Ung 3.0

Ung 3.0 konferansen har gått av stabelen uten at jeg har fått være med (det bør egentlig ikke skje ...). Men det er da heller ikke så galt når minstejenta er på plass, med klassen sin - 2MKB fra THVS. Medieelevene har hatt ansvaret for å dekke konferansen ved å ta ansvar for innhold på bloggen Ung 3.0. Min egen Nikita har hatt ansvaret for publisering. Den oppgaven innebar å holde kontakt med øvrig presse, samt formidle innholdet mellom produsentene, pressen og publisering på bloggen - med alt hva det innebærer. Dette er autentisk læring som er gull verdt. Elevene har vært svært dyktige, se bare introfilmen som ble laget tidlig formiddag første dag:


Arne Olav Nygård, med flere, holdt foredrag om sosiale medier brukt i undervisning. Og det var ikke bare der han var i farta. I dag var Liv Marie Schou og kongen på nrks Førkveld, med gode eksempler til etterfølgelse. Uka er enda ikke over, og det bobler av aktivitet for økt bruk av sosiale medier i undervisningen. Det er godt å være geek this week! c",)

Ogden på THVS - Klasseledelse

Faglig påfyll for pedagoger på Thor Heyerdahl vgs - 25.03.2011: Terje Ogden


Mine personlige notater - oppdateres underveis i løpet av dagen ...

The knowing doing gap - avstanden mellom det man vet og det man gjør (et praksisproblem)

• Uforutsigbare klasser: ha en plan B (mye lærerstyrt undervisning - ikke ut i landskap, må få gode vaner først: lærer må ta mer aktivt ansvar og utøve mer kontroll)
• Kateter undervisning er bedre enn sitt rykte, god undervisning er lærerstyrt: tegne, vise, fortelle, men lærerstyrt i norsk skole er ofte monoton og har ikke blitt utviklet. Formidling kan være forskjellige ting, vi må utvikle formatet - lærere må jobbe godt med sine klasser. Superpedagogene jobber med relasjon og sin undervisning. Fundamentet er god lærerstyrt undervisning, og god en til en undervisning løfter det gjennomsnittlige kunnskapsnivået. 70 - 90 følger med når lærer underviser, bare 30 - 40 på egenhånd klarer å holde oppmerksomhetsnivået oppe. Vi må vite når vi skal bruke dosering og ikke.  Når for mange lærere bruker det for mye, mister det sin effekt.
• Chunking: en hver aktivitet bør ha en ramme på 15-20 min. Prate, diskutere, jobbe, reflektere, pause … det som betyr noe er hvor lenge disse går. Det er vanskelig å holde oppmerksomheten uten å tenke bolker - chunks.

Bruken av det fysiske miljøet!

Hvordan påvirker det fysiske miljøet elevenes atferd og samhandling og hvordan kan det tilrettelegges for positive formål?

• Rom, ganger, trapper, innredning, gruppering og plassering av elever etc. : ved hendelser, så setter man en knappenål på hvor ting skjer for å finne sårbare områder slik at man kan organisere seg ut av problemer.
• Plasser av elever: sett dem i buss når du skal formidle: unngå trengsel og kø, se hva som foregår, strategisk plassering (inn i vegg, ut i buss), materiell og utstyr lett tilgjengelig, noen bør ikke sitte sammen, noen bør sitte sammen - dette overlates ikke til elevene.
• Kontaktforhold mellom lærer og elever: realt og rettferdig, respekt og tillitt. Elever er allergiske mot forskjellsbehandling. Det er enda verre å behandle alle likt. Åpenhet overfor elevene er viktig . Det er viktig at læreren kjenner elevenes bakgrunn - motstander av "ny frisk".
• Elevene i norsk vgs er kjepphøye og sårbare: lærere bør ikke svare tilbake med samme tone, viktig å være forbilde og å være vendepunk

