Blogging - vurderingskriterier

Trenger du vurderingskriterier for blogging i klasserommet?
via @mortenoddvik på twitter

Men hvorfor skal vi blogge?

Og hvilke holdninger bør vi ha til digitale verktøy?
via @zecool på twitter

Ferieblogging

BubbleShare: Share photos - Easy Photo Sharing


Feriebloggingen har begynt!
Ønsker alle en god ferie c",)

Harald blogger

Det er svært begrenset mulighet jeg får til å introdusere blogg for elevene på ungdomsskolen. Det er mange grunner til det, men mest av alderen på elevene - den gyldne grensen på 15 år! I februar fikk jeg velsignelse til å kjøre et alternativt opplegg for et knippe elever på en aktivtitetsdag. Ikke alle elevene blogger - men Harald blogger :)

Se hva Harald bruker fritiden på! Er ikke dette svigersmors drøm så vet ikke jeg - give the man a hand (eller en applauderene kommentar :)
c",)

AB (Anonyme Bloggere)

Svar på Jørns kommentar til foregående post:

Hei jeg heter Jeanette Tranberg, går under nick'e Kita Coage og er bloggoman. Blogging styrer til tider livet mitt - og familiens.

Mine digitale proteser følger meg over alt - og jeg får abstinenser om jeg glemmer mobilen hjemme en dag. Digitale verktøy kontrollerer store deler av hverdagen, både privat og profesjonelt.

Jeg har blitt fullstendig avhengig av nettverket mitt for å fungere i hverdagen. Her om dagen ble jeg overøst av gode undervisningsforslag - lenge etter etter leggetiden - av pusheren Guttorm Hveem. Han hadde vært å klatra fjellet og var helt på tur... Jeg spurte om han viste om noen animasjons-opplegg, og han dytta i meg en masse dot-net, dot-com, dot-org, ga meg nesten en overdose med Mindomo, og på toppen av det hele en lang powerpoint - for et kick!

Jeg var skikkelig høy når jeg gikk å la meg, og klarte ikke stoppe tenke på alt jeg kunne bruke de forskjellige verktøy til. Når jeg omsider sovna, var jeg i en lags transe hvor jeg hadde browser på netthinna.

Jeg føler selv jeg har kontroll, men familien mener til tider at jeg kanskje bør legges inn for avkoding. Jeg har prøvd det før, men alt ble bare værre egentlig. Da kom jeg i kontakt med noen likesinnede og stiftet bekjentskap med wikis. Da forsto jeg for alvor at det er ikke de digitale verktøy det er vanskeligst å slutte med, men heller det å løsrive seg fra det inkluderende miljøet.

Jeg trenger kanskje hjelp, men finner ingen bloggoped som kan hjelpe meg med andre mer effektive måter å kommunisere eller sosialisere på. Piksologen min sier at jeg kanskje må pinge meg selv for å finne det svaret ...

Jeg ser helt tydelig på kroppsformen at all denne wikifiseringen går på helsa løs. Det er så enkelt å se godt ut i Second Life, og noen ganger drar jeg pop ups om den kommende bikinisesongen rett i søppelbøtta - drag and drop. Hvorfor er First life så begrenset og komplisert ...

Men når systemet går så tregt som det gjør nå, så vet jeg at det er på tide med en defragmentering. Derfor har jeg satt opp et defragmenteringsprogram som skal øke hastigheten og forbedre kondisen. På mandag la jeg inn en RSS på grønnsaker til lunsj og sykling til jobben. Når været blir varmere og bedre skal jeg implementere lange sykkelturer til steder uten eller med dårlig dekning. Kombinert med lette podcaster i øret fra en smart phone, så tror jeg det kan skje underverk ... Er jeg heldig finner jeg en hvit keltisk kjole jeg kan smette inn i til sommeren c",)

Det daglige skudd med pixler ...

85%How Addicted to Blogging Are You?

Via Fosseng.info

Fin påminnelse om bloggens potensial i undervisning - 10 gode grunner for å blogge på skolen.
Filmen er laget av Fieda Foxworth - funnet via Cool Cat Teacher

Elevblogging

| View | Upload your own

Slide'n over viser forskjellige sjangrer innen blogging. Noe av det jeg kanskje synes er mest vanskelig å formidle til andre er nytten og potensialet blogging har i læring. Og kanskje enda vanskeligere er det å sette fingeren på hva som vil få elever til å blogge bra. Selv har jeg to overordnede regler:

• All bruk av IKT i læring bør være pedagogisk forankret (knyttet til læreplan).
• Innholdet skal være: sant, bra eller nyttig, enten for deg selv eller andre.
  

