Ung 3.0 konferansen har gått av stabelen uten at jeg har fått være med (det bør egentlig ikke skje ...). Men det er da heller ikke så galt når minstejenta er på plass, med klassen sin - 2MKB fra THVS. Medieelevene har hatt ansvaret for å dekke konferansen ved å ta ansvar for innhold på bloggen Ung 3.0. Min egen Nikita har hatt ansvaret for publisering. Den oppgaven innebar å holde kontakt med øvrig presse, samt formidle innholdet mellom produsentene, pressen og publisering på bloggen - med alt hva det innebærer. Dette er autentisk læring som er gull verdt. Elevene har vært svært dyktige, se bare introfilmen som ble laget tidlig formiddag første dag:
Arne Olav Nygård, med flere, holdt foredrag om sosiale medier brukt i undervisning. Og det var ikke bare der han var i farta. I dag var Liv Marie Schou og kongen på nrks Førkveld, med gode eksempler til etterfølgelse. Uka er enda ikke over, og det bobler av aktivitet for økt bruk av sosiale medier i undervisningen. Det er godt å være geek this week! c",)
Viser innlegg med etiketten facebook. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten facebook. Vis alle innlegg
torsdag, mars 31, 2011
onsdag, mars 23, 2011
Å kalle en spade for en spade, og idioter for idioter ...
Teksten nedenfor er min kommentar på kronikken til universitetslektor Arne Olav
Nygård - Skulen og fryktbransjen sine nyttige idiotar -som ble publisert på forskning.no på tirsdag 22. mars.
Det hender noen ganger at vi har behov for kalle en spade for en spade, for å fremme et poeng. I dette tilfelle handler det om å fremme mål nedfelt i forskrifter - læreplaner. Definisjonen på "idiot" i følge engelske wikipedia er som følger: "(...) or someone who acts in a self-defeating or significantly counterproductive way." Når man i utdanningsdirektoratet har et senter for IKT i utdanning, som har som hovedmål å: "skal sikre bedre bruk av IKT for økt kvalitet, styrket læringsutbytte og bedre læringsstrategier i utdanningen.", med tydelige budskap ut til lærere og skoleledere om å ta i bruk sosiale medier for å fremme læring på den ene siden (http://www.youtube.com/watch?v=V5TfzdgnhBw&playnext=1&list=PLD8D0E085E4D16F10), og da samtidig har ledere som velger motstridende grep på egne initiativ (som å blokkere sosiale medier) så er det kanskje på sin plass med noen kraftsalver. Hva er verst her? At en universitetslektor med kunnskap om emnet tar bladet fra munnen (slenger med leppa), eller at mål treneres pga. manglende kunnskaper i mellomskiktene. Vi kan mene hva vi vil om saken: Idiot blir brukt som et nedlatende skjellsord i denne sammenhengen for å peke på en alvorlig dummskap i handling som strider mot overordnede mål. For å si det som Forest Gump ville sakt det: Stupid is as stupid does ...
Det som er rart er at ikke Udir selv griper inn å forbyr et forbud, det hadde vært på sin plass! De etterspør lærere som er tente på å bruke IKT i undervisning. Å stenge de viktigste og mest effektive kommunikasjonsverktøyene verden noensinne har sett er ikke måten å gjøre det på!
Nygård - Skulen og fryktbransjen sine nyttige idiotar -som ble publisert på forskning.no på tirsdag 22. mars.
Det hender noen ganger at vi har behov for kalle en spade for en spade, for å fremme et poeng. I dette tilfelle handler det om å fremme mål nedfelt i forskrifter - læreplaner. Definisjonen på "idiot" i følge engelske wikipedia er som følger: "(...) or someone who acts in a self-defeating or significantly counterproductive way." Når man i utdanningsdirektoratet har et senter for IKT i utdanning, som har som hovedmål å: "skal sikre bedre bruk av IKT for økt kvalitet, styrket læringsutbytte og bedre læringsstrategier i utdanningen.", med tydelige budskap ut til lærere og skoleledere om å ta i bruk sosiale medier for å fremme læring på den ene siden (http://www.youtube.com/watch?v=V5TfzdgnhBw&playnext=1&list=PLD8D0E085E4D16F10), og da samtidig har ledere som velger motstridende grep på egne initiativ (som å blokkere sosiale medier) så er det kanskje på sin plass med noen kraftsalver. Hva er verst her? At en universitetslektor med kunnskap om emnet tar bladet fra munnen (slenger med leppa), eller at mål treneres pga. manglende kunnskaper i mellomskiktene. Vi kan mene hva vi vil om saken: Idiot blir brukt som et nedlatende skjellsord i denne sammenhengen for å peke på en alvorlig dummskap i handling som strider mot overordnede mål. For å si det som Forest Gump ville sakt det: Stupid is as stupid does ...
