Killer application?

David Warlick har et ønske om at det i løpet av 2009 vil bli utviklet en Killer application - et mappeverktøy som har følgende elementer i seg. Han skriver:

Here are a few features that would excite me:

• It won’t be just a digital folder. The killer eportfolio app will be about much more than assessment.
• It will be used all year long, not just at assessment time at the end of the year.
• It will be a work platform, not just an archive for assessment.
• It will have elements of social networking, featuring personal profiles and a variety of communication devices, such as blogging, micro-blogging, discussion forums, and commenting.
• It will easily and invitingly accept multimedia products.
• All products will be critiqueable with commenting or threaded discussion, by educators, fellow students, and the verifiable community.
• It will also have components of a course management system. There will be curriculum structures within the platform so that work can be aligned, at least implicitly, with instructional objectives.
• There will be a facility to critique work based beyond mere foundational standards. Work will also be judged on inventiveness, collaboration, quality of communication, compellingness, value to an authentic audience.
• “Standards” will play a minimal roll in this product.
• It will facility portability, so that students can carry their portfolios with them to the next grade and/or as a standalone product on CD or other networked platform.
• It will not merely be classroom-friendly. It will be user-friendly, regardless of the location of the learning.
• Students will want to spend time here. They will have a strong voice and hand in what it looks like and how it operates.
• Students will be able to enter products that are not necessarily curriculum related, such as personal video and machinima creations, art work, game scores, business ventures, and products of personal and passionate interest.
• The work will belong to the students.
• Students, teachers, and parents will participate in selecting the work that is assessed.
• Assessment will be school-based, government-based, and community-based.
• It will preferably be open source, but not necessarily so.
• The social aspects will be reasonably open. Students (and teachers) will be able to collaborate across classroom and school (and even national) boundaries.
• Assessment will be based on content, quality & compellingness of the communication, and value.
• All learning products will include an element of reflection by its producer.
• It will become the talk of the town.

La oss håpe den kommer ...

Forandring i vurderingsforskriftene

Ikke alle slikker solen som stråler over landet. Solhjell redigerer vurderingforskriftene som ble sendt ut til høring tidligere i år. Utkastet førte til en del reaksjoner i lærerstanden ogmange fikk satt ord på usikkerheten de føler, samt pekt på fraværet av tydelige retningslinjer. Marita reagerte med frustrasjonen: Snart må jeg visst kjøpe minibuss..., med underspørsmålet: Hvor langt skal jeg som lærer strekke meg for å gi en elev karakter i et fag? Flere ble hørt, og i sitt innlegg på bloggen skriver Solhjell:

(...) Eg er samd med dei. I det nye utkastet frå direktoratet er dette forsøkt balansert slik: Ny §3-3 tredje ledd:

…”Læreren skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, slik at retten eleven har etter §3-1, blir oppfylt. Eleven skal delta aktivt i opplæringa slik at læraren får grunnlag for å vurdere eleven sin kompetanse i faget. Stort fråvær eller særlege grunnar kan føre til at grunnlaget for halvårdvurdering med karakter eller standpunktkarakter manglar.” (eg har utheva det som er nytt)

Kva synst dokke om dette framlegget? Tek det innover seg kritikken som er kome, og er det tydeleg? Har du eit forslag?

Min ene reaksjon er at jeg mener læreren må kunne bestemme hva som skal være et minimum av grunnlag for vurdering. Fra et mappeperspektiv vil det si at eleven må ha alle sine obligatoriske mappeinnleveringer (her ligger kompetansemålene spredt i forskjellige oppgaver)+ frivillig arbeid levert til en frist. Om arbeidsmappen ikke er fullstendig, ja så fører det automatisk til ikke vurderingsgrunnlag. Eleven vil på den måten kunne dokumentere sin aktivitet, mens lærer dokumenterer sin veiledning - alt i digitale mapper på skolens læringsplatform.

Min andre reaksjon kommer i forhold til kommentarene. Jeg deler ikke alltid mine kollegers tolkninger eller reaksjoner, fordi jeg føler at mappevurderingen ofte imøtekommer de nye forskriftene som presenteres. Visst kan det være mangler i formuleringer, men likevel mener jeg at mitt referansegrunnlag som student i en lærerutdannelse hvor digitale mapper har vært en del av hverdagen, nok ligger nærmere departementets føringer. Det er kanskje en sammenheng der, og jeg synes også å merke at det går et skille mellom kolleger som er av den "gamle skolen", og de som kommer tilbake etter å ha vært igjennom HVE-kverna med digitale mapper i sin videreutdanning.

