onsdag, februar 23, 2011

Facebook-debatten - Helt misforstått!

Facebook-debatten som den kalles, debatten om sosiale medier i undervisningen går varmt i en ellers så kald vinter. Arne Olav Nygård tar et oppgjør i dag og plasser diskusjonen der den i utdanningssammenheng hører hjemme - innenfor klasseledelse. Arne Krokan hang opp en bulls eye på sin blogg med innlegget: Hva er likheten mellom norske skoler og Egypt?  Hvor så professor Peder Haug kastet dartpiler (og bommet ...) helt til Sunnmøre, hvor de har en lærer som vil forby facebook, og som ikke vil være snill lengre, men som likegodt vil kvele oss alle sammen - ikke noe ukjent fenomen. Jeg la inn kommentar innlegget i Sunmørsposten: Forby facebook - i går, men den ser ut til å ha fått tekniske problemer ... Om det er kveldningsforsøk vites ikke, men mest sannsynlig ikke, vi skal da ikke bli så veldige dramatiske. Ikke hadde det gjort noe fra eller til heller tenker jeg, for debatten pågår nok først og fremst i de sosiale medier, fremfor i Sunnmørs-pressen. Men det går dart-klubben helt glipp av skal man tro, for der finnes de ikke jo ...

Utspillene mot bruk av facebook vitner om liten kunnskap om de sosiale mediene - dets begrensninger og potensial, og det skinner ganske klart gjennom at hverken Peder Haug eller Olav Myklebust har den ringeste anelse om hva de snakker om.
Kommentarene mot bruk av facebook vitner om dårlig moral, og dårlig lederskap. For oss som bruker disse verktøyene effektivt og målrettet (ja, og personlig i sosiale sammenhenger), så uteblir selve grunnlaget for diskusjonen, når man ikke kjenner til de fundamentale funksjonene et slikt verktøy har å by på. Det er rett og slett et så enkelt regnestykke, at om de hadde kjent verktøyene og tilhørt en kultur hvor man brukte disse effektivt og målrettet, så hadde de ikke kommet med slike utspill.

De som er mot facebook -eller sosiale medier generelt, kjenner disse verktøy som noe de bruker på fritiden; de sysler med morsomme filmer som de deler med venner, utveksler lenker med artigheter og prater shit sånn som vi mennesker liker å gjøre sammen - kall det bonding om du vil. De som er for, er folk som bruker verktøyet både mellom privatliv og arbeidsliv. Utfordringen er å skille mellom dine aktiviteter på arbeidsplass (her også skole) og i privatliv. Det innebærer at man har en arbeidsmoral, en god selvdisiplin - det å kunne arbeide målrettet krever disisplin, et fokus! Og det må øves opp om man ikke har den indre motivasjon som ofte selvregulerer den øvelsen det er, når man skal drive med noe man kjedes av - som f.eks. aktiviteter grunnskoleundervisning og arbeidsliv fra tid til annen rammer oss med. Da kan det nok gå slik som denne eleven beskriver i sin kommentar i artikkelen:

Facebook går så absolutt utover undervisningen, og det er så lett å falle for fristelsen å logge inn, i stedet for å høre på lærerne som aldri tar i bruk sosiale medier og forandrer litt på undervisningen.

Vi har alle et ansvar for å fokusere og å bidra til en god kultur på arbeidsplassen, og vi har en tilstedeværelsesplikt - enten det er arbeidsplass eller skole. Denne plikten krever først og fremst selvdisiplin, men den krever også tydelige mål slik at det ikke blir vanskelig eller problematisk å fokusere. For meg vil en stenging av sosiale medier gjøre det vanskeligere å utføre arbeidsoppgaver. Her er min kommentar til eleven, og til de andre, som jeg mener har oss andre helt misforstått:

Når jeg bruker facebook eller twitter på arbeidsplassen, så er det for å samarbeide med kolleger andre steder i landet innenfor samme yrket (jeg har laget meg et nettverk av kolleger, og vi har alle funnet hverandre gjennom sosiale medier eller faglige seminarer) for å løse en arbeidsoppgave, sende en lenke osv. Det er et mye mer effektivt verktøy enn mailsystemet. Jeg sitter da ikke på jobben og prater om sosiale ting med venner (da ville de ikke hatt meg som venn!) - det kalles selvdisiplin!
At noen skal ta fra meg dette gode, vil koste arbeidsplassen mye mer av tid og penger, enn om jeg ikke hadde denne muligheten. Hvis jeg kommer på en arbeidsplass hvor man stenger for sosiale medier, vil straks begynne å se meg om etter ny jobb. Jeg er et voksent menneske som ønsker frihet under ansvar. Alle har et ansvar for å lære seg selvkontoll, enten det gjelder arbeid eller fritid, gammel eller ung.


At noen ikke klarer å beherske seg, skal vel ikke gå ut over de som klarer det. Det kalles et mindretallstyrrani. Har man en hel stab som misbruker et verktøy på jobb, så har man et kulturelt og etisk problem på arbeidsplassen. Har man ledere som stenger for sosiale medier, så har man et lederproblem. Problemer bør løses der hvor de hører hjemme, de etiske i etikken, de personlige i psykologien, lederskapet i organisasjonen og de pedagogiske i pedagogikken.


Jeg har utmerkede ledere i min jobb. Det som gjør min sjef til den beste leder for meg, er hva hun en gang sa, når jeg spurte hva hun synes om bruk av sosiale medier: Hva du gjør for nå målene i dine arbeidsoppgaver er opp til deg. For meg er det viktigste at jobben blir gjort. Hvordan du velger hva som er best for deg, er helt opp til deg. Dette gir meg inspirasjon og motivasjon som arbeidstaker. Samtidig vet jeg at jeg når som helst kan komme til henne for veiledning, om jeg skulle føle meg fortapt på veien mot målet. Men at jeg mister navigasjonen mens jeg er på twitter eller facebook, det tror jeg neppe vil ikke skje. Der har jeg mange som med god ånd irettesetter meg eller gir meg en dytt på stø kurs når det er nødvendig. Og det skjer fra tid til annen. Ingen er feilfrie og alle har vi vært erfaringsfrie - digital kompetanse må læreres og erfares, og til nå er det ingen utlærte blant oss.

Jeg håper dart-klubben slutter å kaste piler, og heller tar med seg alle sine nyttige erfaringer og kunnskaper og bruker de som grunnlag for å bli kjent med hva teknologien har å by på av sine goder. Jeg håper det de da finner, går veien gjennom det konstruktive hjerterommet for utvikling av digital kompetanse: Del og bruk! 

Diskusjonen er nok langtfra over. Det er lenge til sommer, sol og varme enda, men det er da lys i mørket vaffal ... c",)

7 kommentarer:

MIK 2 sa...

Men når jeg er i den situasjon at min digitale kompetanse er mangelfull. Hva gjør jeg da? Svaret ditt vil være å heve min digitale kompetanse, men det er ikke gjort i en håndvending. Inntil da så velger jeg å holde mine elever borte fra Facebook og andre sosiale medier. Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal forholde meg til dem. De er forstyrrende i min undervisning og jeg får ikke utøvd min lærergjerning.
Eller hva?

ola sa...

Viss vi ønsker oss et klasserom uten utfordringer,ønsker vi oss ei virkelihet uten læreprosesser. Men det svir for oss lærere når vi innser at vi må forandre på det vi gjør samtidig som vi føler at vi mangler mål og midler. Jeg er sjøl så heldig at jeg får anledning til å ta IKT i læring og vudering på Uni Stavanger. For meg framstår det som en kompetanse som ingen lærere kan være uten i dag. Men det har ikke de bevilgende myndighetene forstått. I stedet for at alle lærere blir satt ved tastaturet i et halvt år med full lønn, blir det opp til egen idealisme og overskudd. Elevene mine blogger om skole og fag. Det har satt i gang mange diskusjoner og gitt meg som lærer mange verdifulle tilbakemeldinger. De er åpne for at vi trenger tid og kompetanse for å endre praksisen vår, men har ingeting til overs for teknofobe lærere som later som om den virtuelle virkeligheta ikke finnes.

jeanette tranberg sa...

Til Mik 2

Nei, det har du rett i: å heve sin digitale kompetanse er ikke gjort i en håndvending. Man må rett og slett ta et skritt av gangen.

Først: Du sier du velger å holde dine elever borte fra facebook. Dette er en falsk trygghet, de som vil på facebook, kommer seg på facebook via andre veier, så hvis dine elever ikke er på facebook, så er det fordi de selv velger å ikke være der. At du opplever sosiale medier som forstyrrende, forstår jeg godt, hvis du ikke har et forhold til dem.

Så: I og med at du du har lest og kommentert denne blogposten, så er nok ikke din digitale kompetanse så aller verst tenker jeg. Det er ikke sikkert det så mye som skal til.

Som førtehjelp vil jeg si at: Det første skrittet i å bli kjent med sosiale medier er å ta dem i bruk selv, og da må man registrere seg. Som regel finnes det veiledninger på http://youtube.com Der finner du - via søkfunksjonen - korte filmer som viser deg hvordan ting fungerer, både teknologisk og kulturelt. Når du har registrert deg, så søker du opp folk du kjenner - igjen via søkemotoren, og kobler deg til dem enten via å sende en melding eller å følge dem - på facebook ved å bli venn. Ved å søke på fag du underviser i, vil du finne lærere i samme felt som du knytter deg til. Skriv en kort hilsen med litt om deg selv, bidra med kommentarer (slik du gjorde her :), så vil du snart bli en del av et inspirerende nettverk. Der vil du finne lærere du kan diskutere utfordringer med, ikke i stedet for dine kolleger du har nå, men i tillegg til de du har nå. Du vil få flere å spille på rett og slett. Nettverket fungerer omtrent slik at når du bidrar med en ting, så får du ofte 9 tilbake.

Et godt sted å starte nettverksbygging er på "Del og bruk". Der kan du legge deg inn i fag og andre grupper du måtte finne for interresant. Du må gjerne også sende meg en melding på facebook eller på mail, så skal vi nok få deg i gang: http://facebook.com/jeanberg
diginalet@gmail.com

Eller hva?: Opprøret mot facebookforbudet dreier seg ikke om at absolutt alle lærere skal bruke facebook i alle timer. Det handler om at fylker ikke skal stenge for alle skoler, slik at hvertfall de lærere som ønsker å bruke sosiale medier ikke blir utestengt fordi andre opplever det som forstyrrende. En slik handling hører ikke hjemme i et demkratisk samfunn i 2011, og det må forstås av ledere i fylkene av den enkle grunn at læreplaner inneholder kompetansemål hvor elever skal publisere tekster etc. på nett. Og så lenge ikke vi har programmering som et eget fag på lærerskoler og som fag for elevene, så er sosiale medier det viktigste og enkleste verktøyet og vei for å imøtekomme slike krav. De som har tatt en slik avgjørelse, har gjort det av mangel på kunnskap om digital kompetanse som den femte grunnleggende ferdighet.

Til slutt: Jeg ønsker deg lykke til, og synes du har et svært godt utgangspunkt når du erkjenner din uvitenhet som du her gjør. Som lærere er vi opplært til å ha full kontroll (selv om et kaos kan fremme mye godt det og. Sjekk også om du kan komme med på noen kurs, gjennom å ta det opp med din overordnet eller pedagogiske leder. Fortell at du ønsker å styrke din digitale kompetanse. Du vil ikke angre å begynne en slik prosess. I mellomtiden må du bedrive god klasseledelse. Fortell også gjerne elevene at du ønsker å lære mer om sosiale medier, kanskje blir du positivt overrasket - hvem vet? Det er ikke lite jeg har lært av digital kompetanse fra elevene, det skal de ha :).

jeanette tranberg sa...

Ola

Jeg tilhører et av de første kullene i lærerutdanningen som fokuserte på IKT i læring under hele utdannelsen - som et resultat av PLUTO og PILOT, og anser meg - som deg - som svært heldig som fikk være en del av dette. Det styrket absolutt min identitet og trygghet som lærer, og jeg har i så måte ligget godt i forkant av elevene når det gjelder bruk av Web 2.0 verktøy. På en måte er det synd at det ikke finnes midler til mer opplæring, på en annen måte så er det mye god læring vi gjør av hverandre som et kurs ofte ikke vil kunne gi - i nettverket. Det handler i stor grad om å gjøre seg erfaringer, og da er det kanskje ofte best gå de små skrittene, selv om det tar lengst tid.
Det er så flott å høre at du har positive opplevelser med dine elever på dette området, det er et godt bidrag i å hjelpe teknofobene!

Stå på, sammen er vi sterke! :)

MIK 2 sa...

Takk for nyttige innspill her. Jeg er selv en del av den digitale misjonen. Men i mitt møte med mange lærere rundt omkring på ulike skoler landet rundt, har jeg møtt en fortvilelse over manglende kompetanse. Vi har en arbeidsgiver som lar oss gå for lut og kaldt vann når det gjelder kompetanseutvikling, ikke minst når det gjelder den digitale kompetansen. Det hele blir overlatt til oss selv ut fra eget initiativ. Det blir det innovative sjiktet som er i stand til å ta de endringene som skjer over seg og som driver utviklingarbeid. Majoriteten har nok med overleve i en ellers travel hverdag og har ikke tid til å følge de rådene som kommer fram her.
Videre ser vi at det i for liten grad diskuteres læringssyn. For det er her nøkkelen ligger. Ikke alle disse tekniske verktøyene, men hva vi mener fører til god læring og hvorfor. Det er når læringssynet blir utfordret at det skjer spennende ting. På egen skole ser vi at det skjer utvikling når det settes av tid til refleksjon og deling.

mvh
Jan-Arve Overland

jeanette tranberg sa...

Det er trist å høre at dere i ditt fylket får en slik slett behandling, vi snakker tross alt om den 5. grunnleggende ferdighet. Og som Øystein Johannessen sa i dag, så sier jeg; at da er det noen som sover i timen.

Du sier majoriteten har nok med å overleve en travel hverdag, og det kan nok gjelde en hver. På tross av det, har både du og jeg sett de positive entusiastene som sakte men sikkert bygger stein på stein. Ja, du har jo faktisk fått en hederspris for din egen entusiasme i arbeidet med å fremme digital kompetanse i skolen. Jeg er langt på vei et produkt av din innovative innsats. Del og bruk er et annet eksempel på at det innovative nytter og er et godt tilskudd for de som har overskuddet til å ta ansvar selv om deres overordnede ikke gjør det.

For det er jo det denne debatten i bunn og grunn kanskje handler om: at når lederskapet sover i timen, så får de mest oppegående varsle, vekke, og ta ansvar og overstyre der de kan.

På vår skole skjer det også spennende ting. Det er nedsatt en pedagogisk IKT-ansvarlig, som i samarbeid med et par andre lærere driver et IKT-forum, hvor våre lærere utveksler erfaringer og kunnskaper med hverandre i en midttime en gang pr. uke. Det er så langt et vellyket opplegg, og jeg ser ikke bort fra at tilbudet utvides over flere dager om en stund. Det er små drypp, i den hektiske hverdagen, for de som finner tid, og har viljen - og de som ønsker.

I denne facebook-debatten er det nok kanskje de vi først og fremst ønsker å verne om: de som ønsker, de som tilhører det innovative sjiktet og de som allerede har et læringssyn og som allerede er i et praksisfelt hvor IKT har sin naturlige plass i kommunikasjon og samhandling. Disse skal ikke kveles av kunnskapsløse teknofober.

Jeg håper inderlig at du er med oss!

jeanette tranberg sa...

Oppfølging av debatten fra Øystein Johannessen: http://oysteinj.typepad.com/weblog/2011/02/sosiale-medier-i-skolen-revisited.html