Web 2.0 er ikke en ting, det er tilstand - nærmere bestemt en revolusjon. Denne posten er en oppfølging av en kommentar på Mitt hJØRNe av Web'en , hvor jeg reflekterer over hva et Web 2.0 verktøy bør inneholde. Som de fleste vet er ofte verktøyet halve jobben, og som lærer kan det være nyttig å ha noe konkret å forholde seg til i en Web 2.0-jungel.
Det som kjennetegner Web 2.0 verktøyet - kort sakt - er at brukeren har mulighet for:
- innholdsproduksjon
- kommunikasjon
- deling
- at teksteditor har et godt brukergrensesnitt (ikoner/layout som kommuniserer godt med brukeren)
- at det er mulighet for lagring av innhold både sentralt og lokalt (online og harddisk)
- at det er mulighet for kontroll av distrubusjonen og kommunikasjonen (altså publisering og kommentarfunksjoner f.eks.)
- at programmet støtter multimediefunksjoner (tekst, lyd og bilde)
Når det gjelder kommunikasjon, er det viktig med:
- kommentarfunksjon
- chat/voice chat (som f.eks. skype, msn, yackpack etc.)
- RSS (Real Simpel Syndication)
- mulighet for tagging (folksonomi)
Når det gjelder deling, se etter:
- om programmet generer egen url (lenke) til innholdet som er produsert (slik at man kan lenke til det eksakte innholdet ved bruk av hyperlenking)
- om programmet generer en embed kode for integrering i andre applikasjoner (som f.eks. at man kan legge inn en film fra YouTube på bloggen sin)
- om det finnes mulighet for å remikse innholdet
- RSS (for distrubusjon av innhold)
Forslag til tilføyelser - kommenter:
8 kommentarer:
Kjempebra konkretisering, Jeanette!
Med hensyn til den andre siden av den saken som var utgangspunkt for min post, hva vi bør snakke om istedet for å snakke om verktøyene: Du har sikkert lest, siden du abonnerer på Warlicks '2 Cents Worth', den interessante kommentaren hans som svar på Scott McLeods Vision Challenge på bloggen Dangerously Irrelevant. McLeods utfordring var å beskrive, i noen få, korte setninger eller et avsnitt hva sluttresultatet bør være av de forandringene som følger av teknologiintegreringen.
Warlick har også lengre, mer utfyllende, og kanskje mer diffuse svar. Hovedtemaet hans er: " ...Telling the New Story." Hvis fortellingen som resonnerer hos folk flest i dag er at elevene må pugge nok stoff til at de klarer prøvene og testene som myndighetene har fastsatt, er det kanskje vanskelig å få gehør for at blogging kan være noen verdifull aktivitet for dem.
Men vi får prøve både å formidle en slik fortelling og å teste ut verktøy.
Viste du at jeg holdt på å lese den? Jeg leste den mens kommentaren din plinget inn. I etterkant har jeg plukket snegler, masse snegler.
Jeg har fulgt Warlick snart i to år nå, etter at jeg ble bergtatt av
episode 40 med Tim Tyson og historien han fortalte. Andledningen var Tema 2 på IKT i læring 2 høsten 2005. Dette var første gang jeg var i befatning med podcasting, og det var etter dette jeg begynte å blogge faktisk, etter å ha hørt og sett filmene til ungene på Mabry High School.
Ellers: Å spørre om hvilket resultat vi ønsker blir omtrent som å spørre om hvilke mål vi jobber etter. Det kan man selvfølgelig gjøre for å sette i gang en refleksjon og rette et kritisk blikk på sin praksis. Men jeg mener vi som lærere først og fremst er i en tjeneste hvor vi skal fullføre et oppdrag. Her har vi klare instrukser for hva målet er gjennom læreplaner. Målene hentes fra visjonen, og de er allerede satt for vår del. Hvordan vi skal nå dit synes jeg er mer interessant i forhold til oppdraget man er satt til å utføre, det er der vår frihet og våre utfordringer ligger som pedagoger.
Jeg husker ikke hvor, men jeg leste noe sånt som, her om dagen på en amerikansk blogg: Vi forlanger ikke at du kan teknologi, men at du begynner å bruke den. Elevene vet det allerede, og du kommer til å lære det fra dem. Denne metoden tror jeg på. Learning by doing!
Pugging og prøvekommentarene kaller jeg for motstandsstrategi. USA har dessuten en viss valgfrihet, men her på berget er digital kompetanse i følge læreplanen en grunnleggende ferdighet på lik linje med lesing og skriving. Det kommer altså ikke i tillegg til lesing og skriving. Etter min mening burde alle skoler hatt en IKT pedagog i full stilling som servet de andre lærerne og ledelsen i å nå målene i læreplanen.