Min erfaring er at oppgavetekstene og øvelse i refleksjon er avgjørende for å få til vellykket blogging (noe jeg stadig øver på). Å lage gode oppgavetekster, og å gi kommentarer som utfordrer elevene i kritisk refleksjon som motiverer til fordypning og skrivelyst er en kunst. En av mine veiledere på Allmennlærer'n ved HiVe, Tor Arne Wølner, var et talent og et forbilde i så måte. Boken Den femte grunnleggende ferdighet gir noen gode tips. Hans kommentarer utfordret alltid i form av at han stilte spørsmål som førte til undring og lyst til en videre utforsking, dypere bevissthet - videre fordypning. Dette krevde enten reflektiv monolog (i form av egenvurdering) eller reflektiv dialog ( i form av å kommentere andres innlegg, evaluere (blant annet kildekritikk), eller betrakte andres arbeid for så å loggføre f.eks.)

Å blogge er å være i kommunikasjon. Det å gi andre kommentarer ved å stille spørsmål, være kritisk og nysgjerrig er en utfordring for alle som er vant med induktive metoder (som f.eks. lukkede oppgaver flittig brukt i lærebøker). For å kunne reflektere godt, er kunnskap om kildekritikk et godt utgangspunkt. En tekst er ikke bare en tekst, den har et mål, den vil deg noe. Web 2.0 utfordrer den litterate både som konsumenter og produsenter. Nedenfor er et par artikler som kanskje kan hjelpe deg i forberedelser til blogging - med eller uten elever:

• Konrad Glogowski's Blog of Proximal Development har et innlegg (Edublog awards - nominert til: Most influential blog post 2007: How to grow a blog) hvor han beskriver hva han gjør som forarbeid før elevene setter i gang med blogging.
• JaO har en: Artikkel om kildekritikk, med info om kildekritkk og temaet: Skolens kultur og oppgavenes utforming.

Begge de to sistnevnte artiklene ligger på Web 2.0 verktøyet: Scribd.com som forøvrig er en god erstatning for Google docs. Mer om denne senere ...

c",)

Back to blogging!

Ingen grunn til å henge med fingrene, her er bare å blogge i vei - jula er over!

| View | Upload your own

Blog power!

En bloggbeundrer i kommentarposten! Og en mulighet til å teste blog power ...

Hei! Som din bloggbeundrer har jeg nå sett på engelskressursene du har funnet. Jeg har lett etter noen slike steder for å lære meg selv spansk! Trenger noe til å få et kick til å lære gloser og helst skrive som svar på oppgitt ord og aallller helst kunne tage ordene wså de kan sorteres på ulike måter. Har du kommet over noe slikt på din vei? Jeg har som sagt forsøkt å lete selv, men har ikke kommet til det helt store ennå. I mellomtiden koser jeg meg med å lese det du skriver og tenker på dine heldige elever! Inger

Er det noen som kan hjelpe Inger her, så legg gjerne igjen en kommentar!
c",)

Kuttisme.no

Connys IT-blogg tipser om nettstedet Kuttisme.no. Min blogging startet den dagen jeg skulle besvare spørsmålet: Hva er blogging? Kuttisme har en god artikkel som belyser blogging fra flere perspektiver. Det beste av alt!: De nevner ikke dagboken med ett ord - hysj :O) Den tar jeg med i mitt digitale pennal. Takk Connie :)

Windows Live Writer

Jeg har noen ganger hatt behov for å sette inn tabell i blogg. Der har blogger en svakhet ...	Kankje har jeg funnet løsningen? Windows Live Writer

Vis kart

23 things på norsk

Fylkesbibliotekene i Vestfold drar i gang programmet og kursrekken 23 ting i januar. Tilbudet gjelder bibliotekansatte som vil utforske og lære om de nye 2.0 teknologiene, og bli i stand til å bruke disse teknologiene i sitt arbeid i fellesskap med andre bibliotekansatte. Det ser ut til at bibliotekene får til det skoleverket sliter med. Programmet ville absolutt vært et kjærkomment tilskudd til integrering av digital kompetanse i skolen, både for ledere , lærere og studerende.

Singing in the rain ...