Det som er rart er at ikke Udir selv griper inn å forbyr et forbud, det hadde vært på sin plass! De etterspør lærere som er tente på å bruke IKT i undervisning. Å stenge de viktigste og mest effektive kommunikasjonsverktøyene verden noensinne har sett er ikke måten å gjøre det på!
onsdag, februar 23, 2011
Facebook-debatten - Helt misforstått!
Facebook-debatten som den kalles, debatten om sosiale medier i undervisningen går varmt i en ellers så kald vinter. Arne Olav Nygård tar et oppgjør i dag og plasser diskusjonen der den i utdanningssammenheng hører hjemme - innenfor klasseledelse. Arne Krokan hang opp en bulls eye på sin blogg med innlegget: Hva er likheten mellom norske skoler og Egypt? Hvor så professor Peder Haug kastet dartpiler (og bommet ...) helt til Sunnmøre, hvor de har en lærer som vil forby facebook, og som ikke vil være snill lengre, men som likegodt vil kvele oss alle sammen - ikke noe ukjent fenomen. Jeg la inn kommentar innlegget i Sunmørsposten: Forby facebook - i går, men den ser ut til å ha fått tekniske problemer ... Om det er kveldningsforsøk vites ikke, men mest sannsynlig ikke, vi skal da ikke bli så veldige dramatiske. Ikke hadde det gjort noe fra eller til heller tenker jeg, for debatten pågår nok først og fremst i de sosiale medier, fremfor i Sunnmørs-pressen. Men det går dart-klubben helt glipp av skal man tro, for der finnes de ikke jo ...
Utspillene mot bruk av facebook vitner om liten kunnskap om de sosiale mediene - dets begrensninger og potensial, og det skinner ganske klart gjennom at hverken Peder Haug eller Olav Myklebust har den ringeste anelse om hva de snakker om.
Kommentarene mot bruk av facebook vitner om dårlig moral, og dårlig lederskap. For oss som bruker disse verktøyene effektivt og målrettet (ja, og personlig i sosiale sammenhenger), så uteblir selve grunnlaget for diskusjonen, når man ikke kjenner til de fundamentale funksjonene et slikt verktøy har å by på. Det er rett og slett et så enkelt regnestykke, at om de hadde kjent verktøyene og tilhørt en kultur hvor man brukte disse effektivt og målrettet, så hadde de ikke kommet med slike utspill.
De som er mot facebook -eller sosiale medier generelt, kjenner disse verktøy som noe de bruker på fritiden; de sysler med morsomme filmer som de deler med venner, utveksler lenker med artigheter og prater shit sånn som vi mennesker liker å gjøre sammen - kall det bonding om du vil. De som er for, er folk som bruker verktøyet både mellom privatliv og arbeidsliv. Utfordringen er å skille mellom dine aktiviteter på arbeidsplass (her også skole) og i privatliv. Det innebærer at man har en arbeidsmoral, en god selvdisiplin - det å kunne arbeide målrettet krever disisplin, et fokus! Og det må øves opp om man ikke har den indre motivasjon som ofte selvregulerer den øvelsen det er, når man skal drive med noe man kjedes av - som f.eks. aktiviteter grunnskoleundervisning og arbeidsliv fra tid til annen rammer oss med. Da kan det nok gå slik som denne eleven beskriver i sin kommentar i artikkelen:
Facebook går så absolutt utover undervisningen, og det er så lett å falle for fristelsen å logge inn, i stedet for å høre på lærerne som aldri tar i bruk sosiale medier og forandrer litt på undervisningen.