Regler: Sosial trafikkregulering

• Kjøreregler - fra første dag! Heng dem opp på et synlig sted. Hvis de skal ha noen effekt, så må de følges opp . Ros de som viser at de respekterer spillereglene. Klasseregler og skolens regler - unngå upersonlige regimer (Bank på … kontortid: …,  Rydd etter deg! … Det er noe med kommunikasjonen som blir upersonlig, og man føler seg ikke velkommen. Vi skal spørre: hva lærer elevene av (ikke anmerkninger i en hver form, den har ingen effekt, de lærer av den personlige bryningen)? De lærer i møte med en voksen person som imøtekommer dem.  Det er en ansikt til ansikt jobb.
• Gode rutiner: dyktige klasseledere er flinke til å lage gode rutiner. Noen tar en sang, alle reiser seg … la det være en fasong på starten av timen, til alle kommer på plass. Finn en god rutine (spør elevene om hvordan - gjør dem oppmerksomme på det). Elevene rekker opp hånda hvis de skal si noe (for å dempe støy). Rutiner for fravær: lag gode regler av forsentkomming, innleveringer, tilbakemeldinger etc.
• Regler: korte og enkle - gjerne med illustrasjoner, maks 5 - som henges på godt synlige steder.
• Positivt formulerte: Det er lov å snakke lavt :)
• De fleste regler handler om å respektere arbeidsretten til andre: angir når de kan forlate plassen sin og rommet. Regler for kommunikasjon: lytte når noen snakker, ikke avbryte, vente på tur …
• Når regler blir brutt: 1. påpekning av regelen, 2. Personlig reaksjon: vurdere konsekvenser/omkostninger (trekke inn andre, hva har jeg å spille på: rådgivere, andre lærere, foresatte (som kan administrere positive konsekvenser)  …  3. invitere elevene til å bidra med korreksjon: Det siste de mister er foretningssansen! La de gjøre seg fortjent til noe gjennom rimelige avtaler. Kontakten mellom lærer og klasse må ikke være for preget av kjøp og salg. Det finnes mange urolige elever som er lett korrigerbare, en påpekning kan være tilstrekkelig. Vi må være pragmatiker: ikke gjør noe som ikke har effekt. Vær kreative. Ta for deg eleven på tomannshånd, og forklar eleven hvordan du ønsker å ha det. Anmerkning fungerer som dokumentasjon, men ikke som læring!  Dess mindre voldsom du er i dine reaksjoner, dess mer gjør elevene selv.
•  

Det didaktiske nivået:

• Hold fokus på faget, vær rydding og systematisk - godt forberedt med velstrukturert opplegg (skriv mål på tavla, og understrek til slutt hva timen handlet om).  Ta mindre på sparket, mindre på autopilot. Ha klar oppgaver, ekstraoppgaver, plan B, av skrift, utfyllingsoppgaver, repetisjonsoppgaver (spesielt for elever med dårlig begrepsutvikling).  Gruppefokus og god fremdrift i timene fordrer gode relasjoner og god kommunikasjon .

Det forebyggende og proaktive nivået:

• Innredning, regler og rutiner
• Gode lærer elev relasjoner
• Oppmerksomhet, overblikk og leser klassen
• Non-verbal korrigering

Det adferdskorrigerende nivået:

• Positive og negative konsekvenser
• Problemløsning og konfliktsmestring
• Grensesetting

Har lærere vanskeligheter i sin klasse, så må de ordne opp i det selv. Det viktigste er kroppspråket - hold en armlengdes avstand, hold øyekontakt,  og stå i situasjonen.  Erigert pekefinger og tomme trusler kommer man ingen vei med.  Ta for deg elevene på tomannshånd, lær deg å bruk dine sterke sider i forhold til hvordan du tar opp ting med elever.

De mest virksomme undervisningsmetodene (hva gir høyest læringseffekt?)

• Tilbakemelding til elevene; evaluering for læring (en av de høyeste effektene): egen, elev og lærerevaluering (lærer har pedagogiske foutsetninger, alt de gjør bør vurderes).
• Interaktiv undervisning i sammenholdt klasse (tavleundervisning)
• Visuell representasjon og grafiske framstillinger
• Beslutninger (sortere, gruppere, rangere, likehter og forskjeller): få elevene til å ta stilling, så er vi i gang med dyp læring! Dette engasjerer og øker læringsutbytte.
• Samarbeidslæring - å lære sammen
• Gjensidig undervisning: å veksle på rollen som lærer og elev (elevene underviser, eller forklarer for andre elever - å bruke elevene som ressurs)

Varier,  og bruk mangfoldet!

Undervisning som direkte formidling:

• Lærer er godt forberedt praktisk og mentalt: ledninger etc. jazz deg opp på forhånd (en mental innstilling til elevenes tempo, vær forberedt )
• Formuler mål for timen og forklar temaets relevans: gjenta forklaringer helt til du har de med deg, lirk dem over, hold dem oppmerksomme og gi dem tilbakemelding

Strukturere læringsaktiviteter:

• Pedagogisk analyse: bryt ned oppgaver og aktiviteter i mindre trinn: de små trinn metodene (gjør diss to sidene og kom tilbake …) Hva er de grunnleggende begrepene, og gå videre fra det. Læreboka er ofte en dårlig veiviser, du får utfordringer som pedagog og må finne hva som er viktig å kunne først. Dyktige klasseledere er flinke til å jobbe med elevene når elevene jobber selv. Ofte hjelper lærere elevene for lenge (de tar hele historien på nytt og bruker for lang tid, slik at eleven mister konsentrasjonen). Små innspill, og fort ut av situasjonen. Gjør slik og slik, og gå bort - gi deg selvinstruksjoner om hvordan du skal hjelpe elevene før du går rundt.
• Alle elevene får noe å strekke seg etter på sitt mestringsnivå - legg press på dem: hvordan differensierer vi? 1. Ja, ja - det var jo ikke så galt … 2. Jeg vet du kan bedre: påpek … 3. Et mildt pedagogisk press: vi må strekke dem i den proksimale utviklingssonen (la dem være på tynn is - også de med diagnoser, ikke vær så aksepterende).

Oppmerksomhetsfokus:

• Læreres oppmerksomhet er viktigere for elever enn det vi er klar over: hva snakker jeg om, hva bruker jeg tid på? Snakker jeg om nivåer, flinke elever, prestasjoner (nå må vi skjerpe oss etc.). Vi formidler da at vi er opptatt av resultater. Noen lærere er opptatt av kreativitet (fargekombinasjoner, kjente mønstere et.
• Både positiv og negativ oppmerksomhet påvirker adferd. Negativ kan være bedre enn ingen … 

Bruk av positiv oppmerksomhet - ros:

• Behov for å øke positive tilbakemeldinger : ta deg tid til å rose mellom kjeftingen, men virksomheten skal være avhengig av hva elevene gjør. Er mest virksom når det er en god relasjon.  Individuelle og kollektive tilbakemeldinger: hold et speil opp for klassen - oppsummer det som har skjedd i dag. La elevene ta det inn, og med seg. Løft opp det som er bra, og elevene vil ubevisst forsøke å gjenskape. De færreste reserverer seg for ros. Stadig flere slutter på skolen: http://www.aftenposten.no/meninger/sid/article3961465.ece

Bruk av positiv oppmerksomhet - ros:

• Behov for å øke positive tilbakemeldinger : ta deg tid til å rose mellom kjeftingen, men virksomheten skal være avhengig av hva elevene gjør. Er mest virksom når det er en god relasjon.  Individuelle og kollektive tilbakemeldinger: hold et speil opp for klassen - oppsummer det som har skjedd i dag. La elevene ta det inn, og med seg. Løft opp det som er bra, og elevene vil ubevisst forsøke å gjenskape. De færreste reserverer seg for ros. Stadig flere slutter på skolen: http://www.aftenposten.no/meninger/sid/article3961465.ece

Raushet med ros gir en fantastisk avkastning. En måte å måle læringsmiljø i klassen på er å måle ros og reprimander. Lag en brøk av det … Ros må være spontan, variert og oppriktig. Fokuser på hva de har utrettet, kollektive tilbakemeldinger, kvalitet, frekvens, innsats …