Det som forundrer meg ofte er at alle disse oppegående lærerne i min blogosfære og i kollegier ikke velger å bruke mappevurdering som metode. Forundring fordi den elimenerer de fleste av de problemene det pekes på og som gjentas i innlegg etter innlegg.
På den andre siden, om de ikke har stiftet bekjentskap til metoden selv gjennom en slik praksis, så er det kanskje vanskelig å se disse fordelene og koblingene mot nye føringer.

Det blir spennende å se hva Åsen skole presenterer om en stund, med deres prosjekt Vurdering for læring. De holder på å lage et system for trekke de grunnleggende ferdighetene inn i vurderingen. De har delt ferdighetene inn i nivåer og fått utarbeidet et databasesystem for dette. Det ville vært kjekt om man fikk utdelt en "Vurderingskriterier for dummies" eller en "Complete Iditiots Guide" av departementet, men det er kanskje for mye å etterspørre ...

Jeg får si som Marita: Jeg kommer til å skrive om mappevurdering til dere hører, eller til ingen gidder å høre om det, og jeg finner på noe annet å drive med...

Mappevurdering med rubrikker

Mappevurderingen i RLE og Samfunnsfag på 9. trinn nærmer seg sluttfasen, og innebærer en god del action for både lærer (meg) og elevene i de to klassene nå som tempraturen stiger både inne og ute.

Denne uken er det ferdigstillelse av arbeidsmappen i Samfunnsfag, og det blir spennende å se hvor mange som blir ferdige med sitt andreutkast + refleksjonstekst i de 5 mappene. Produktene i mappene varierer: Faktaspørsmål (en myk start i forbindelse med innføringen av mappevurdering som er helt nytt for elevene), 2 prøver, 1 gruppearbeid og 1 fordypningsoppgave. Kravene for ukene som kommer er som følger:

Arbeidsmappe: selve grunnlaget for vurdering i faget. De som ikke imøtekommer arbeidsmappekravet vil få et brev neste uke til hjemmet, hvor det varsles om manglende grunnlag for karakter i faget. Jeg har laget en rubrikkvurderingen for arbeidsmappen, som jeg håper vil motivere elevene til innsatts:
Vurdering av arbeidsmappe

Publish at Scribd or explore others: Homework School Work vurdering arbeidsmap

I tillegg til denne følger også en påminnelse over læringsmålene og hvordan en refleksjonstekst kan skrives.

Presentasjonsmappe: Denne får elevene delt ut når arbeidsmappen er levert, så det ikke blir for mye å forholde seg til på en gang. Lærer velger ut 1 produkt (gruppearbeid) og eleven velger 1 produkt (individuell). Denne mappen (i motsetning til kanskje vanlig praksis kanskje hvor arbeidsmappen er utgangspunkt) er utgangspunktet, eller vil styre den muntlige samtalen. Dette har jeg gjort for å begrense omfanget av det muntlige pensumet - en slags fordeling for at de ikke skal drukne i arbeid. I gruppearbeidet (som var: Fiske, Jorbruk og Skogbruk - kollektivt arbeid) vil jeg stille spørsmål fra de to områdene som medelever skrev om, mens de selv vil kunne snakke fritt om den de selv utformet.
PRESENTASJONMAPPEKRAV SAMF

Publish at Scribd or explore others: Study Guides, Notes, School Work assessment rubric

Muntlig presentasjon: Av de gjenstående produktene (3 i samfunnsfag og 2 i RLE) vil eleven kunne velge en som presenteres muntlig for lærer/medelever, og de resterende 2 i SF og 1 RLE, vil være gjenstand for muntlig høring. I den muntlige høringen vil fagstoffet vi har gjennomgått være utgangspunktet.

Jeg har tenkt å lage et sett med med spørsmål fra læringsmålene i gruppeoppgaven som vi kan snakke omkring. Hvis eleven gjør det godt på gruppeoppgaven og det gjenstående tema, utvider jeg med spørsmål fra flere mapppers læringsmål. På denne måten håper jeg å kunne utfordre, dokumentere og dekke pensumet, samtidig som jeg imøtekommer vurderingsforskriftene om underveisvurdering (å måle kompetanse slik den er når karakteren settes ... ).

