En tenkt situasjon i forhold til vurdering og fravær ble diskutert her om dagen:
En elev har personlige problemer, og henvender seg til rådgiver, gjentatte ganger. Det kan være seksuelt misbruk i hjemmet, eller andre ting eleven ønsker å holde skjult fra foreldre. Eleven uteblir gjentatte ganger fra timer, og faglærer(e) får problemer med vurdering i faget. Fraværet skal dokumenteres, men man skal samtidig ivareta elevens personvern. Hvordan løser man et slikt dilemma?
Høringsutkastet er tydelig:
§ 3-40 Føring av fråvær i grunnskolen
Alt fråvær for elevar skal frå 8. årstrinnet førast på vitnemålet. Fråvær skal førast i
dagar og enkelttimar.
Eleven eller foreldra kan krevje at årsaka til fråværet blir ført på vitnemålet. Dette gjeld
berre når eleven har lagt fram dokumentasjon på årsaka til fråværet.
Dersom det er mogleg, skal eleven leggje fram dokumentasjon av fråværet frå
opplæringa på førehand.
For inntil 14 dagar i eit opplæringsår, kan eleven krevje at følgjande fråvær ikkje vert ført på vitnemålet:
- dokumentert fråvær som skyldast helsegrunnar.
- innvilga permisjon etter opplæringslova § 2-11
Paragraf 3-38 annet ledd regulerer hva som skal føres inn i skolens forsvarlige system, (...). Det fremgår her at fravær, halvårsvurdering med karakterer,
standpunktkarakterer og eksamenskarakterer skal føres inn. Dette gjelder både for karakterer
i fag og karakterer i orden og oppførsel. Det er ikke adgang til å la være å føre noe av dette.
Paragraf 3-46 fjerde ledd pålegger eleven en plikt til dersom det er mulig å legge frem
dokumentasjon på fraværet fra opplæringen på forhånd. Dette vil være viktig for lærerens
oppfølging av eleven, og gir skolen en mulighet til å legge til rette opplæringen slik at eleven
kan gjøre en innsats for å kompensere for fraværet.
Så lenge eleven befinner seg innenfor skolens område, og opplæringen ivaretas med tilrettelegging fra faglærer (kompensasjon), vil man da kunne la være å føre fravær fra fagtimer? Det kan synes sånn. Det er elevens måloppnåelse som skal vurderes, det skal ikke trekkes inn:
- lærevansker
- høyt fravær
- orden & oppførsel
- innsats i fag (her: en elev som er aktiv skal ikke tjene på dette - kan f.eks. være muntlig aktivitet!)
Finnes det eventuelt andre forskfrifter i lovverk, som overstyrer opplæringsloven, eller andre formuleringer innenfor opplæringsloven som gir unntak for føring av fravær?
2 kommentarer:
Jeg ser din vinkling, og lurer på om det delvis kan være en forskjell mellom grunnskole og vgo her. Det mange nå reagerer på er den formuleringen som ser ut til å gjøre oss pliktig til å skaffe tilveie vurderingsgrunnlag for elever som bevisst uteblir fra vurderingssituasjoner. Vi mister vår siste sanksjonsmulighet i forhold til disse elevene: muligheten til å gi IKKE VURDERT. Hvis direktoratet virkelig ønsker å fjerne denne vurderingen (som tross alt er en vurdering), må de komme og fortelle meg hvordan jeg skal gi vurdering til en elev som har vært fraværende fra over 70% av mine timer, inkl alle øvelser og prøver. Stryk er ikke en korrekt vurdering, for jeg aner jo ikke hva vedkommende kan! Stryk vil si at eleven ikke har oppnådd kompetanse i faget. Det har ikke jeg mulighet til å vurdere når jeg ikke ser eleven...
Ja, det er jo en forskjell på vgs og grunnskole. Det ser ut som om forskjellene her vil minske etterhvert om vi ser på forslagene i høringsdokumentet.
De kommer forsåvidt med noen retninslinjer for vurdering:
"I de tilfeller hvor det ikke er grunnlag for vurdering skal det ikke føres karakter, men en vitnemålsmerknad."
Dette ble allerede innført ved den vgs-skolen jeg jobbet på i 2006 i forbindelse med innføringen av KL 06. Det som i praksis skjer er at man plukker ut kompetansemålene (de 30% eleven var tilstede og kanskje fikk levert noe), og skriver i en merknad at eleven har oppnådd kompetanse - og i hvilken grad - i det spesielle kompetansemålet.
Tanken bak dette (slik jeg husker det ble presentert), er at det er flere veier til Rom. De elevene som ender opp med "ikke vurderingsgrunnlag" får derfor en egen utviklingsplan, hvor det kan hentes mål fra faget helt ned til de første trinn i grunnskolen. Så presiseres det hvilken grad av måloppnåelse eleven har oppnådd?
Det sier seg at dette er et krevende arbeid. En av spåklærerne på vgs mekaniske fag, hvor vi hadde hele kull hvor høyeste karakter var 2 i enkelt fag, får et spenn i nivå på elevene som krever enormt mye fra lærer. Her har du hele spekteret, og kan ende opp med å undervise i alt fra 4. klasse pensum til vg3.
I samtale med henne i dag om hvordan ordningen fungerer, vil hun først og fremst trekke frem at ordningen ikke gavner eleven når eleven kommer utenfor skolesystemet (det er vel det som er meningen med et vitnemål (?) - er det ikke ...). Det gavner kun eleven innenfor skolesystemet. Hun mener en arbeidsgiver ikke kaster så mye som et blikk på merknadene. Det kan hun nok ha rett i tenker jeg. Dette handler nok mest om jus, og kanskje ikke nødvendigvis så mye om verken eleven eller læreren.
Det presiseres forøvrig at: "Det vil være grenser for hvor lang læreren kan strekke seg for å oppfylle denne plikten (vurderingsplikten som omhandler underveisvurdering, sluttverdering og dokumentasjon av opplæringen).
I ungdomskkolesammenheng, vil det ( i følge dokumentet) ikke være særlig problematisk med merknadsordning, siden vi der ikke har krav om bestått, men kun fullført opplæring. Arbeidsomfanget blir nok det som blir mest problematiskt tenker jeg ...
Og stryk ser altså ikke ut til å være noe alternativ i ny foreslått ordning - so don't worry, be happy c",)(humoristisk ment - ikke sarkastisk :)
Legg inn en kommentar