Vi har alle et ansvar for å fokusere og å bidra til en god kultur på arbeidsplassen, og vi har en tilstedeværelsesplikt - enten det er arbeidsplass eller skole. Denne plikten krever først og fremst selvdisiplin, men den krever også tydelige mål slik at det ikke blir vanskelig eller problematisk å fokusere. For meg vil en stenging av sosiale medier gjøre det vanskeligere å utføre arbeidsoppgaver. Her er min kommentar til eleven, og til de andre, som jeg mener har oss andre helt misforstått:
Når jeg bruker facebook eller twitter på arbeidsplassen, så er det for å samarbeide med kolleger andre steder i landet innenfor samme yrket (jeg har laget meg et nettverk av kolleger, og vi har alle funnet hverandre gjennom sosiale medier eller faglige seminarer) for å løse en arbeidsoppgave, sende en lenke osv. Det er et mye mer effektivt verktøy enn mailsystemet. Jeg sitter da ikke på jobben og prater om sosiale ting med venner (da ville de ikke hatt meg som venn!) - det kalles selvdisiplin!
At noen skal ta fra meg dette gode, vil koste arbeidsplassen mye mer av tid og penger, enn om jeg ikke hadde denne muligheten. Hvis jeg kommer på en arbeidsplass hvor man stenger for sosiale medier, vil straks begynne å se meg om etter ny jobb. Jeg er et voksent menneske som ønsker frihet under ansvar. Alle har et ansvar for å lære seg selvkontoll, enten det gjelder arbeid eller fritid, gammel eller ung.
At noen ikke klarer å beherske seg, skal vel ikke gå ut over de som klarer det. Det kalles et mindretallstyrrani. Har man en hel stab som misbruker et verktøy på jobb, så har man et kulturelt og etisk problem på arbeidsplassen. Har man ledere som stenger for sosiale medier, så har man et lederproblem. Problemer bør løses der hvor de hører hjemme, de etiske i etikken, de personlige i psykologien, lederskapet i organisasjonen og de pedagogiske i pedagogikken.
Jeg har utmerkede ledere i min jobb. Det som gjør min sjef til den beste leder for meg, er hva hun en gang sa, når jeg spurte hva hun synes om bruk av sosiale medier: Hva du gjør for nå målene i dine arbeidsoppgaver er opp til deg. For meg er det viktigste at jobben blir gjort. Hvordan du velger hva som er best for deg, er helt opp til deg. Dette gir meg inspirasjon og motivasjon som arbeidstaker. Samtidig vet jeg at jeg når som helst kan komme til henne for veiledning, om jeg skulle føle meg fortapt på veien mot målet. Men at jeg mister navigasjonen mens jeg er på twitter eller facebook, det tror jeg neppe vil ikke skje. Der har jeg mange som med god ånd irettesetter meg eller gir meg en dytt på stø kurs når det er nødvendig. Og det skjer fra tid til annen. Ingen er feilfrie og alle har vi vært erfaringsfrie - digital kompetanse må læreres og erfares, og til nå er det ingen utlærte blant oss.
Jeg håper dart-klubben slutter å kaste piler, og heller tar med seg alle sine nyttige erfaringer og kunnskaper og bruker de som grunnlag for å bli kjent med hva teknologien har å by på av sine goder. Jeg håper det de da finner, går veien gjennom det konstruktive hjerterommet for utvikling av digital kompetanse: Del og bruk!
Diskusjonen er nok langtfra over. Det er lenge til sommer, sol og varme enda, men det er da lys i mørket vaffal ... c",)
Utspillene mot bruk av facebook vitner om liten kunnskap om de sosiale mediene - dets begrensninger og potensial, og det skinner ganske klart gjennom at hverken Peder Haug eller Olav Myklebust har den ringeste anelse om hva de snakker om.
Kommentarene mot bruk av facebook vitner om dårlig moral, og dårlig lederskap. For oss som bruker disse verktøyene effektivt og målrettet (ja, og personlig i sosiale sammenhenger), så uteblir selve grunnlaget for diskusjonen, når man ikke kjenner til de fundamentale funksjonene et slikt verktøy har å by på. Det er rett og slett et så enkelt regnestykke, at om de hadde kjent verktøyene og tilhørt en kultur hvor man brukte disse effektivt og målrettet, så hadde de ikke kommet med slike utspill.
