Ung 3.0

Ung 3.0 konferansen har gått av stabelen uten at jeg har fått være med (det bør egentlig ikke skje ...). Men det er da heller ikke så galt når minstejenta er på plass, med klassen sin - 2MKB fra THVS. Medieelevene har hatt ansvaret for å dekke konferansen ved å ta ansvar for innhold på bloggen Ung 3.0. Min egen Nikita har hatt ansvaret for publisering. Den oppgaven innebar å holde kontakt med øvrig presse, samt formidle innholdet mellom produsentene, pressen og publisering på bloggen - med alt hva det innebærer. Dette er autentisk læring som er gull verdt. Elevene har vært svært dyktige, se bare introfilmen som ble laget tidlig formiddag første dag:


Arne Olav Nygård, med flere, holdt foredrag om sosiale medier brukt i undervisning. Og det var ikke bare der han var i farta. I dag var Liv Marie Schou og kongen på nrks Førkveld, med gode eksempler til etterfølgelse. Uka er enda ikke over, og det bobler av aktivitet for økt bruk av sosiale medier i undervisningen. Det er godt å være geek this week! c",)

Å kalle en spade for en spade, og idioter for idioter ...

Teksten nedenfor er min kommentar på kronikken til universitetslektor Arne Olav 
Nygård -  Skulen og fryktbransjen sine nyttige idiotar -som ble publisert på forskning.no på tirsdag 22. mars. 


Det hender noen ganger at vi har behov for kalle en spade for en spade, for å fremme et poeng. I dette tilfelle handler det om å fremme mål nedfelt i forskrifter - læreplaner. Definisjonen på "idiot" i følge engelske wikipedia er som følger: "(...) or someone who acts in a self-defeating or significantly counterproductive way." Når man i utdanningsdirektoratet har et senter for IKT i utdanning, som har som hovedmål å: "skal sikre bedre bruk av IKT for økt kvalitet, styrket læringsutbytte og bedre læringsstrategier i utdanningen.", med tydelige budskap ut til lærere og skoleledere om å ta i bruk sosiale medier for å fremme læring på den ene siden (http://www.youtube.com/watch?v=V5TfzdgnhBw&playnext=1&list=PLD8D0E085E4D16F10), og da samtidig har ledere som velger motstridende grep på egne initiativ (som å blokkere sosiale medier) så er det kanskje på sin plass med noen kraftsalver. Hva er verst her? At en universitetslektor med kunnskap om emnet tar bladet fra munnen (slenger med leppa), eller at mål treneres pga. manglende kunnskaper i mellomskiktene. Vi kan mene hva vi vil om saken: Idiot blir brukt som et nedlatende skjellsord i denne sammenhengen for å peke på en alvorlig dummskap i handling som strider mot overordnede mål. For å si det som Forest Gump ville sakt det: Stupid is as stupid does ... 


Det som er rart er at ikke Udir selv griper inn å forbyr et forbud, det hadde vært på sin plass! De etterspør lærere som er tente på å bruke IKT i undervisning. Å stenge de viktigste og mest effektive kommunikasjonsverktøyene verden noensinne har sett er ikke måten å gjøre det på!

Facebook-debatten - Helt misforstått!

Facebook-debatten som den kalles, debatten om sosiale medier i undervisningen går varmt i en ellers så kald vinter. Arne Olav Nygård tar et oppgjør i dag og plasser diskusjonen der den i utdanningssammenheng hører hjemme - innenfor klasseledelse. Arne Krokan hang opp en bulls eye på sin blogg med innlegget: Hva er likheten mellom norske skoler og Egypt?  Hvor så professor Peder Haug kastet dartpiler (og bommet ...) helt til Sunnmøre, hvor de har en lærer som vil forby facebook, og som ikke vil være snill lengre, men som likegodt vil kvele oss alle sammen - ikke noe ukjent fenomen. Jeg la inn kommentar innlegget i Sunmørsposten: Forby facebook - i går, men den ser ut til å ha fått tekniske problemer ... Om det er kveldningsforsøk vites ikke, men mest sannsynlig ikke, vi skal da ikke bli så veldige dramatiske. Ikke hadde det gjort noe fra eller til heller tenker jeg, for debatten pågår nok først og fremst i de sosiale medier, fremfor i Sunnmørs-pressen. Men det går dart-klubben helt glipp av skal man tro, for der finnes de ikke jo ...

Utspillene mot bruk av facebook vitner om liten kunnskap om de sosiale mediene - dets begrensninger og potensial, og det skinner ganske klart gjennom at hverken Peder Haug eller Olav Myklebust har den ringeste anelse om hva de snakker om.
Kommentarene mot bruk av facebook vitner om dårlig moral, og dårlig lederskap. For oss som bruker disse verktøyene effektivt og målrettet (ja, og personlig i sosiale sammenhenger), så uteblir selve grunnlaget for diskusjonen, når man ikke kjenner til de fundamentale funksjonene et slikt verktøy har å by på. Det er rett og slett et så enkelt regnestykke, at om de hadde kjent verktøyene og tilhørt en kultur hvor man brukte disse effektivt og målrettet, så hadde de ikke kommet med slike utspill.