Utfordringen: er å få tid nok til muntlige samtaler. Jeg ser ikke bort fra at jeg må bruke av min for- og etterarbeidstid på muntlig (elevenes RLE/UV-timer, som egentlig skal ledes av en annen lærer ). I de timene kan jeg ta med elever ut på mediateket, og la de andre jobbe med mapper/annet. Hvis alt går etter planen, så er det en mulighet - i SF hvertfall. Jeg har tatt høyde for at eksamen for 10. klasse ville stjele timer fra oss, og på toppen av det har vi mistet noen fredager (som består av 1 time RLE og 2 timer SF). Kontaktlærere har en forkjærlighet for å ta fredager til ekskursjoner later det til. I tillegg har kontaktlærere også mistet timer i forbindelse med andre aktiviteter (f.eks. Den kulturelle skolesekken), så de 4 timene jeg hadde planlagt fra RLE/UV-timer i hvert av fagene (en lokal organisering for å få årstimer til å gå opp), må jeg kanskje se langt etter - i RLE hvertfall har jeg forstått. Jeg har fått en av disse til prøve denne uken - heldigvis. Vi får se hvordan det bakker i vei for elevene. De skriker om seg over store arbeidsmender om dagen, og gjør selvfølgelig alt i siste liten, selv om de har blitt varslet ukevis i forkant, med påminnelser og atter påminnelser.

Refleksjoner: Nå holder elevene på å legge inn sine 2. utkast i mapper. I etterkant ser jeg at vi nok med fordel kunne laget disse mappene tidligere. Til å begynne med følte jeg ikke de var klare for å lage seg denne arbeidsmappen. De hadde nok med å finne frem til Innleveringsmappen, å og å laste opp dokumenter. Det skorter på digital kompetanse hos mange. I forrige økt lærte jeg elevene hvordan de skulle lage hyperlenke i tekster, selv om noen nok kan det fra før, så er det svært få som benytter seg av det i praksis.

Rubrikkvurdering i mappevurdering: I de siste mappekravene har vi benyttet rubrikkvurdering. Elevene får utdelt rubrikkene i forkant, har vært med og utformet noen punkter, blitt kjent med, og vet dermed nøyaktig hva som forventes. Den siste fordypningsoppgaven Land i Europa, var både detaljert i forhold til innholdet og generell (sjangerkrav). Jeg har fått gode tilbakemeldinger fra elevene om at de liker dette. De som vanligvis jobber hardt for å nå mål, gjør det faktisk bedre nå, og kommer smilende og takker for sine karakterer (noe jeg forteller dem at de kan takke seg selv for :). Mitt problem er at jeg har utarbeidet disse rubrikkene mer eller mindre helt på egenhånd. Jeg har lest en del amerikanske (Rubistar og iRubric), og fått en slag feeling med hva som kan egne seg, men er en skikkelig newbie som hopper i det. Jeg har fått boken til Henning Fjørtoft, som jeg gleder meg til å studere. Akkurat nå leser jeg den på sengen (og ble veldig glad når jeg så ordet mappevurdering der :) - noe annet får jeg ikke tid til. Venter spent på å se siden hvor det står om alle feilene jeg har gjort, det kommer nok ... Jeg føler meg litt på gyngende grunn, men er likevel glad jeg har begynt på denne prosessen. Det verste som kan skje er kanskje at jeg gjør noen feil jeg lærer av, så lenge elevene er mer fornøyde enn før ... Her er siste eksempel, om det er til etterfølgelse vil jeg komme tilbake til senere, når Fjørtofts er fortært. I mellomtiden lever jeg lykkelig uvitende om alle mine feil c",)
Vurderingskriterier m5 Land i Europa

Publish at Scribd or explore others: land rubrics

Regjeringen vurderer å kutte eksamen

En av mine kolleger hadde vanskelig for ta ordene i sin min munn, men med et smil iblandet noen grøss, fikk han hostet opp at regjeringen vurderer å ta i bruk mappevurdering.
c",)

Hvorfor mappevurdering?

Artikkelen Flere puter under armene skildrer noen læreres syn på hvordan retten til å bli vurdert svekker undervisningen og dannelsen i norsk skole. Jeg har kanskje ikke nok erfaring til å kunne uttale meg om saken, men ønsker likevel og dele noen tanker (som er litt på siden av saken siden den dreier som innføring av lovfestet rett til vurdering, men likevel relevante fordi nye forskrifter krever andre metoder). Tankene deler jeg ofte med kolleger når deres frustrasjoner kommer til utrykk, men deres entusiasme for mine løsninger uteblir - desverre.