Vel, det nærmer seg skolestart og jeg er snart ferdig med husmaling og regn for i år. Fremdeles arbeidsledig, og uten jobbene jeg virkelig ønsket meg. En høgskole har spurt om jeg kan ta oppdrag hvis noe skulle dukke opp (det vil si hvis det flyter over hos dem). Det er jeg selvfølgelig interessert i, men det avhenger jo av min øvrige jobbsituasjon om jeg faktisk har muligheten til det. Det regner ikke jobber selv om det kommer noen slike lykkedråper innimellom, så det er bare å hive seg på en master på HSH på kveldstid, og jakte på en stilling som gir brød på bordet og ikke så mye bry i hodet. Helst så nære hjemmet som mulig, for å spare tid og reiseutgifter, og helst noe i skolen selvfølgelig. Med familien i ryggen kan et par års hardkjør med jobb og studie kanskje gå bra(?) ...

Begge ungene har startet egne blogger. Guttungens Avelon's Evokes, handler om løst og fast relatert til spill - som har vært en interesse helt siden han var 4 år. Jentungen har skrevet dagbok siden 8 års alder, og ønsker nå å skrive om musikk. Bloggen hennes heter Nikitas finger tips, og mor jubler selfølgelig over at de når går fra å være konsument til å bli produsent, og blir ikke vanskelig å be ... Problemet blir vel å la være å stikke nesa for mye oppi ... Det er en treningssak.

Ellers så har jeg oversatt et par av ... in Plain English filmene til norsk. Wiki og Social network. RSS-filmen var allerede oversatt. I arbeidet brukte jeg selfølgelig dotSUB, som er et utmerket verktøy for oversettelser. Det kan være kjekt med norske tekster om det skulle komme noen forespørsler på oppdrag om informasjon angående bruk av Web 2.0 verktøy i læring. Filmene er jo helt suverene, men språket kan være et hinder.

Etter at jeg la inn posten fra Roserock for et døgn siden har filmen vært sett 72 ganger. Det er mer hits enn jeg har hatt på bloggen noen gang i løpet av et døgn. Hvis arbeidsledigheten skulle vedvare, så finnes det forhåpentligvis andre beiter som har brukt for digital kompetanse. Etter regn kommer sol.

c",) Kanskje er fotojournalistikk veien å gå ...

Vokalist Anders Brørby i Radiant Freqency slikkes
av solen før den går ned på Roserock i Horten.

Ny Venn!

Venn og venn fru Blom. Venn på Internett er et relativt begrep, spesielt om man tenker på facebook.com

Bjørn Venn derimot, har opprettet en blogg nylig, hvor han blant annet i dag kommer med et referat fra det pågående Finnvåg seminaret. Jeg har lagt ham til blant mine venner bloglines. Selvfølgelig skulle jeg aller helst vært der oppe selv, men trøster meg med at det er mye å hente fra referater også. En venn i nøden er godt å ha ... Håper det blir flere referater fra den kanten.

Tipset via: Øystein Johannessen

Video Line og News Line

Alle Diginalets sider har fått video line i menyen. Her kan du se de siste filmer innen forskjellige kategorier. Kategoriene følger de forskjellige sidene på Diginalet (se meny). Her er det duket for mye bra, og kanskje dette blir en konkurrent til min rss-leser... Når man hoover over filmen får man beskrivelse av hva filmen handler om. Klikker man på filmen vises den uten at man trenger å forlate siden.Man lager en overskrift, legger inn søkeord på aktuelle filmer og plasserer widget'n (har vi noe norsk ord som erstatter?) hvor man ønsker i menyen.

Jeg driver en blogg for Foreldregruppen som arrangerer innsamling og er med i organisering av skoletur til Auschwitz høsten 2007. Brukt på denne måten kan en slik funksjon være nyttig på mange vis. På Diginalets bulleteng ligger alle de forskjellige kategoriene, og søkeordet i tillegg til: podcast, wiki, digitale mapper, spill, blogging, digitale historier, og web 2.0 er i læring. På den måten lenker jeg kun til filmer som er knyttet til undervisning.

Man kan også velge å legge inn nyheter i menyen, men siden de er på engelsk velger jeg heller Video Line.

Gratulerer JaO

Ikke overraskende har JaO fått hedersprisen på NKUL 07 for sitt pedagogiske arbeid med IKT i undervisningen. Jurien berømmer hans innsatts og mener at vi trenger flere slike lærer i skolen. Vi kan vel ikke være mer enig.

Gratuler så masse JaO!

Ønsker du å se andre prisoverrekkelser og denne kan du gå inn på NKUL 07's mediapresentasjoner (plenum torsdag).

Legitimerer teknisk plagiatkontroll en slapp pedagogisk praksis?

