Når jeg så fikk kommentaren til Leif i dag, lurte jeg på hvor i all verden den posten hadde blitt av ... Det skulle vise seg at den lå i brakk på en blogg som ikke er lenket opp med de andre Diginalet sidene. Så prøvde jeg å publisere på nytt da. Det samme skjedde igjen. Bloggen - som nå er slettet, og som var oppretet i forbindelse med eksperimentering, het: http://ikt-diginalet-eksempel.blogspot.com I innstillingene på Google Docs, var posten adressert til Diginalet - http://ikt-diginalet.blogspot.com/ Dette skulle jeg gjerne fått en forklaring på ... Noen som vet råd?
Ellers så skriver Leif Harboe at han har to klasser, en med bærbare pc'er og en uten, og at han da føler seg fratatt sitt verktøy og at det kan være frustrerende. Etter å ha vært student i 4 år med daglig bruk av pc som verktøy, og til å gå ut som nyutdanna lærer, og inn i klasserommet hvor bruk av data så og si ikke eksisterer så deler jeg hans frustrasjon. Det føles noen ganger som å ta noen skritt tilbake for å komme seg fremover - prøv, det er frustrerende :O)
Vi sliter med elevers motivasjon i skolen - generelt. Og man kan jo spørre seg om det er så rart? Verktøyet er halve jobben sa vi gutta på gølvet i skipsindustrien (Er faktisk platearbeider og sveisekontrollør av yrke, og jeg ble ved avstemmning kvalifisert til å bli kalt en av gutta og er stolt av det :O). Ungene i dag bruker digitale verkøtøy som proteser, jeg bruker de som proteser. Å gå inn i skolebygningen, bak veggene innebærer for mange unge det samme som å kappe av dem lemmene - eller å kneble sanseapparatet dems. Jeg tiller meg solidarisk til Leif Harbo's kommentar, og deler hans frustrasjon i det amputerte klasserommet. Noen flere? Noen kreative løsninger?
I kveld skal jeg på et foreldremøte hvor undommers bruk av internett står på dagsorden. Det gleder jeg meg til, og kommer kanskje tilbake med en kommentar derifra ...
Så lenge, noen kommentarer på Google Docs:
Fordeler:
Ulemper:
|
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar