David Warlick's post om datteren som snart skal ut i læreryrket etter fire års utdannelse, kvier seg. Og det ikke frykten for å face elevene eller klasserommet, men usikkerheten omkring hvordan hun skal presentere innholdet for elevene.
Jeg kjenner godt igjen forhistorien, situasjonen og frustrasjonen. Velkommen tilbake til fortiden ... Jeg befinner meg heldigvis nå på en skole hvor det meste jeg trenger er tilgjengelig, om enn litt kronglete, så er mulighetene der. Hva kan vi gjøre for deg, for å imøtekomme dine behov? var spørsmålet jeg fikk av skolens IKT-pedagog her forleden. Denne holdningen er ikke hverdagskost i det langstrakte skoleland vil jeg tro? Er det rart jeg trives! Slik dyrkes en millennial teacher frem!
I dag rullet jeg trallene med meg omkring i korridorene og første møte med nye elever, nytt fag og nytt klasserom. Utstyret må jeg hente i to omganger, prosjektortralle og klassesett med laptopper - i reparasjonstider og for øyeblikket: 7 stk! Men når det er sakt, prosjektorer for hvert klassrom er et mål for året som kommer (JIPPI!)), og flere lærere utstyres med nye laptopper, og da drypper noen forhåpentligvis brukbare ned på trallen til elevene får man tro.
Det oppstår selvfølgelig kø i en slik situasjon, både på den ene og den andre måten, noe som endte med hvalfarting til mediateket (som foresten er godt driftet). Og i det vi pakket sammen timen, kabler og kunnskap, så kom en millennial-elev med et godt tips:
- Skriv på ukeplanen at vi skal ta med oss laptoppene våre, over halvparten har en de kan ta med!
- Men hvorfor har dere de ikke med da? - spurte jeg.
- Vi gidder jo ikke drasse på dem hvis vi ikke vet vi skal bruke dem ...
- Ja, nei ... selvfølgelig ... God ide - takk!
(Blir spennende å se c",)