Jeg bestreber meg i disse dager på å gjennomføre mappevurdering i de to fagene jeg vikarierer i. Det enkle svaret på hvorfor, er rett slett at de nye forskriftene som tvinger lærere til å forandre sin tradisjonelle praksis (den som måler gjennomsnitt i faget). Mappevurdering er, eneste metode jeg kjenner, for å kunne imøtekomme kravene slik de er i dag - og slik det later til å bli fremover. En lærer sier følgende i artikkelen:

Et av momentene i forslaget er at elevenes lovfestede rett til å bli vurdert blir styrket. Ansvaret for at retten overholdes vil ene og alene bli liggende hos læreren, som vil være forpliktet til å «skaffe vurderingsgrunnlag». Altså kan det bli lærerens ansvar at elevene møter til prøve, leverer inn oppgavene i tide eller er generelt til stede.

I tradisjonell undervisning, vil dette være et mareritt som beskrevet av en annen:

– Da jeg kom tilbake var det én av fem grupper som kunne fremføre, og dokumentene som skulle innleveres var ikke levert. Jeg har ingen sanksjonsmuligheter overfor dem som ikke møter opp, så jeg måtte gi en utsettelse. Men ingen møtte opp da heller. Da måtte jeg formulere en skriftlig oppgave isteden, med ny tidsfrist. Jeg sjekket nå nettopp. Jeg har fått to svar, og fristen gikk ut i forrige uke. Nå må jeg sende ut nok en frist, og dette er noe vi skulle vært ferdig med for fem uker siden. Skal jeg måtte gå på døren deres og ringe på, for å skaffe vurderingsgrunnlaget jeg er forpliktet til å innhente? spør han.

Selv har jeg en ganske lik situasjon i forhold til Mappeinnlevering 2 i et av fagene mine, som er et gruppearbeid med muntlig presentasjon, skriftlig vurderinga av produkt, og prosess (logg). Der forsvant hele klassen på tur når vi skulle ha muntlig presentasjon av de 4 føste gruppene som var halve klassen, ved neste time var det flere elever som ikke var klare enda de hadde fått en uke ekstra forberedelse pga. turen. Noen med foreldres velsignelse, og med gode grunner for fritak der og da (noe som også selvfølgelig vil prege en planlagt gruppefremførelsen).

Løsningen blir derfor at vi i timene fremover starter med en 10 min. presentasjon for de som er klare for å fremføre, enten det nå er en eller flere grupper. Resten av timen går etter planen, med de avbrytelser vi er vant til, enten det er fra ledelse, kolleger, elever, foreldre eller andre arrangementer som booker om på datalabber eller hva det måtte være.

Dato for innlevering av mappe (fremføring, presentasjon, produkt) er satt med ikke alt for lang frist, slik at læringstrykket holdes oppe. De elever som har mer enn en manglende innlevering får ikke meg på døren, men et varsel til heimen via e-post/brev om manglende grunnlag for vurdering i faget ,og en forklaring på vurderingskriterier for mappevurdering som metode.
Flere har fått, og flere vil det sikkert bli ...

I den andre klassen min, har vi hatt en kapittelprøve som mappeinnlevering 2, hvor ganske mange elever var borte. Noe av grunnen til fraværet var at prøven lå på fredagen før vinterferie (man lærer så lenge man er lærer :). I tradisjonell undervisning, med en vurdering hvor gjennomsnittskarakteren (standpunkt) teller, ville jeg som lærer fått et problem som beskrevet - med:

rett til å ta prøver og innleveringer igjen og igjen, hvis de unnlater å møte opp.

I mappevurdering opplever jeg ikke dette som mitt problem, men mer som elevens problem. Hvorfor? Fordi:

Standpunktvurdering skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutningen av opplæringen (§§ 3-3, 4-4 i forskrift til opplæringslova og privatskolelova).

Standpunktkarakteren skal ikke være noe ”gjennomsnitt” av tidligere terminkarakterer eller prøvekarakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes (§§ 3-7, 4-6, 4-7 i forskrift til opplæringslova).

Uansett om elevene får karakter på denne prøven, som de på tradisjonelt vis tar uten å kjenne detaljene på forhånd, så vil jeg ikke kunne bruke denne til å sette endelig karakter. Om de elevene som var borte tar en "åpen prøve-prøve" (hvor de vet spørsmålene på forhånd) , i etterkant er helt greit for meg, så lenge jeg kan dokumentere at de har fått mulighet til å ha blitt vurdert av medelever eller meg, med en veiledene kommentar på hva som kan forbedres. De kan enten ta den i en arbeidstime, eller de kan ta den hjemmefra. Det innebæer igjen en organisering fra min side, som tillater nettopp dette. I praksis er det: innleveringsmapper, fronterprøver, eller at jeg skanner skriftlige arbeider på kopimaskinen, og legger dette inn for eleven.

Det er også helt greit om de tar prøven 20 ganger, det synes jeg er flott, da får de øvd seg mye på det som er viktig - kanskje husker de det bedre (det er jo det tradisjonelle prøver ofte handler om - det å teste hukommelsen til elevene ...) når terminslutt kommer. Det er forøvrig bare den første gjennomførte hvor elevene får karakter fra meg. De har okkesom mulighet til å forbedre den (og alle andre mapper) helt frem til slutten av mai, når arbeidsmappen skal være ferdig. På denne måten kan de dra på så mange hytteturer og tannlege besøk de orker og føler de har tid til.

Det som ikke er greit, er om noen ikke deltar i det hele tatt, og så lenge jeg bruker digitale verktøy for å håndtere og organisere mappen blir det overkommelig å holde styr på mener jeg. Jeg er kun pålagt å gi karakter ved sluttvurdering - altså på slutten av året, og å sende varsel til hjemmet om det ikke er grunnlag for vurdering i faget, samt underveisvurdering på produkter. Ingen produkter = ingen underveisvurdering. Det sier seg selv.

Utfordringen blir å få alle elevene - i samarbeid med hjemmet - til å levere inn alle mappeprodukter, slik at denne kan brukes som et utgangspunkt for muntlig samtale (hvor eleven presenter et selvvalgt produkt, og jeg stiller spørsmål fra pensum).

Jeg ser helt klart for meg, at denne arbeidsformen kan innvitere til skippertakmentalitet, noe som ikke tjener dannelsesaspektet. Likevel, manglende innleveringer vil også kunne føre til nedsatt ordenskarakter, noe de fleste elevene er opptatt av å unngå.

Jeg forstår også at mange lærere heller lener seg mot en tradisjonell undervisning fordi den gir en bedre oversikt, og man slipper å tenke nytt. Man kan hvile på innkjørte rutiner og gamle kriterier. Noen mener mappevurdering gir en større arbeidsmengde. Det tror jeg handler om organisering. Man kan ikke organisere som før, men må finne nye veier mot målet. Er man flere lærere som samarbeider, jo lettere vil arbeidsmengden bli for den enkelte, derfor er mappevurdering tungt å gjøre alene.

Jeg har i en pågående mappeinnlevering et tverrfaglig samarbeid med norsklærer i en av klassene. Elevene skal velge en fordypningsoppgave i RLE, samt velge en sjanger i norskfaget (hvor de har gjennomgått flere sjangertyper gjennom året). Elevvurdering og elevmedvirning kan også bidra til å lette arbeidsbyrden, samtidig som læringsutbytte øker.

Mappevurdering er kanskje ikke den optimale metoden. Det blir spennende å se om jeg får det til. Går det helt i vasken, får jeg trøste meg at den tradisjonelle formen med gjennomsnittsvurdering heller ikke holder mål. Om noen har andre vurderingsmetoder de gjennomfører på, så er jeg veldig - mer - enn interessert i å høre om det.

By the way:
Mine planer om å rocke RLE-timen funka helt utmerket. Elevene skrek etter mer, mer og mer, og kolleger takket for en flott og inspirerende time. Jeg går derfor på med krom hals, litt mer sikker på meg selv enn før når det gjelder undervisnings-, arbeids- og vurderingsmetodene jeg velger, på tross av at flertallet omkring meg fnyser. De gjør det kanskje av en grunn, det vil være dumt å underkjenne et stort kollegies erfaringer og meninger, derfor gjør jeg heller ikke det. Men jeg blir frustrert over hvor lite endringsvilje som finnes. Sikkert også det med rette, noen har vel endret seg ihjel gjennom mange reformer. Likevel:

Ny som lærer - stort pågangsmot og stor i kjæften - straffen er vel nær. No pain - no gain!
c",)