Tittelen er hentet fra JonBlogg - Infodesign.no - hvor det i de siste ukene har pågått en diskusjon om hvorvidt: teknisk plagiatkontroll legitimerer en slapp pedagogisk plagiatkontroll? For en lærer uten særlig erfaring innen fusk-kultur, er dette en interessant diskusjon fordi den berører helt grunnleggende problemer i forhold til integrering av IKT i skolen. Nedenfor er min kommentar i diskusjonen:


I min foregående blogpost på Diginalet informerte jeg om den nye: Plan for kunnskapsdannelse. I bloggposten henviser jeg til: at UD i refleksjoner knyttet til teknologiske utfordringer reiser spørsmålet om skoleledelsen har valgt å se lett på den digitale delen av Kunnskapsløftet, eller om det er en lav bevissthet om det helheltlige og komplekse forholdet mellom teknologi, pedagogikk og organisasjon.

Jeg mener - på bakgrunn av 4 års erfaring hvor IKT har vært en integrert del av undervisning ved Høgskolen i Vestfold avd. for lærerutdanning - at diskusjonen her er et vitnesbyrd som langt på vei bekrefter UD's antydnniger i refleksjon, og som også sammenfaller med mine erfaringer som student.

I de tre første årene av utdannelsen, var undervisningen preget av at IKT ble innført som et nytt element sammen med en innføring hvor et sosiokulturelt læringssyn som den pedagogiske plattform var helt sentralt. LMS ble brukt for å stimulere til digital kompetanse og åpen mappemetodikk for å praktisere og stimulere kulturen av læringssynet - kulturen for læring. Prosessorientert skriving var en av metodene i løpet av de første årene som var vellykket, fordi man integrerte den prosessorienterte skrivingen med en prosessorientert metodikk, nemlig publisering i åpne mapper preget av åpenhet, med fritt innsyn og sosial kontroll. Bruken hadde altså en helt klar hensikt og var preget av meningsfylde. En oppgave kunne se omtrent slik ut:

1. Svare på del a) - i henhold til kriterier og frist for så å publisere denne slik at den er åpen for innsyn
2. Utføre del b) - lese meddelevers oppgave som ligger åpne. Lese teksten og prøve å forstå den andre, slik at ny forståelse oppstår og slik at man trekke hverandre videre i utvikling.
3. Frivillig etterarbeid med videreutvikling av teksten etter kommentering/vurdering, og som en eventuell forberedelse til presentasjonsmappe.

I prosessorienter skriving i tradisjonell undervisning ville læreren kanskje ha samlet inn alle utkastene, både en og to og tre ganger kanskje (for en jobb!!! - minner ikke om latskap nei ...) og vurdert teksten - som et sluttprodukt? I vår sammenheng - prosessorientert metodikk, ved bruk av åpne digitale mapper - delegerte veileder en del av denne jobben til medelever, en del av vår oppgave var å kontrollere gruppemedlemmers tekster, både en og to og kanskje et tredje utkast innen en viss tidsfrist. Veilder kontrollerte så at den formelle delen av oppgaven var i orden for at oppgaven kunne godkjennes (at fristen var holdt, at vi hadde publisert en tekst slik at andre kunne kommentere, og at tekstene hadde kommentarer), og ga underveis i prosessen veildening i forhold til fagspesifikke mål. Her kunne vi avtale tider pr. e-post, eller rive fatt i veileder som tittet innom klasserommet i ny og ne. I tillegg ble arbeidsmengden delt opp hvis det var tverrfaglige oppgaver, mellom flere lærere, slik at det ble betydelig mindre på hvert hode.

Det siste og fjerde året ble spesielt, og var det året hvor alle brikkene falt på plass. De foregående tre, var preget av hva Karlsen og Wølner i boken: DENFEMTE GRUNNLEGGENDE FERDIGHET, kaller lappeteppetenkning, hvor man ikke kommer i dybden og ikke lykkes helt med endringer som IKT krever - eller åpner for om man vil (mine ord). De lærere som ikke lyktes i å nå denne dybden i å integrere IKT - hvor målet selvfølgelig er å øke læringsutbytte - mislyktes nok ikke fordi de var slappe, tvert i mot som nevnt over. Jeg tror de hang fast i den akademiske tradisjon (hvor foresten, men med uten sammenlinkning kontroll er en sentral del av lærerens virke i forhold til det å sikre kvalitet), og det er selfølgelig mange grunner til det. Rom ble som kjent ikke bygget på en dag ... Teknologien var kanskje mer synlig enn pedagogikken synes mange.

Forfatterne av boken - som forøvrig også er to av mine tre veiledere det siste året - har flere års erfaring, og sier at bruk av digitale medier handler om skolen som organisasjon, det kollegiale miljøet og ledelsens holdning til satsing på bruk, men at det viktigste er lærerne og deres muligheter for kompetanseutvikling. Og at dette innebærer omstillingsevne, planlegging og ressursmessige opptrappingsplaner fra sentrale myndigheter, fra skoleeiere og fra skolen selv. Plagiatkontroll kan vel vanskelig diskuteres løsrevet fra sin kontekst - som flere har vært inne på.

