Billett merk: Ensom!

Her er stille om dagen. Jeg fordøyer praksissjokket... tror jeg... Etter snart to måneders fartstid som IKT lærer på IKT valgfag - VK II, og som IKT-lærer og miljøarbeider i fengselsundervisning er det mange inntrykk som skal fortæres. Jeg har jo hørt om sjokket, og er sånn sett glad hvis jeg er i rute. Alikevel, det største sjokket av alle, var ikke mitt eget, men jeg ser klart hvordan det kan bli slik. Noen ganger kommer støtet fra den kanten du minst av alt venter det ... Det er en måned siden denne kom via telefonen, og jeg har enda ikke klart å forene meg med tanken, eller klart å fordøye den helt:

En av mine aller nærmeste medstudenter har nylig sakt opp sin stilling som kontaktlærer for femteklasse, etter veldig kort tid. Vedkommende har nå gått tilbake til lagerjobben! Han var en av de dyktigste i kullet vårt, med toppkarakterer i de fleste fag. En bedre kollega og et bedre forbilde skal du lete lenge etter. Det er et stort tap for skolen. Grunnen til oppsigelsen?
Ensomhet! Her er hans ord: "Når dagen var slutt så satt jeg der alene, alle de andre gikk hjem til seg, og jeg ble sittende tilbake og måtte finne nye opplegg hver dag, uten erfaring og uten støtte fra kolleger eller ledelse... Jeg husker siste praksisperioden fjerde studieår, hvor en av våre praksislærere sa følgende: Å være lærer er en ensom jobb. - Men jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd det skulle bli så ensomt! Jeg orket det ikke mer"

På min skole, er jeg eneste IKT-lærer, og jeg har så smått begynt å føle ensomheten på kroppen. Jeg trives med eleven, har imøtekommende kolleger på driftsiden som jeg selvfølgelig ikke hadde klart meg uten, og jeg har masse hyggelige kolleger - akkurat som min venn. Det er ikke det det står på ... Det skorter på faglig inspirasjon, på tilhørighet, på kvalitetssikring og trygghet på at du styrer skuta i riktig retning etc. Så derfor folkens denne billett merk'n:

Skulle du være IKT-valgfag lærer i vidergående skole, ensom svevende i din egen boble eller blogosfære :O), Please! - ta kontakt! Hvorfor ikke være en støtte og ressurs for hverandre? jeatr@online.no Send meg et plaster, jeg vil ikke dø!