Kanskje skal vi prøve å formidle fengende historier med verktøyet. En god historie begynner med: Viste du at ... - forøvrig uten sammenlikning til denne post :O)
Jeg er enig i at at norsk og amerikansk skole er forskjellig. Du skriver at de har et valg om hvorvidt de vil jobbe med digitale ferdigheter eller ei; mitt inntrykk fra det jeg leser er at de har mindre valgfrihet på mange måter på grunn av den rigide testingen som er knyttet til bl.a. NCLB (No Child Left Behind - eller som noen kaller loven, No Child Left Untested). De fleste bloggere som kommenterer dette skriver om hvordan lærere og ikke minst ledelsen i de lokale 'school district' insisterer på "teaching to the test" i en grad som gjør utprøving av nye tilnærminger til læring til en "farlig" distraksjon.
Min egen smule erfaring fra amerikansk high school fra et år som lærer der for over ti år siden er også at enkel faktainnlæring med påfølgende 'multiple choice tests' var en dominerende metode i mange fag. Steget derfra til den type læringsmiljø som Wilkoff eller Warlick drømmer om kan nok være ganske lang.
På den annen side er jeg ikke så sikker på saken er så enkel i Norge heller som at vi bare ser på læreplanens mål om digital kompetanse som grunnleggende ferdighet og - vips - gjør det til virkelighet. Problemet er blant annet integreringen av teknologien, å forhindre at dette blir noe vi henger "attpå" når vi har jobbet nok med de andre målene. Det er det jeg tror også McLeod tenker på når han utfordrer oss til å beskrive resultatet av de prosessene vi ønsker oss: hvordan ser læringsmiljøet ut når teknologien er sømløst integrert i hele vår pedagogiske praksis?
Jeg vil på ingen måte late som om jeg kjenner det amerikanske skolesystemet fra innsiden av, så den diskusjonen bør jeg nok la ligge. Jeg har studert der, og vet at the school board har en stor påvirkningskraft. Og det er vel der, som her, at det ligger instrukser spredt omkring i systemet for å realisere målene.
Kontroll er ikke ensbetydende med kvalitet. Testing hører til den gamle akademiske tradisjons behov for kontroll i dinosaurenes tid. Det er synd at slike kvalitetssikringstiltak tar fokus bort fra de egentlige målene.
Når jeg sier vi skal se til målene, er det fordi erfaringen min hittil ofte er at det ikke jobbes systematisk mot målene.
Målene er som kjent dit vi skal, og man spør seg i refleksjoner (i Plan for kunnskapsdannelse)om skoleledere har valgt å se lett på den digitale delen, eller om skolene har en lav bevissthet om det helhetlige komplekse forholdet mellom teknolgi, pedagogikk og organisasjon.
En vellykket integrering av digital kompetanse (i den fortand at teknologien blir usynlig) avhenger av at et sosiokulturelt læringssyn gjennomsyrer organiseringen.
Å fokusere på mål kun relatert til grunnleggende ferdigheter, vil ikke føre til noe vips, men vil kanskje hjelpe oss å holde fokus på den hellige treenighet: teknologi, pedagogikk og organisering.
Hvorfor er integreringen et problem? Og hva er problemet? Det siste først: I dag er pedagogikken og organiseringen løsrevet fra teknologien. Og så hvorfor: Man integrerer teknologien samtidig som man praktiserer et instruementelt læringssyn (behavioristisk) som også preger organiseringen. Det er viktig å få frem at det da er snakk om skoler hvor integrering er et problem.
Web 2.0 og den nye teknologien - som ungene bruker på fritiden - er av en annen natur og forenes dårlig med denne formen for undervisning. Resultatet er at skolen plasserer seg utenfor virkelighet og den autentisk læringen man i bunn og grunn hele tiden trakter etter.
Bruk av LMS er et typisk eksempel på en slik praksis. Et slags nødvendig onde for å komme gjennom en prosess fra et sted til et annet. Nødvendig fordi den stimulerer og motiverer lærere som henger fast i gamle pedagogikker - dinosauser som de kaller dem over there (lol). Man organiserer undervisnnigen etter lærerens hverdag og ikke etter den lærendes behov. (Vi skal ha fagdag på tirsdag neste uke, kan noen lage en prøve til elevene, hvordan passer det med norskfaget til uken? - et ikke ukjent fenomen ...)Den stimulerer ikke så godt studenter/elever med sine begrensninger og lærerstyrte aktiviteter, og blir på den måten en omvei til digital dannelse og kommunikativ kompetanse.