De som er mot facebook -eller sosiale medier generelt, kjenner disse verktøy som noe de bruker på fritiden; de sysler med morsomme filmer som de deler med venner, utveksler lenker med artigheter og prater shit sånn som vi mennesker liker å gjøre sammen - kall det bonding om du vil. De som er for, er folk som bruker verktøyet både mellom privatliv og arbeidsliv. Utfordringen er å skille mellom dine aktiviteter på arbeidsplass (her også skole) og i privatliv. Det innebærer at man har en arbeidsmoral, en god selvdisiplin - det å kunne arbeide målrettet krever disisplin, et fokus! Og det må øves opp om man ikke har den indre motivasjon som ofte selvregulerer den øvelsen det er, når man skal drive med noe man kjedes av - som f.eks. aktiviteter grunnskoleundervisning og arbeidsliv fra tid til annen rammer oss med. Da kan det nok gå slik som denne eleven beskriver i sin kommentar i artikkelen:
Facebook går så absolutt utover undervisningen, og det er så lett å falle for fristelsen å logge inn, i stedet for å høre på lærerne som aldri tar i bruk sosiale medier og forandrer litt på undervisningen.
Vi har alle et ansvar for å fokusere og å bidra til en god kultur på arbeidsplassen, og vi har en tilstedeværelsesplikt - enten det er arbeidsplass eller skole. Denne plikten krever først og fremst selvdisiplin, men den krever også tydelige mål slik at det ikke blir vanskelig eller problematisk å fokusere. For meg vil en stenging av sosiale medier gjøre det vanskeligere å utføre arbeidsoppgaver. Her er min kommentar til eleven, og til de andre, som jeg mener har oss andre helt misforstått:
Når jeg bruker facebook eller twitter på arbeidsplassen, så er det for å samarbeide med kolleger andre steder i landet innenfor samme yrket (jeg har laget meg et nettverk av kolleger, og vi har alle funnet hverandre gjennom sosiale medier eller faglige seminarer) for å løse en arbeidsoppgave, sende en lenke osv. Det er et mye mer effektivt verktøy enn mailsystemet. Jeg sitter da ikke på jobben og prater om sosiale ting med venner (da ville de ikke hatt meg som venn!) - det kalles selvdisiplin!
At noen skal ta fra meg dette gode, vil koste arbeidsplassen mye mer av tid og penger, enn om jeg ikke hadde denne muligheten. Hvis jeg kommer på en arbeidsplass hvor man stenger for sosiale medier, vil straks begynne å se meg om etter ny jobb. Jeg er et voksent menneske som ønsker frihet under ansvar. Alle har et ansvar for å lære seg selvkontoll, enten det gjelder arbeid eller fritid, gammel eller ung.
At noen ikke klarer å beherske seg, skal vel ikke gå ut over de som klarer det. Det kalles et mindretallstyrrani. Har man en hel stab som misbruker et verktøy på jobb, så har man et kulturelt og etisk problem på arbeidsplassen. Har man ledere som stenger for sosiale medier, så har man et lederproblem. Problemer bør løses der hvor de hører hjemme, de etiske i etikken, de personlige i psykologien, lederskapet i organisasjonen og de pedagogiske i pedagogikken.
Jeg har utmerkede ledere i min jobb. Det som gjør min sjef til den beste leder for meg, er hva hun en gang sa, når jeg spurte hva hun synes om bruk av sosiale medier: Hva du gjør for nå målene i dine arbeidsoppgaver er opp til deg. For meg er det viktigste at jobben blir gjort. Hvordan du velger hva som er best for deg, er helt opp til deg. Dette gir meg inspirasjon og motivasjon som arbeidstaker. Samtidig vet jeg at jeg når som helst kan komme til henne for veiledning, om jeg skulle føle meg fortapt på veien mot målet. Men at jeg mister navigasjonen mens jeg er på twitter eller facebook, det tror jeg neppe vil ikke skje. Der har jeg mange som med god ånd irettesetter meg eller gir meg en dytt på stø kurs når det er nødvendig. Og det skjer fra tid til annen. Ingen er feilfrie og alle har vi vært erfaringsfrie - digital kompetanse må læreres og erfares, og til nå er det ingen utlærte blant oss.
Jeg håper dart-klubben slutter å kaste piler, og heller tar med seg alle sine nyttige erfaringer og kunnskaper og bruker de som grunnlag for å bli kjent med hva teknologien har å by på av sine goder. Jeg håper det de da finner, går veien gjennom det konstruktive hjerterommet for utvikling av digital kompetanse: Del og bruk!
Diskusjonen er nok langtfra over. Det er lenge til sommer, sol og varme enda, men det er da lys i mørket vaffal ... c",)
søndag, januar 09, 2011
Et farvel til facebook?
Liv Marie Schou postet Et farvel til facebook på facebook, med lenke til Aftenpostens Farvel, facebook, et forsåvidt interessant innlegg som anmoder folk å leve mer i sitt fysiske liv, enn i sitt virtuelle liv, og om at man ikke skal bli avhengig av facebook. Dette er jo i for seg de fleste sikkert enig i, men ... Vel, her er min respons:
Men ... Det ene utelukker ikke det andre, kanskje heller tvert om hvis du i utangspunktet er sosial - ikke sant? Det blir som med mynten, den har to sider, men samme valuta - verdi. I går f.eks. så skulle jeg på byen med en venninde. Når jeg skrev det på veggen min, fikk jeg melding om at et par andre venninder også var på vei til byen. Vi så etter dem, traff dem, og hadde det veldig hyggelig sammen. I morges fikk jeg denne meldingen fra en venn nr. 5, som logget seg inn på fb på morgenkvisten i dag:
c",)
Men ... Det ene utelukker ikke det andre, kanskje heller tvert om hvis du i utangspunktet er sosial - ikke sant? Det blir som med mynten, den har to sider, men samme valuta - verdi. I går f.eks. så skulle jeg på byen med en venninde. Når jeg skrev det på veggen min, fikk jeg melding om at et par andre venninder også var på vei til byen. Vi så etter dem, traff dem, og hadde det veldig hyggelig sammen. I morges fikk jeg denne meldingen fra en venn nr. 5, som logget seg inn på fb på morgenkvisten i dag:
"Denne så jeg ikke før nå:-( Blir nesten litt lei meg... Lørdags kvelden tilbragte jeg alene i den tro at det var ingen som ville gå ut allikevel)."Min respons var: Du må jo være tilkoblet! :) Tipper hun sjekker fb neste gang hun føler seg kjedsom. Fb kan i aller høyeste grad bidra til et mer aktivit sosialt fysisk liv, la det aldri være tvil om det! Man er ikke avhengig av kron eller mynt, men av penger, ja og ikke minst - verdi ... :))
c",)
onsdag, januar 05, 2011
tirsdag, november 16, 2010
Når facebook sperres, hva innebærer det?
NRK Vestfold gikk i slutten av oktober ut med en artikkel hvor de opplyser at fylkeskommunen innfører sterke føringer for tilgang til facebook på de vidergående skolene. I disse dager trer "sperringen" i kraft, på bakgrunn av lærere og elevers ønsker. Hva da med lærere og elever som ønsker å bruke facebook i undervisningen, og som ønsker å bruke dette som et arbeidsredskap? Har det vært demokratiske prosesser omkring vedtaket, eller er dette enda et eksempel på mindretallstyrani? Hvilke konsekvenser får dette, hva innebærer det?
En del lærere vil kanskje puste lettet ut i god tro om at elevene nå ikke kommer seg på facebook, men er det slik i virkeligheten? Vi hører stadig om forskjellige metoder for å komme seg rundt sperringer, overvåking og kontroll.
Og hva med den hverdagen vi skal utdanne elevene til?
Er det ikke slik at elevene heller trenger å lære seg å bruke disse mediene?
Og hva med lærere som ønsker å inngå samarbeid med andre skoler eller bedrifter - som bruker sosiale medier i sin kommunikasjon?
Noen skoler har forlengst forlatt diskusjonen om sperringer og kontroll, og har i stedet begynt å utnytte disse verktøyene som et kommunikasjonsverktøy ut mot elever og foreldre:
Når facebook sperres, hva innebærer det - på godt og vondt?
Vil vårt fylke, våre skoler, våre lærere og våre elever være tjent med å begrense tilgangen til facebook (i denne omgang facebook, hvilket verktøy blir det neste, Twitter?)? Vil det bidra til økt læringsutbytte, eller vil det bidra til å begrense læringsutbytte? Hvis facebook sperres, vil ikke elevene da vandre til twitter? eller finne andre løsninger ... Det vil kun tiden vise. Det blir flere spørsmål enn svar her ...
Det som er helt sikkert er at det vil begrense en lærers frihet til å velge metode for undervisning, og det vil begrense muligheter for eksternt samarbeid, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Så kan man også undre seg om Vestfold fylkes videregående skoler vil være attraktivt for nyutdannede lærere og søkere fra næringslivet. Vil vi risikere å miste de med høy digital kompeanse? Praksis i bruk av sociale medier i 2010, som et verktøy for kommunikasjon og deling gjennom arbeidsdagen går ikke tilbake, snarere tvert om. Noen - som meg - kan vanskelig tenke seg en hverdag uten:
Takk til dere som har bidratt i diskusjonen!
En del lærere vil kanskje puste lettet ut i god tro om at elevene nå ikke kommer seg på facebook, men er det slik i virkeligheten? Vi hører stadig om forskjellige metoder for å komme seg rundt sperringer, overvåking og kontroll.
Og hva med den hverdagen vi skal utdanne elevene til?
Er det ikke slik at elevene heller trenger å lære seg å bruke disse mediene?
Og hva med lærere som ønsker å inngå samarbeid med andre skoler eller bedrifter - som bruker sosiale medier i sin kommunikasjon?
Når facebook sperres, hva innebærer det - på godt og vondt?
Vil vårt fylke, våre skoler, våre lærere og våre elever være tjent med å begrense tilgangen til facebook (i denne omgang facebook, hvilket verktøy blir det neste, Twitter?)? Vil det bidra til økt læringsutbytte, eller vil det bidra til å begrense læringsutbytte? Hvis facebook sperres, vil ikke elevene da vandre til twitter? eller finne andre løsninger ... Det vil kun tiden vise. Det blir flere spørsmål enn svar her ...
Det som er helt sikkert er at det vil begrense en lærers frihet til å velge metode for undervisning, og det vil begrense muligheter for eksternt samarbeid, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Så kan man også undre seg om Vestfold fylkes videregående skoler vil være attraktivt for nyutdannede lærere og søkere fra næringslivet. Vil vi risikere å miste de med høy digital kompeanse? Praksis i bruk av sociale medier i 2010, som et verktøy for kommunikasjon og deling gjennom arbeidsdagen går ikke tilbake, snarere tvert om. Noen - som meg - kan vanskelig tenke seg en hverdag uten:
Takk til dere som har bidratt i diskusjonen!
tirsdag, oktober 26, 2010
Lydstatus!
Med Lydstatus kan du sende en telefonmelding til din facebook-konto. Hvordan kan man utnytte dette i undervisningssammenheng? Det hadde vært fint om man kunne legge til et bilde i meldingen også ... c",)
søndag, mars 07, 2010
lørdag, februar 27, 2010
Treng ein ein lærer for å lære noko?
Kommentar til Margretas på Skulebloggen: Treng ein ein lærar for å lære noko?
Nei!
Utdannelse handler om dannelse. Å lære - i følge Downes - er å være i kommunikasjon (konversasjon) gjennom praksis og refleksjon. Vi trenger ikke lærere for å kunne kommunisere, men vi trenger lærere for å legge til rette for et godt læringsmiljø slik at vi kan danne. Det var det Liv Marie gjorde denne uka. Hun brukte facebook på MAKVIS - på pedagogisk vis! Hun influerte læringsrommet og formet nettverket, fremfor å kontrollere læringsrommet. Hun bidro godt til dannelse.
Samfunnet består av en kontekst som er stadig utvikling. Det er denne konteksten vi danner elevene for. George Siemens læringssyn - Connectivism - tar hensyn til teknologiens påvirkning på miljøet - vår kontekst og vår måte å interagere med hverandre på gjennom teknologiske artefakter. Flere lærere/ledere kan ha nytte av å sette seg inn i Connectivismen og Siemens tenkning omkring hvordan mennesker lærer med teknologi - hvordan den påvirker språket og samhandling i kulturen vår. Og, hvordan teknologien forandrer lærerens rolle:
David Warlick sier ofte:
Technology will never replace a good teacher, but teachers who does not use technology will be replaced by teachers who does.