De som er mot facebook -eller sosiale medier generelt, kjenner disse verktøy som noe de bruker på fritiden; de sysler med morsomme filmer som de deler med venner, utveksler lenker med artigheter og prater shit sånn som vi mennesker liker å gjøre sammen - kall det bonding om du vil. De som er for, er folk som bruker verktøyet både mellom privatliv og arbeidsliv. Utfordringen er å skille mellom dine aktiviteter på arbeidsplass (her også skole) og i privatliv. Det innebærer at man har en arbeidsmoral, en god selvdisiplin - det å kunne arbeide målrettet krever disisplin, et fokus! Og det må øves opp om man ikke har den indre motivasjon som ofte selvregulerer den øvelsen det er, når man skal drive med noe man kjedes av - som f.eks. aktiviteter grunnskoleundervisning og arbeidsliv fra tid til annen rammer oss med. Da kan det nok gå slik som denne eleven beskriver i sin kommentar i artikkelen:

Facebook går så absolutt utover undervisningen, og det er så lett å falle for fristelsen å logge inn, i stedet for å høre på lærerne som aldri tar i bruk sosiale medier og forandrer litt på undervisningen.

Vi har alle et ansvar for å fokusere og å bidra til en god kultur på arbeidsplassen, og vi har en tilstedeværelsesplikt - enten det er arbeidsplass eller skole. Denne plikten krever først og fremst selvdisiplin, men den krever også tydelige mål slik at det ikke blir vanskelig eller problematisk å fokusere. For meg vil en stenging av sosiale medier gjøre det vanskeligere å utføre arbeidsoppgaver. Her er min kommentar til eleven, og til de andre, som jeg mener har oss andre helt misforstått:

Når jeg bruker facebook eller twitter på arbeidsplassen, så er det for å samarbeide med kolleger andre steder i landet innenfor samme yrket (jeg har laget meg et nettverk av kolleger, og vi har alle funnet hverandre gjennom sosiale medier eller faglige seminarer) for å løse en arbeidsoppgave, sende en lenke osv. Det er et mye mer effektivt verktøy enn mailsystemet. Jeg sitter da ikke på jobben og prater om sosiale ting med venner (da ville de ikke hatt meg som venn!) - det kalles selvdisiplin!
At noen skal ta fra meg dette gode, vil koste arbeidsplassen mye mer av tid og penger, enn om jeg ikke hadde denne muligheten. Hvis jeg kommer på en arbeidsplass hvor man stenger for sosiale medier, vil straks begynne å se meg om etter ny jobb. Jeg er et voksent menneske som ønsker frihet under ansvar. Alle har et ansvar for å lære seg selvkontoll, enten det gjelder arbeid eller fritid, gammel eller ung.


At noen ikke klarer å beherske seg, skal vel ikke gå ut over de som klarer det. Det kalles et mindretallstyrrani. Har man en hel stab som misbruker et verktøy på jobb, så har man et kulturelt og etisk problem på arbeidsplassen. Har man ledere som stenger for sosiale medier, så har man et lederproblem. Problemer bør løses der hvor de hører hjemme, de etiske i etikken, de personlige i psykologien, lederskapet i organisasjonen og de pedagogiske i pedagogikken.


Jeg har utmerkede ledere i min jobb. Det som gjør min sjef til den beste leder for meg, er hva hun en gang sa, når jeg spurte hva hun synes om bruk av sosiale medier: Hva du gjør for nå målene i dine arbeidsoppgaver er opp til deg. For meg er det viktigste at jobben blir gjort. Hvordan du velger hva som er best for deg, er helt opp til deg. Dette gir meg inspirasjon og motivasjon som arbeidstaker. Samtidig vet jeg at jeg når som helst kan komme til henne for veiledning, om jeg skulle føle meg fortapt på veien mot målet. Men at jeg mister navigasjonen mens jeg er på twitter eller facebook, det tror jeg neppe vil ikke skje. Der har jeg mange som med god ånd irettesetter meg eller gir meg en dytt på stø kurs når det er nødvendig. Og det skjer fra tid til annen. Ingen er feilfrie og alle har vi vært erfaringsfrie - digital kompetanse må læreres og erfares, og til nå er det ingen utlærte blant oss.

Jeg håper dart-klubben slutter å kaste piler, og heller tar med seg alle sine nyttige erfaringer og kunnskaper og bruker de som grunnlag for å bli kjent med hva teknologien har å by på av sine goder. Jeg håper det de da finner, går veien gjennom det konstruktive hjerterommet for utvikling av digital kompetanse: Del og bruk! 

