En del lærere vil kanskje puste lettet ut i god tro om at elevene nå ikke kommer seg på facebook, men er det slik i virkeligheten? Vi hører stadig om forskjellige metoder for å komme seg rundt sperringer, overvåking og kontroll.
Og hva med den hverdagen vi skal utdanne elevene til?
Er det ikke slik at elevene heller trenger å lære seg å bruke disse mediene?
Og hva med lærere som ønsker å inngå samarbeid med andre skoler eller bedrifter - som bruker sosiale medier i sin kommunikasjon?
Når facebook sperres, hva innebærer det - på godt og vondt?
Vil vårt fylke, våre skoler, våre lærere og våre elever være tjent med å begrense tilgangen til facebook (i denne omgang facebook, hvilket verktøy blir det neste, Twitter?)? Vil det bidra til økt læringsutbytte, eller vil det bidra til å begrense læringsutbytte? Hvis facebook sperres, vil ikke elevene da vandre til twitter? eller finne andre løsninger ... Det vil kun tiden vise. Det blir flere spørsmål enn svar her ...
Det som er helt sikkert er at det vil begrense en lærers frihet til å velge metode for undervisning, og det vil begrense muligheter for eksternt samarbeid, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Så kan man også undre seg om Vestfold fylkes videregående skoler vil være attraktivt for nyutdannede lærere og søkere fra næringslivet. Vil vi risikere å miste de med høy digital kompeanse? Praksis i bruk av sociale medier i 2010, som et verktøy for kommunikasjon og deling gjennom arbeidsdagen går ikke tilbake, snarere tvert om. Noen - som meg - kan vanskelig tenke seg en hverdag uten:
Takk til dere som har bidratt i diskusjonen!
