negativt. Det er skuffende, fordi det er mange skoler rundt om i verden som bruker QA, og det ville slik sett hvert et godt utgangspunkt for læring innenfor språk og samfunnsfag. Selv hadde jeg tidlig i høst fått et hint om at samfunnsfag ville et av fagene jeg ville få vikariat i etter jul - og så skjedde.
Svaret var som følger:
Vi har nå endelig drøftet dette, og uten at det er mange flere som er med på dette er svaret fra IT nei.I etterkant ba jeg om begrunnelse for en slik beslutning, og fikk til svar:
Sikkerhet.Mitt spørsmål ble da: Reduseres sikkerhetsrisikoen når antallet brukere øker? - hvor svaret ble:
Blir det mange nok brukere på dette, slik at dette blir en del av flere sin undervisning, vil det selvfølgelig vli vurdert på nytt.Det er trist at IT-avdelinger får legge føringer for læreres undervisning på denne måten. Jeg kunne ha kastet meg rundt og reist omkring til kommunens barneskoler og egen skole, med holde foredrag og prøve å overtale andre lærere til å bli med. Men for å være helt ærlig, så føler jeg på nåværende tidspunkt ingen inspirasjon til å gjøre det (også fordi jeg ikke har mulighet for å planlegge fremover). Jeg oppfordrer de som har mulighet til det, til å ta et oppgjør med en slik ukultur for læring, som hindrer oss pedager i gjøre jobben vår! Vår IT-avdeling gjør mye bra for oss, og server oss på en god måte i hverdagen, men det er innenfor husets vegger - og jeg vil ut! Slipp oss fri!
Hvis jeg skal holde foredrag eller kurs for flere skoler i håp om at noen har lyst å samarbeide med meg (jeg ønsket å samarbeide med lærere i andre land!), for hver eneste gang jeg ønsker å gjøre noe utenfor veggene med en elevgruppe, så er det nettopp sånt som får meg til å ønske meg bort fra jobben min om noen skulle lure på hva som bidrar til lærerflukt? (Ikke ment som trussel - kun som en opplysning jeg verker etter å dele med noen). Jeg har brukt en stor del av fritiden min på å kurse meg i bruk av programvaren. Kurset i seg selv krevde at jeg fant en lærer til fra Norge slik at vi var minst to sammen om kursingen. Jeg fant heldigvis en - Moldeklev fra Bergen (bless him, det var slik vi ble kjent :).
Det føles så bittert å måtte jobbe med pedagogiske håndjern, jeg trives så dårlig med det, rett og slett fordi jeg ikke føler at jeg gjør noe galt - heller tvert i mot!