Diskusjonen er nok langtfra over. Det er lenge til sommer, sol og varme enda, men det er da lys i mørket vaffal ... c",)

Et farvel til facebook?

Liv Marie Schou postet Et farvel til facebook på facebook, med lenke til Aftenpostens Farvel, facebook, et forsåvidt interessant innlegg som anmoder folk å leve mer i sitt fysiske liv, enn i sitt virtuelle liv, og om at man ikke skal bli avhengig av facebook. Dette er jo i for seg de fleste sikkert enig i, men ... Vel, her er min respons:

Men ... Det ene utelukker ikke det andre, kanskje heller tvert om hvis du i utangspunktet er sosial - ikke sant? Det blir som med mynten, den har to sider, men samme valuta - verdi. I går f.eks. så skulle jeg på byen med en venninde. Når jeg skrev det på veggen min, fikk jeg melding om at et par andre venninder også var på vei til byen. Vi så etter dem, traff dem, og hadde det veldig hyggelig sammen. I morges fikk jeg denne meldingen fra en venn nr. 5, som logget seg inn på fb på morgenkvisten i dag:

"Denne så jeg ikke før nå:-( Blir nesten litt lei meg... Lørdags kvelden tilbragte jeg alene i den tro at det var ingen som ville gå ut allikevel)." 

Min respons var: Du må jo være tilkoblet! :) Tipper hun sjekker fb neste gang hun føler seg kjedsom. Fb kan i aller høyeste grad bidra til et mer aktivit sosialt fysisk liv, la det aldri være tvil om det! Man er ikke avhengig av kron eller mynt, men av penger, ja og ikke minst - verdi ... :))
c",)

Connected

Verktyg for lærande!

Verktyg för lärande vill visa på vägar som kan komplettera och bredda den undervisning man bedriver idag - att skapa ett bredare och samtidigt djupare berättande.

Kjekk samling med korte filmsnutter, med blant annet Alistair Creelman som kommenterer.

Via Bente Klevens Bente sin

Når facebook sperres, hva innebærer det?

NRK Vestfold gikk i slutten av oktober ut med en artikkel hvor de opplyser at fylkeskommunen innfører sterke føringer for tilgang til facebook på de vidergående skolene. I disse dager trer "sperringen" i kraft, på bakgrunn av lærere og elevers ønsker. Hva da med lærere og elever som ønsker å bruke facebook i undervisningen, og som ønsker å bruke dette som et arbeidsredskap? Har det vært demokratiske prosesser omkring vedtaket, eller er dette enda et eksempel på mindretallstyrani? Hvilke konsekvenser får dette, hva innebærer det?

En del lærere vil kanskje puste lettet ut i god tro om at elevene nå ikke kommer seg på facebook, men er det slik i virkeligheten? Vi hører stadig om forskjellige metoder for å komme seg rundt sperringer, overvåking og kontroll.

Og hva med den hverdagen vi skal utdanne elevene til?

Er det ikke slik at elevene heller trenger å lære seg å bruke disse mediene?
Og hva med lærere som ønsker å inngå samarbeid med andre skoler eller bedrifter - som bruker sosiale medier i sin kommunikasjon?

Noen skoler har forlengst forlatt diskusjonen om sperringer og kontroll, og har i stedet begynt å utnytte disse verktøyene som et kommunikasjonsverktøy ut mot elever og foreldre:

Når facebook sperres, hva innebærer det - på godt og vondt?
Vil vårt fylke, våre skoler, våre lærere og våre elever være tjent med å begrense tilgangen til facebook (i denne omgang facebook, hvilket verktøy blir det neste, Twitter?)? Vil det bidra til økt læringsutbytte, eller vil det bidra til å begrense læringsutbytte? Hvis facebook sperres, vil ikke elevene da vandre til twitter? eller finne andre løsninger ... Det vil kun tiden vise. Det blir flere spørsmål enn svar her ...

Det som er helt sikkert er at det vil begrense en lærers frihet til å velge metode for undervisning, og det vil begrense muligheter for eksternt samarbeid, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Så kan man også undre seg om Vestfold fylkes videregående skoler vil være attraktivt for nyutdannede lærere og søkere fra næringslivet. Vil vi risikere å miste de med høy digital kompeanse? Praksis i bruk av sociale medier i 2010, som et verktøy for kommunikasjon og deling gjennom arbeidsdagen  går ikke tilbake, snarere tvert om. Noen - som meg - kan vanskelig tenke seg en hverdag uten:

Takk til dere som har bidratt i diskusjonen!

Sitting Next to the Smart Kids | Upside Down Education

Å bruke twitter er som å sitte ved siden av de glupeste i klassen! Amanda Dykes gjør en enkelt forklaring på hvorfor vi med fordel kan ta i bruk sosiale medier i klasserommet.