Problemet - eller kanskje en del av problemet i problemet - med teknisk kontroll er kanskje at fokuset ikke ligger på læringen men mer på undervisningen. Hva er det vi kontrollerer - egentlig? En av mine nyervervede erfaringer som lærer dette første året er hvor lett det er å falle i fellen med å velge metoder og pedagogikk etter den gamle akademiske tradisjon og organsasjonssamfunnets normer fordi man er en del av det overnevnte lappeteppet, og ikke etter hvordan vi i dag vet at elevene lærer best. Resultatet blir naturlivis kortsiktig læring, istedet for livslang læring. Læringsstrategi er som kjent en mangel i det norske elevkullet i følge undersøkelser. Grunnen til at man ønsker livslang læring er jo nettopp at samfunnet som - på grunn av teknologien - er underlagt hyppige forandringer og skiftninger, slik at det å lære å lære blir viktigere enn fagspesifikke mål. Etikken er, som David Warlick sier, egentlig den eneste bærende i en usikker fremtid.

IKT - med hyperlenking og samarbeidslæring ved bruk av åpne digitale mapper - er et ypperlig verktøy som stimulator læring av etikk synes jeg. Plagiatkonroll og LMS brukt som en lukket læringsarena gjør at vi mister denne muligheten til autentisk læring. Det viktigste jeg lærte det sise året - jeg sier det igjen og igjen - er å se etter muligheter ikke begrensninger. Da får man utviking, ikke stagnasjon. Man skal selvfølgelig være kritisk, men bør være konstruktiv kritisk slik at fremdriften sikres.

Fordi vi tradisjonelt sett er vant til å tenke på produkter som endelige, så hindrer vi i en del tilfeller utvikling av kreativitet. Unger i dag har ikke denne respekten for produkter. De mikser og lager nye utgaver, kreative og fantastiske nye produkter. De ser på produkter som råmateriale, der hvor vår generasjon ser et ferdig produkt. Fusken handler kanskje ikke bare om letteste vei mot et mål, men kanskje i noen tilfeller også om ren skapeglede som innebærer engasjement og hardt arbeid - her med tanke på multimediale tekster. I undervisningen er vi heldigere stilt med noen paragrafer som gjør bruk av opphavsrettet materiale tilgjengelig likevel, vi må bare gjøre noen grep (som feks. publisering med passord eller vi kan velge bruk av Creative Commons). Denne muligheten har ikke ungene hjemmefra, derfor er det viktig å kunne utnytte dette i skolesammenheng, vi må lære dem hvordan ting kan gjøres etisk riktig.

Bruken av hypertekster er kanskje vanskelig nettopp fordi meningen faller bort hvis man ikke er i en kultur som stimulerer til kunnskapsdeling innen et kollektiv, som vi kan lese på s. 47 i Karlsen og Wølner's bok så: trekker veksler på hverandres kunnskaper og viser år evne til å knyttte oss opp mot andres bidrag slik at det skaper mening og forståelse (Wenger 1998) Lenken forteller altså om produsentens evne til å forstå, ved at man låner andres kunnskap med referanse i egen tekst – ikke kopi! Man kan vise sin forståelse ved at man låner av andres kunnskap (ved bruk av hyperlenker eller sitater) og vever den nye kunnskapen inn med en dialog - i en refleksjontekst. Vi får da et praksisfelleskap som kan gjøre seg nytte av andres kunnskap uten å kopiere eller stjele tekst. Det faglige innholdet blir nok ganske likt siden målet er felles, men veien til målet - som kommer frem i refleksjonsteksten - vil være ulik og tankene omkring prosessen og den individuelle dialogen som også kanskje baseres på en personlig logg, vil være ulik og unik.

Jeg kan bare huske ett enkelt tilfelle av juks det tredje året (selv om det godt kan hende i realiteten var flere), hvor en student kopierte tekst fra flere studenters tidligere publiserte oppgaver. Det ble selfølgelig avdekket av en annen student som gikk inn for å lese mappen - les: for å lære - av medstudenter. Kollektiv kontroll altså.

Jeg ønsker vel med dette innlegget egentlig bare å dele mine erfaringer med å si at jeg synes metodene brukt ved IKT i læring på Høgskolen i Vestfold fungerte, og jeg er overbevist om at det er fordi de har klart å sette integreringen av teknologi inn i en helhet, og at de har kommet dit gjennom refleksjon over erfaringer. Når teknologien ble usynling ble pedagogikken synlig!

