Det har vært noen hektiske dager... Innimellom prøver jeg få tid til noen digitale adspredelser. Denne gange Simile tidslinje, som vi ble presentert for på mastersamlingen. Jeg har - ved å forandre koden i en xml-fil, lagt til pedagoger/teoretikere på min. Kanskje kan du lage din egen?
Ellers har jeg vært intervjuet av Høyvis.no - ved redaktør Atle Røien. Intervjuet ble utført på en litt uvanlig måte vil jeg tro - etter initiativ fra Røien. Han var på jakt etter noen som ville prøve ut hans ide om å bruke Google doc's i en prosessorientert samskriving mellom intervjuer og intervjuobjekt. Jeg synes ideen var genial på mer enn en måte, men kanskje spesielt med tanke på undervisning selvfølgelig, og ønsket mer enn gjerne å være med (slightly smigret over å bli profilert på nettstedet og selvfølgelig).
Intervjuet startet med en telefonsamtale om løst og fast omrking tema - Web 2.0 verktøy i klasserommet. Røien noterte og la spørsmål og løpende kommentarer ut på et google dokument, hvor han inviterte meg. Så, etter samtalen sendte han meg lenken til dokumentet, og jeg gikk inn å tilførte innhold, redigerte innhold og uttalelser. Han spurte om bilde av meg (og desverre er det ikke så mange man har når man til stadighet befinner seg på baksiden av linsen :O), bilde av elever etc. - jeg lastet opp å sendte på mail. Når begge var fornøyde ble intervjuet publisert.
Begge har fordel av dette. Journalisten slipper unna med halve jobben, og det blir jo selfølgelig intervjuobjektet som gjør den andre halvdelen. Fordelingen vil nok variere her etter nivå, modenhet og engasjement. Den store fordelen for intervjuobjektet er at journalisten ikke legger ut noe man ikke kjenner seg igjen i. Mange konflikter og ubehagligheter ungåes dermed.
I disse valgtider - eller når som helst egentlig - vil dette vært en fin måte for elever å intervjue sine lokalpolitikere, eller andre: forfattere, næringdrivende, og innbyggere i f.eks. lokalsamfunnet. Jeg vil tro det er potensial for mye læring i en slik setting - med fokus på pedagogiske mål selfølgelig ... Glemte ta med det i intervjuet tror jeg ... hm ...
2 kommentarer:
Hallo!
Jeg synes det er en spennende og fremtidsrettet måte å jobbe på.
Du skriver: Begge har fordel av dette. Journalisten slipper unna med halve jobben, og det blir jo selfølgelig intervjuobjektet som gjør den andre halvdelen. Fordelingen vil nok variere her etter nivå, modenhet og engasjement. Den store fordelen for intervjuobjektet er at journalisten ikke legger ut noe man ikke kjenner seg igjen i. Mange konflikter og ubehagligheter ungåes dermed.
Ja, du er inne på noe der når du sier at intervjuobjektet gjør halve jobben, men jeg synes kanskje ikke at det er det viktigste. Poenget er jo at intervjuobjektet alltid gjør mer enn halve jobben... Det er jo intervjuobjektet som produserer innholdet - soml everer råmaterialet. Det kan komme i form av tale eller skrift. Min jobb som journalist er uansett å stille spørsmålene og å strukturere teksten. Vanligvis må jeg da også tolke og skrive ned mer. Nå trengte jeg ikke så mye etterarbeid gjennom at du skrev så godt og nesten leverte et ferdig produkt.
Takk for samarbeidet!
Ja! I undervisning er jo dette gull verdt! Når man skal strukturere tekst og stille spørsmål er man jo nødt å sette seg godt inn i innholdet. På den måten vil kunnskapen flyte inn mens elevene konsentrerer seg om å presentere en god reportasje om en sak - i f.eks. en bloggavis. Men det vil kanskje gå litt tid før man får lokale politikere (f.eks.) til å registrere seg på Google ...
Jeg tror du er en pioner i journalistikken. Er du?
Legg inn en kommentar