Via Wesley Fryer

Sosiale medier og usosiale folk?

by jeanberg | Create your own Cartoon at www.toondoo.com

Noen tanker @lineskaane som gjesteblogger på Stormbergs ...

Sosiale medier tillater meg å være sosial i situasjoner der jeg tidligere var avskåret fra å være sosial. De erstatter ikke tid med "gamle" venner på andre fysiske arenaer, men kommer inn som en ny virtuell arena der hvor tid og sted ellers vil ha fysiske begrensede muligheter for å være fysisk sosial.

Jeg er altså mer sosial enn før, og har fått fått et mye større nettverk enn tidligere - et ganske uforpliktende et (jeg kan kontrollere tilstedeværelsen selv, i motsetning til pliktløpet som følger med de fysiske ... (nå kjenner jeg at jeg er usosial :). De som kjenner meg best vil kanskje si jeg er - om ikke direkte usosial - en reservert person som liker å trekke meg tilbake, og de som kjenner meg minst vil kanskje beskrive meg som svært utadvent og sosial. Jeg er nok begge deler, og går inn i forskjellige roller, på forskjellige arenaer tenker jeg.

Den siste tiden har jeg vært mindre på sosiale medier enn hva som har vært tilfelle de siste år. Ny jobb (tidligere lærer) har frigitt mye (fri-tid på arbeidspulten hjemme i stua, og på den måten har jeg hatt mulighet til å bruke mer tid med fysiske venner enn hva jeg hadde før. Det er altså hovedsaklig de primære pliktene mine og behovet for et nettverk i den forbindelse som til en viss grad styrer min deltakelse på den virtuelle arena kan det virke som ...


I tillegg er jeg nok litt geek c",)

Var forresten en tur på byen i går. Jeg tror jeg har vært ute omtrent 3 ganger på 15 år (og de gangene er etter Web 2.0 bølgen slo inn over landet, bare så det er nevnt :). Ingenting var forandret, om man ser bort fra moten. Jeg skulle egentlig på kino med en venninne, men pga. av dårlig utvalg i usette filmer så endte vi altså opp på Haapet på brygge i Tønsberg. Der møtte jeg Farmen Ann Kristin (synes det var noe kjent, og måtte jo spørre tilfelle det var en tidligere elev fra min flyktige tid som vikar ...), fordi vi satt i samme bås (møblement - hun er ikke singel :). Vi hadde det utrolig hyggelig, og jeg fikk noen klestips (som f.eks. å ikke gå med ulljakke på byen om man ønsker seg ut av singeltilværelsen da vel og merke ...), og ble satt skikkelig på plass av den unge damen som glitret i paljetter med en staut kar ved sin side. Hvis jeg noen gang skal på byen for å sjekke, så vil jeg nok ta en hotline til Ann Krisin å rådføre meg ut i det uføre ... På den andre siden, når Ann Kristin og følge forlot stedet, så gjorde ulljakken slett ikke jobben lenger slik Ann Kristin hevdet, for det dumpet ned et par karer og vi endte faktisk opp med å diskutere nettopp sosiale medier (og tenk på alt man kunne sakt under bordet via twitter ...). Men når de man diskuterer med ikke selv bruker og har brukt sosiale medier så kan man jo også snu på det å heller si:

Jeg ønsker meg egentlig bare en all-livsjakke. En jeg kan bruke hvor som helst, når som helst, i alle slags settinger og i all slags vær, det være seg virtuelt eller reallity ...

Ja takk begge deler!

Rettelse:
Vi var på Havariet, ikke Haapet. Og det spennet oppsummerer vel ganske greit kvelden for de fleste som var tilstede ...

The Social Media Guru

Giggle - Via Torley c",)

SOS - sosiale medier i klasserommet / Wix

Wix er et flashbasert verktøy som lar deg lage websider med multimediainnhold. Jeg kunne ikke la være å prøve dette verktøyet. Innholdet - SOS - sosiale medier i klasserommet - ble til som en reaksjon på at rektor ved skolen vår skal vurdere den pedagogiske gevinst av sosiale medier, i forhold til om man bør blokkere disse. Min mening om den saken er vel ikke akkurat verken spennende lesning eller breaking news for følgere av bloggen her. Wix derimot burde slå godt an, og jeg har prøvd de forskjellige funksjonene applikasjonen tilbyr - her er det mye for lærere og elever å boltre seg i både i enkeltoppgaver og større prosjekter c",)

Jeg har hatt noen problemer med avspilling av youtube-filmer i programmet, men utelater ikke at det kan være Telenors levering av tjeneste som ikke får meg til å juble for tiden ... Det er mange bilder og film knyttet til siden, så det vil nok ta litt tid å last den opp - tolmodigheten bør stå til bredden av båndet med andre ord ...