Det får han nok rett i, noe annet vil være fryktelig dårlig samfunnsøkonomi. På samme måte som at det er dårlig samfunnsøkonomi å ikke stille strengere krav til (derfor er filmen over bra, den stiller krav i henhold til kontekst!) samt investere nok tid og ressurser på innføring av digital kompetanse blant faglige dyktige lærere, slik at ikke disse faller ned i den kulturelle kløften som oppstår mellom de som tar i bruk ny teknologi og dem som ikke tar den i bruk.
Jeg anbefaler denne interresante artikkelen av Siemens som belyser lærerens rolle i sosiale og teknologiske nettverk.
lørdag, november 29, 2008
Overvåking og kontroll
Tidligere i høst var jeg på et møte ved en vidergående skole, som forsikret foreldrene om at elevene ikke fikk brukt Internett i timene, dersom læreren ikke ønsket det. Grunnen til det er, som mange sikkert kjenner til, programmer som lar læreren skru av Internett-tilgangen, og som også lar læreren overvåke elevenes maskiner når de er tilkoblet. Alt hva de foretar seg av surfing vil komme frem på lærerens skjerm, som kan klikke seg inn på elevenes aktiviteter.
Om du er en av dem som reagerer negativt på en slik praksis, så tar du det kanskje helt med ro. Ganske enkelt fordi du da kjenner til at elevene, om de ønsker, finner seg veier forbi slike anretninger - om de selv ønsker.
Foreldre som ønsker et slikt program velkomment, vil nok føle at deres avkom er i trygge hender med overvåking og kontroll. Skolen selv slipper stresset fra foreldre som skylder på at poden fristes med distraktører som Google, YouTube eller Wikipedia.
Så, kort oppsummert:
- Skolen har opprtådt ansvarlig (i noens øyne ...)
- Foreldrene som tror poden ikke surfer lever lykkelig i god tro ...
- Foreldre som ikke ønsker en slik ordning vet at poden surfer på andre måter, og lever kanskje også lykkelig, men i en annen tro ... viten ...
- Elevene kan velge fritt mellom flere forskjellige løsninger
- Manuelt: slå av og på Internett-tilgangen på maskinen, etter at læreren har startet kontrollprogrammet. Læreren vil da se at du ikke er tilkoblet Internett. De fleste lærere reagerer da med tilfredshet over en svart skjerm. I realiteten surfer eleven utenfor programmets overvåking og kontroll. Gratis.
- Bruk trådløst bredbånd - ulempen er prisen: 109 kroner per måned i 12 måneder, deretter 60 kroner per måned - hos telenor. De fleste elever (som enten eller både og jobber og får stipend) er nok mer enn villige til å betale den summer for sin frihet - ville ikke du?
- Hide My Ass: Et kjekt alternativ når læreren blokker bestemte sider: programmet tar eleven til den blokkerte siden i løpet av noen sekunder. Helt kostnadsfritt.
- https://browseunblocked.com/ og følg denne forklaringen: Hvordan komme forbi skolenettsider
- Man kan også skrive inn https, istedetfor http ...
- http://unblockanything.com/ eller den ja ...
- Det har blitt en egen industri - beatadmin.com ...
Egentlig er jo alle lykkelige, er det noe mer å mase om da?
Vel ... ja vil nok noen si. Det handler om grunnleggende verdier:
- Er det i et slikt overvåkingsklima frie og demokratiske individer skal formes?undrer Leif seg - på sin blogg. Man kan vel tippe hvertfall, at for hver skole eller hver lærer som ønsker å blokkere, så finnes det tusenvis av elever og andre voksne som tar kampen opp mot det som ansees å være et angrep på grunnleggende demokratiske rettigheter om frihet. Andre vil nok hevde at overvåking og kontroll brukt som dette stinker av mindretallstyranni. Ganske enkelt fordi (som her hvor enkelte har formulert det på sin egne snertne måte):
- We all deserve intellectual freedom and privacy, and the DemocraKey is best way to get it.
c",)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