Hvordan vil læringsmiljøet se ut? Vi vil se mer aktivitet, mer kommunikasjon og mer engasjement fordi man vil utnytte teknolgien til å personlige mål gjennom sitt personlig læingsrom i samhandling med et sosialt nettverk.
Man vil som kunn utnytte menneskelig kapital på en bedre måte. Konkurranse vil bære preg av samarbeid og deling, og kontrollen utføres av kollektivet. Demokratiet styrkes.
Frihet til folket ... og fred på jord (fnis).
Uff, ble nesten en klisje ... men det er kanskje sånn det er og bør være med visjoner som er forankret i fellesverdier - et lett stenk av rosa. c",) Avstanden fra visjon til virkeligheten vil vel avta med tiden og vi vil med ledende lærere som Warlick en dag forlate gråsonene og smerten som følger denne revolusjonen. Og da er det på sin plass og avslutte med et Warlick sitat:
Teknologien vil aldri kunne erstatte en lærer, men lærere som bruker teknologi vil etterhvert erstatte lærere som ikke gjør det.
Det er vanskelig å beskrive klart hvordan fremtidens læring kommer til å se ut -- og kanskje må vi ty til klisjeene foreløpig! Men stikkord som du nevner, med elevaktivitet, kommunikasjon, mer personlig tilpasning av læringen, osv, vil helt sikkert være viktige.
Du nevner organisering og fagdager, og da kan jeg jo skyte inn at ett av prinsippene for læringsarbeidet på min nye skole er at alle dager er fagdager, dvs at all undervisning i et fag en uke legges til en sammenhengende økt. Det har både positive og negative sider, men det som er helt sikkert er at vi må legge opp arbeidet annerledes enn om vi hadde hatt enkelt- eller dobbelttimer.
Ellers er det interessant det du skriver om LMS'er. Du har allerede påpekt min muligens feilplasserte lojalitet til vårt fylkes valge LMS, it's:learning, når jeg fortsetter å blogge på den til tross for alle dens svakheter. Men det er et større spørsmål som du antyder, og som jeg også tenker en god del på: er LMS'er en omvei til det målet vi vil nå når det gjelder teknologi i læringen -- eller er det en blindvei? Jeg tror i alle fall ikke det er Veien med stor V ...
Som vanlig tror jeg på kompromisser: jeg tror det går an å kombinere LMS med Web 2.0-verktøy. Men dette er ting som jeg både må tenke mer på og ikke minst prøve ut i praksis. Følger nok opp med noen tanker om det i Mitt hJØRNe framover.
Hei Jeanette,
du nevner at LMS-ene fungerer som et slags nødvendig onde på veien fra et sted til et annet, og det stemmer akkurat med slik jeg ser det.
For mange lærere er Web 2.0 og tilliggende områder et mørkt, ukjent og farlig område. Innenfor veggenene til et LMS er det mye tryggere, og jeg skjønner det så godt. Det som er ukjent er ukjent, helt til man blir fortrolig med det, og da er det plutselig en helt selvfølgelig ting.
Jeg deltok i en diskusjon om LMS-er på Uninett i vår, og oppsummeringen av derfra kan være interessant lesning.
Det var veldig interessant lesing ja, takk for tips. Det blir spennende å følge med på utviklingen her. Det er litt synd at så mange velger betalingstjenestene når man kan bruke Moodle med større utbytte . Da kunne man diskutert hvor man skulle investere de pengene man sparer. c",)
Hei, interessant ny rapport fra Østfold, den skal jeg lese!
Det er nok mange årsaker til at de fleste kommuner, fylker, høyskoler og universiteter har satset på å kjøpe pakkeløsninger med LMS-er. For det første er dette omfattende innkjøpsprosesser, som tar lang tid, og der verden endres underveis. De fleste inngår flerårige avtaler, og vil ofte gi brukerne en trygghet ved ikke å skifte LMS for ofte, slik at de i tillegg forlenger inngåtte avtaler.
Etterhvert som kompetansen i driftsmiljøene og hos bestillerne øker, vil vi nok se at flere tør å prøve seg på egne installasjoner av Moodle, slik som enkelte kommuner i Østerdalen har gjort.
Likevel skal vi huske hvor kritiske disse tjenestene raskt blir, og hvor krevende det er å holde dem oppegående til enhver tid. Akkurat nå er for eksempel http://moodle.asp-hedmark.no/ ikke tilgjengelig. (Kanskje de har skiftet adresse?) Jeg har friskt i minne hvilket bråk det ble da vår levererandør oppdaterte i vegynnelsen av januar-07, og tjenesten var nede et par dager.
En av gründerne hos its learning avslører i et innlegg i sin blogg litt om hvordan verden ser ut fra hans ståsted - interessant!
Legg inn en kommentar