Jeg har på bakgrunn av mine erfaringer valgt å bruke weblogg som mappeverktøy. Weblogg fungerer som vi ser av artikkelen og dens kommentarer godt som kommunikasjonsverktøy og stimulerer til deling av kunnskap gjennom språket - som feks i denne teksten. Blogpostens tittel virker å ha en stor betydning i forhold til det å engasjere til debatt, noe jeg lærte mye av.

Alle bidragsyternes kommentaer på dette temaet var nyttig for meg - på tross av at det kanskje var innlysende for noen - spesielt kanskje den detaljert beskrivelse til Fahlvik siden jeg ikke har så lang erfaring som lærer. Og jeg anbefaler deg Fahlvik å få deg din egen blogg hvis du ikke har en. Ikke bare fordi jeg og flere med meg kan lære av deg, men også fordi du kan lære mye selv, men det vet du kanskje :O) allerede ...

Jeg kan fortsette og skrive 198 sider til for jeg liker å skrive, men da vil vel mine veiledere saksøke meg for plagiat, så les heller boken selv hvor de kommer med mange gode tips for organisering, hvilke tiltak man bør jobbe med og hvilken ende man begynner, hvordan kilderefanse får den plass den fortjener i skolen, hvordan en digital eksamen kanskje kan ha en god effekt på læringsutbytte, osv. Boken gir ingen svar på om teknisk plagiatkontroll legitmerer en slapp pedagogisk praksis, men gir kanskje noen svar ved å bruke andre alternativer. Og du vil kanskje også få noen ideer for hvordan du selv kan komme opp med nye løsninger i din klasse for å komme fusken til livs hvis du ønsker plagiatkontrollen dit peppern gror fordi du tror har mer tro på kommunikasjon - så da benytter jeg anledningen til å si takk for den Jon, den har vært uvurderlig i å forstå nytten av teknologi som kommunikasjonsmiddel i åpne læringsrom.

Feltrapport

Tip prosjekt 07, er nesten i havn, vurderingen gjenstår. De fleste elevene fikk gjennomført et vellyket prosjektprodukt, noen med en litt humpete prosess, og dokumentasjonen ble det så som så med, siden vi ble hardt rammet av influensaen som herjet østlansområdet. Planleggingen fra lærernes side kunne vært bedre og vi hadde maks uflaks med mannefallet hos både elever og lærere. Dette førte blant annet til at flere av gruppene leverte på tradisjonell måte - i word.

Gruppe 3 i B-klassen (som det ikke heter lenger), var dem som fikk mest ut av dokumentasjonsdelen i forhold til bruk av web 2.0 verktøyene wiki og blogg m.m. Trenger du en sekketralle så legg inn bud her på nettstedet til gruppe 3. Det er ikke alle med sekketralle som kan vise til film, slideshow og rapport fra tilblivelsesprosessen - se vedlegg i menyen på wiki'n!

I IKT-valgfaget holder vi på å planlegge digitale historier. Elevene hadde valg mellom å lage podcast, eller å lage digital historie. Alle ser nå ut til å ha valgt det siste. I den forbindelse fikk vi tips av Guttorm Hveem om hans norske tutorial på Photo Story 3 - kjempe takk til Guttorm! Ellers bruker vi også Harbo's skritt for skritt versjon for dem som foretrekker det ved siden av.

På Hveems blogg plukket jeg også opp et tips om Mindomo, et vellutviklet tankekartverktøy som er verdt en titt. Jeg har prøvd en gang tidligere å registrere meg der, men fikk problemer med e-post klienten, et bytte gjorde susen.

Den femte grunnleggende ferdighet

Sitatet nedenfor er Jan Arve Overland's - JaO's - kommentar på mine refleksjoner - eller frustrasjon om du vil - i etterkant av møtet med medie og kommunikasjonslærere på Elvebakken vgs 29.01.07.

Jeg tror at vi må lære elevene å svømme i dette store informasjonshavet. Vi kan ikke leie de langs bassengkanten hele tiden. En eller annen gang må vi slippe dem. Spørsmålet er når. Nøkkelen er å lære de å svømme. Så er spørsmålet hva som skal til. Hvilke ferdigheter trengs for at de skal kunne svømme her og på hvilke trinn skal vi gjøre hva?

