tirsdag, oktober 07, 2008

Lærer? Kom i gang!


Fokuseringen på Second Life den siste tiden har ført til at noen norske lærere har tatt kontakt - enten i SL eller via andre forum. Det er kjempemorro, og spørsmålene jeg får er ofte de samme og dreier seg omkring: Hvordan kan man bruke SL i undervisning?

En enkel måte å besvare det spørsmålet på, er å henvise til linker som viser til mer utfyllende informasjon. ISTE (International Society for Technology in Education) har egen side - Build Your World - hvor du kan finne forskjellige ressurser:


ISTE har, som tidligere nevnt, i samarbeid med Linden opprettet en egen portal for lærere. Her plomper du ned på ISTE's hovedkvarter i SL. I dag mellom 22:00 - 23:00, eller på samme tid hver tirsdag fremover står jeg klar som ISTE docent (guide), for å ta i mot deg. Hvis den tiden ikke passer,så send gjerne en mail for annen avtale: diginalet@gmail.com

For å komme igang, registrerer du deg som trinn 1, og i trinn 2 så laster du ned programmet. Trykk på knappen (bildet) - velkommen skal du være! c",)


2 kommentarer:

Torger Åge sa...

Hmm....Second Life. Eg er skeptisk. På vidaregåande kan det sikkert gå, men kva med barneskulen?

Dessutan:
http://www.youtube.com/profile?user=jeremykemp

"Distance learning". Ikkje heilt i tråd med desse lokalt forankra læreplanane me har her til lands vel? ;)

jeanette tranberg sa...

Å være skeptisk er en bra ting, la det være sakt!

Second Life for barnetrinnet – med tanke på elevaktivitet – er utelukket. Teen Second Life har en aldersgrense fra 13 – 17 år. Når du fyller 18, må du over i Second Life – for voksne.

Distance learning: er et annet aspekt, som for eksempel – om du er lærer i barneskolen - at du kan bli kjent med nye undervisningsmetoder, og treffe samarbeispartnere fra hele verden. Samarbeidet kan dreie seg om egen utvikling av digital kompetanse, faglig kompetanse, eller det kan rettes mot samarbeid omkring andre prosjekter – i eller utenfor Second Life. I Second Life blir man – min påstand – bedre kjent med hverandre enn for eksempel i et chatte-program. Grunnen til det, mener jeg, er at man ved å være interaktive i et tredimensjonalt rom, skaper relasjoner på en annen måte. Alt oppleves mer virkelig, man sanser på en ene måte enn man gjør ved to dimensjoner. Denne følelsen av tilstedeværelse og den forsterkede sansingen gjennom simulering kan utnyttes i læring innenfor:
- eksperimentering og forskning
- som støtte i kommunikasjon
- støtte i informasjonsflyt
- innenfor sosialisering
- plenty av muligheter for brukerstyrt kreativitet
- øvelsesmuligheter innenfor teoretiske og abstrakte situasjoner innen kultur, språk, realfag, helse …
som gir rom for eksperimentering på et helt annet nivå – via simuleringer.

Jeg tenker tilbake til min lærerutdannelse hvor vi for eksempel en gang hadde et stort tverrfaglig prosjekt – Storyline, der vi representerte et flerkulturelt samfunn som fikk i oppdrag å bygge et religiøst forsamlingssted som skulle ligge sentralt midt i landsbyen. Det førte med seg en del konflikter, vi var familier (noen barn, noen voksne, noe gamle – alle med forskjellige behov, og hver familie representerte hver sin religion (av de fem store). Man måtte sette seg inn forskjellige kulturer, vi møttes i forskjellige råd for diskusjon osv. Underveis sendte våre veiledere oss brev, alltid med nye utfordringer. Som studenter, var vi samlet i høgskolens kunst og håndverkssal, med papir, lim og saks. Ikke noe galt med det for så vidt, men det hadde vært så mye mer motiverende, engasjerende og lærerikt mener jeg, å ha gjort dette i en virtuell verden. Det ville vært mer virkelighetsnært og MYE morsommere. Budskapet: toleranse ville kommet til oss på en mer virkelighetsnær måte. Våre relasjoner hadde opplevdes mer virkelige, fordi vi ville vært interaktive på en mer virkelighetsnær måte i tre dimensjoner (i en verden man kan tre inn i og vandre omkring i på en dynamisk måte) fremfor en virkelighet i to dimensjoner (med statiske pappfigurer som henges opp på en tavle i klasserommet). Målene kan bygges inn som en opplevelse, fremfor en teoretisk eller abstrakt forståelse, og da blir det i tillegg til motiverende og engasjerende: lærerikt! Når det gjelder digital kompetanse, er virtuelle verdener det neste steget fremover slik jeg ser det.

Det finnes flere forskjellige virtuelle verdener, også for de yngre, og som brukes i undervisning. Second Life er den som til nå imøtekommer gjengivelse av virkeligheten best, og i tillegg har et fiktivt preg. Man velger selv/ har mulighet for – som landeier - om man vil være skjermet, eller åpne for andres deltakelse.

Vær kritisk – men ikke la din skepsis hindre deg i å gjøre erfaringer. Vi har mulighet nå for å ligge i forkant, i stedet for å bli hengende etter. I mine øyne har vi ingenting å tape på å se etter muligheter. Det er hvertifall mye mer givende enn å se etter begrensninger c”,)