I 2009 har jeg tagget. Og jeg har vært mann. Det var mine to fokusområder for 2009. Det siste førte til at jeg forlot læreryrket, med det resultat at jeg nå har fast jobb og bedre lønn. Å være mann var i denne sammenheng det å strekke seg litt lenger enn hva jeg normalt ville gjort. Jeg - som så mange andre kvinner - har det med å fortelle meg selv at jeg ikke er god nok, at jeg ikke kommer til å mestre. De fleste menn har en mer avslappet holdning til utfordringer. De hopper bare i ting, og så får det gå som det går liksom. Her ligger det mye læring jeg som kvinne går glipp av tenkte jeg, og bestemte meg altså for å prøve meg som mann et år.
Høydepunktet var selfølgelig aprildager med Dei Gode Døma, sammen med Lula, Rammen og June - og møte med alle de andre fra blogosfæren. Frem til det var det digitale året i stor grad preget av Virtuelle verdener i skolen - med fokus på Second Life. Etter det var det jakten på jobbsøk og vektreduksjon som sto i fokus.
20 kg lettere begynt jeg i august som 1. konsulent på THVS, i avdeling TEO (team elev organisering). Mesteparten av arbeidsdagen går med til arbeid i og med administrative pedagogiske programvarer. I den forbindelse har jeg opprettet en d&b-gruppe, hvor vi i vgs som jobber med slike, forhåpentligvis etterhvert vil kunne støtte hverandre i arbeid med disse applikasjonene.
Bloggingen av avtatt sammenlignet med foregående år, noe som skyldes flere grunner: twitter, jobbytte (fokusskifte) og prioritering av andre ting - som f.eks å gå ned i vekt. Ting tar tid ... Som et resultat av det, har kommunikasjonen med blogosfæren også avtatt - med behovet så og si ...
Jeg har brukt mer tid med mine 1. life venner, enn med mine SL-venner i siste halvår. Og sånn vil det nok bli en stund fremover tenker jeg. Bloggen her vil nok fremdeles bestå, selv om den mest aktive bloggingen forgår i jobbsammenheng som 1. konsulent1. .
Nye stikkord for forsetter i 2010 er: fokus og mot. Nødvendige faktorer for veien fremover. Fokus på helse, og fokus på arbeidsoppgavene i jobbsammenheng - det er så mye å lære. Til tider er jeg bekymret over (der kom kvinnen tilbake igjen :) om opplæringen vil være tilstrekkelig og grundig nok for at jeg skal mestre oppgavene som venter: timeplanlegging for 270 lærere og 1770 elever ... Urk og dobbelt urk - gi meg mot (eller en manual på de tyngste programmene jeg arbeider i: Extens's planleggingsmatrise og GP-Untis (den bønnen går til IST!), det vil være til stor hjelp.
Samtidig skal jeg ha tid til de ting som betyr mest for meg og som gir meg livslyst og kenergi i hverdagen - mine barn, venner og kreative innslag som f.eks. fotografering (den siste blir alltid forsømt ..., men det er lov å håpe ...). Og slik vil vel dagene gå ...
Takk til alle for 2009, og gode ønsker for 2010!
3 kommentarer:
Så bra å høre at du har fått til mange spennende ting i det siste! Det er bra å være mann også - jeg synes så absolutt at analysen din kan stemme. Gratulerer med vellykket strategi for bedre helse også, 20 kg i minus er en flott prestasjon. Godt nyttår til deg også, Jeanette!
Forandringer er som regel forfriskende, og det er nok mange som ser på blogging som et ork og en pliktøvelse. Jeg har ikke skrevet blogginnlegg på nesten 2 måneder, og hadde dårlig samvittighet. Så slo det meg: Det er jo min blogg, jeg bestemmer og de som vil kan lese når de vil. Det er viktig å tenke slik. Bloggen er til for andre, men for meg er den faktisk mest til for meg selv. Den skaper refleksjon og prosessen med å skrive gjør at nye tanker og ideer oppstår. Jeg håper du fortsetter med å blogge når du føler for det, fordi du skriver om veldig mye interessant.
Godt nytt bloggeår!
Jeg har aldri opplevd blogging som plikt eller last. Som du sier, så er bloggingen først og fremst en aktivitet i egen interesse - en samlermani kanskje, eller et behov for å organisere ressurser slik at man enkelt kan finne tilbake når behovet melder seg. For en lærer er det gull verdt å ha verden i sin hånd. For å oppnå emergens - det lille ekstra, skumme fløten om du vil - så er kommentarer det som generer nettopp det. Alltid c",)
Takk for kommentar til dere begge.
Legg inn en kommentar