Metaforen har som de fleste vet en evne til å gjøre det abstrakte mer konkret. En av fordelene med å være i kommmunikasjon (her ved å få kommentarer) er at man i dialog får nye tanker omkring et tema. JaO's kommentar og metafor, med sin ordlyd, tar meg ett hakk videre i forhold til hva jeg mener er viktig å fokusere på. Jeg vil påpeke at ordet basseng, som jeg bruker i negativ forstand, ikke bør kobles til JaO's utsagn. Takk til JaO :O) for konstruktiv kommentar!


Spørsmålet som reises: Hvilke ferdigheter trengs for at de skal kunne svømme her og på hvilke trinn skal vi gjøre hva? er ikke nytt for mine ører, men fremdeles like aktuelt.
Jeg mener å huske veileder Thor Arne Wølner ved Høgskolen i Vestfold innledet studiet (IKT i læring 2) med samme problemformuleringen, bare med en litt annen ordlyd og den gang da relatert til K06 og Program for digital kompetanse. Med påfølgende kommentar: - De sier hva, men ikke så mye om hvordan ...

Men, tilbake til metaforen - svømming i hav. Den vekker til live noen minner som sikkert flere vil kjenne seg igjen i ...

Som barn begynte min svømmeundervisning under vann på den faste badeplassen i nærmiljøet mitt. Mine veiledere var venner og storebror. Jeg stupte fra en fjellkant og svømte under vann til et skjær litt lenger borte. Stupte derifra pånytt og svømte mot grunna for så å løpe tilbake til kanten hvor alt gjentok seg. Dag ut og dag inn sommeren igjennom. I mellom dykkene, hoppene og bikkjetaka, så lærte jeg å fange fisk med henda, lærte at jeg skulle opp av vannet hvis det tordna, oppdaga gleden av å bade i varmt vann når det regna, og masse masse mer som hører hav og svømming til.

Slik fortonet mine sørlandssommere seg i flere år, og i 2. klasse tok den obligatoriske svømmeundervisningen til. Der startet hver økt med at vi satt i et område utenfor bassenget og tok armtak og bentak i separate bevegelser, helt til vi lærte å svømme riktig. Det var vanskelig å holde fingrene samlet husker jeg, så derfor, selv om jeg var den i gjengen som på stranda som var best, kunne dykke dypest, hoppest fra det høyeste fjellet og var førstemann uti og siste mann opp, så tok det tid før jeg ble svømmedyktig nok med samlede fingre i svømmehallen før jeg fikk lov å svømme i det største bassenget. Her lærte jeg mye som ikke stemte med mine erfaringer, spesielt at jeg ikke var best ... Og for ordens skyld, jeg svømmer fremdeles med sprikende lillefingre, det å samle dem gjør vondt - spør meg ikke hvorfor :O)

I dagens skole er de fleste nå komfortable med og har insett at læring skjer i kontekst - også konteksten utenfor skolestua. Organisering av læring i skolen i dag handler om å skape læringsrom. Men hvis vi skal lære ungene å svømme i havet, trenger de ikke da mer enn basisferdigheter som svømmetak. Havet handler om mye mer enn å holde seg flytende. De skal virke i en kultur. I et miljø hvor de må forholde seg til kontekst.

Miljøet - eller læringsrommet vil derfor være avgjørende i forhold til de kunnskapene, ferdighetene og holdningene de tilegner seg. De aller fleste barn lærer seg den femte grunnleggende ferdighet - digital kompetanse - i hjemmet eller hos og sammen venner som har tilgang til internett. Autentisk læring har ingen planlagt progresjon.

Skolen fokuserer i dag på svømmetak i hallen, med planlagt progresjon. Kan vi ikke med fordel forholde oss til havet på naturlig vis. Det ligger der og glitrer ... Vi må selvfølgelig forholde oss til til dets farer og frådende bølger, det er en del av helheten. Hvordan kan vi tro at vi lærer ungene å beherske disse bølgene og farene i et blikkstille sterilt basseng?

Hvorfor må vi konstruere opp disse kostbare svømmehaller når havet ligger gratis utenfor døren? De koster penger og begrenser læringsutbyttet. Målet er vel å øke læringsutbyttet? Og å forvalte ressurser på en fornuftig måte. Internetthavet har ingen vintre som tilsier at vi må konstruere disse avgrensede læringsrom og fylle ungene med teorier og øvelser som sementerer utviklingen.

Jeg synes John Naisbitt's ord er ganske beskrivende i denne sammenheng:

We are drowning in information but starved for knowledge (Megatrends: Ten New Directions Transforming Our Lives).

Jeg har laget en egen liten vri med utspring fra JaO's kommentarer, og kommet opp med fire påstander:

1. Nøkkelen er å gi dem autentiske læringsrom.
2. Vi må selv lære å kjenne disse rom, slik at vi kan veilede dem i de ferdigheter, kunnskaper og holdninger som trengs får å klare seg i miljøet der.
3. Vi må møte dem der de er: under vannflata, på skjæret eller på strandkanten - og i all slags vær.
4. Noen vil av forskjellige grunner trenge en bassengkant, vi trenger ikke legge ned alle haller men bør bruke dem kun der hvor læringsutbytte øker ...

De er vel på ingen måte noe revolusjonerende over disse påstander. Og det reises for egen del egentlig bare en ny form for undring med tilhørende nye spørsmål:

Hvorfor legge resurser i å skape læringsrom som sementerer læring, når vi med fortjeneste kan bruke de autentiske vi allerede har?

Svarene jeg selv kommer opp med: Risikoen for å bli rammet av alt det ubehagelige, bølger som slår, farer på dypet osv. trekker meg raskt inn i en vond spiral. Hvor alle forhenværende spørsmål og problemstillinger gjentas i det uendelige - tak etter tak, sånn helt separat og på kanten ...

Da kan det være en trøst å lese boken: Den femte grunnleggende ferdighet av tidligere nevnte Tor Arne Wølner og Asgjer Vea Karlsen (også tidligere veileder ved HiVe). Boken tar for seg arbeid med digitale mapper, og gir mange tips om hvordan vi skal nå hva ... og ja faktisk en del om hvorfor også.

Jeg har selv vært en del av læringskulturen som skildres i boken. Det er derfor så frustrerende å ha blitt flasket opp som veileder i dette yrende livet av et kunnskapshav, for så å komme til et badeland hvor tilhørende teoretiske og meningsløse tørre svømmetak foregår på fliskanten av et statisk informasjonshav ... Boken blir rørende lesning...

Har du innspill til diskusjonen så er du mer enn velkommen :O) Legg igjen en kommentar!

Prosjekt TIP 07

Endelig har jeg fått lagt ut tutorials fra workshop'n på Elvebakken. Se menyen til høyre: Tutorials. Forhåpentligvis vil jeg etterhvert få fylt inn med flere. De som det står to navn på, viser hvordan man integrerer det ene verktøyet i det andre. De fleste ble produsert i forbindelse med et prosjekt i uke 6 på Færder vgs, hvor Wetpaint, Gliffy, Blogger og Google var aktuelt.

Vi ble desverre rammet av influensa epidemi - både lærere og elever. På tross av det, var de oppegående svært så oppegående mens vi andre lå nede for telling. Det var kanskje bare 50% til tider som var i gang. Min nåværende arbeidsplass - avdelingen for Teknisk Industriell Produksjon - har et sjeldent godt og konstruktivt arbeidsmiljø, og det kommer veldig godt med når man rammes av epidemi. Vi fortsetter derfor med prosjektet etter vinterferien og plukker opp de løse tråder som måtte finnes. De fleste av dem vil nok være i forhold til rapportene og digitale produkter i forhold til dokumentasjon av prosess som skulle leveres på Wetpaint wiki.



Gruppe 3 i 1TPB - Robert, Kjetil og Simen - ble spurt om å skrive logg på Blogger.com, mens de andre elevene skrev sin daglige logg i små kladdebøker de fikk utlevert. Elevene på Færder er ikke vant med å publisere sitt innhold på internett, og det ble derfor vurdert dit hen at de fleste hadde nok med å forholde seg til wiki og en liten arbeidsrapport i denne omgang. Jeg fulgte opp gruppe 3 og veiledet elevene underveis. Sykdom - ingen hindring. Jeg kunne fra sengen følge gruppens prosess via bloggene, og hadde kommunikasjon med dem på e-post. Tutorials for opprettelse av blogg ble også tilsendt via e-post.

Refleksjoner fra prosjektet - prosess og produkter - vil komme, og prosjektet i sin helhet vil bli evaluert når vi tar fatt etter vinterferien. Håper da at alle møter friske og raske ... Evalueringen så langt er at gruppe 3 har levert en meget fyldig dokumentasjon over prosessen frem til produkt. Noe av det som er utfordringen for en lærer i prosjektarbeid, og som kan være frustrerende for elever (jeg har vært elev selv ...) er at læreren ikke ser alt det arbeidet som blir lagt ned underveis. Hvis man da, som gruppe 3, bruker digitale verktøy for dokumentasjonen, vil det også virke motiverende siden lærers mulighet for vurdering av prosess øker betraktelig. Så takk til gruppe 3 som dokumenterer via både bilder, slideshows, blogg, wiki og film. Resultatet så langt er til inspirasjon for både medelever og mine kolleger vil jeg tro ...