• Involver elevene: be dem registrere sine egne prestasjoner i forhold til læringsmålene, og evaluere egne prestasjoner.
• Anerkjenn elever som gjør observerbare framgang i forhold til læringsmålene
• Understrek regelmessig betydning av innsats
• Tilbakemelding på arbeid
• Bevisstgjøring at det er normalt å gjøre feil og å oppleve tilbakeslag i læringsprosessen (begynnervansker, læringsplatåer): aktiviser dem i egen prosess
• Om kasserommet er lite egnet for grensesetting: skjerm konflikten ut - snakk på tomannshånd . Ta ikke opp konflikten i åpen klasse hvis det er en gjentagende hendelse.
• Ikke hev stemmen - uansett hva du hører av provoserende uttalelser (nesten for en hver pris).  Elever som har en provoserende adferd, trenger rolige voksne. Unngå å hev stemmen, true eller snakke nedsettende til eleven. Egna lærere snakker ned elever: få eleven til å gire ned, gå en tur, vær en trygg voksen: aktiv lytting, og jeg budskap . Det handler om å holde beholde roen, ikke om fysisk styrke eller kjønn. Klarer du ikke beholde roen, så si det, avslutt samtalen og gjenoppta den på et senere tidspunkt.
• Har man veldige utolige elever, bør man ha en sikkerhetsavtale med foreldre, andre lærere etc. som kan hente elever som mister kontrollen. Da blir situasjonen håndtert på en ordentlig måte. Lærere skal ikke utsettes for gjentakelser fra slik adferd. Til å begynne med kan man "gå i veien for dem, feste blikket, be dem finne plassen og ha en avtale om at vi skal snakke om det på slutten av timen". En lærer skal ikke gå til håndgriperligheter.

Tiltak som ikke anbefales:

• Moralisere: stramme opp, skremme eller gi lærepenge (gjengivelsen: høyst naturlig, men noe vi skal være forsiktige med i profesjonell sammenheng (det fungerer dårlig (Scared Straight))).  Skolen skal ha samme spilleregler som ellers i samfunnet, men skolen har en mulighet for å lage et proft opplegg. 
• Negative tilbakemeldinger til foresatte (undergraver foreldre- skolesamarbeidet): en nødløsning, send positive tilbakemeldinger til foreldrene, så tåler de også de negative. 
• Ensidig satsing på kompensatorisk undervisning i skolen (adferdsproblemer kan ikke erstattes med ekstratimer i norsk, matte og engelsk)
• Voksne som formaner og belærer (sannhetsvitner: narkomane, alkoholikere etc. ) - ser ingen effekt av dette …
• Plassere elever i grupper som gir muligheter for negativ smitte av utagerende adferd og antisosiale holdninger: å plassere disse elevene i en gruppe er en kortsiktig løsning.  De bygger nettverk som varer livet ut: de samles i bunnen - dårlig nettverk, dårlige forhold … Skolen er en fantastisk normalitetsmaskin, de lærer normal adferd ved å omgås normale. Hold dem i det vanlige systemet, så kan det gå ganske bra med dem. Det mest forebyggende tiltaket er: Å ikke la dem falle ut! Det er mer arbeidskrevende, men samfunnsøkonomisk et godt grep. Styrk skolemiljøene, ikke legg nye tiltak.
• Sosial isolering eller integrering av elever over lengre tid: dyr og dårlig løsning. Ikke bra for noen.

La forskning veilede praksis:

• Vi har forskning som veileder: hvorfor gjør man ikke det da? I enhver konflikt mellom pedagogikk og økonomi , så vinner økonomi.
• Det handler om videre og etterutdanning.
• Når det lanseres prosjekter: se om det er evaluert! Ha en sunn og kritisk holdning.

Kounins prinsipper for proaktiv klasseledelse: 

• Oppmerksomhet - overblikk:
• Overlapping
• Aktivietsflyt
• Myke overganer
• Momentum: sikre god fremdrift og tempo i timen
• Gruppefokus: sikre seg oppmerksomhet (70%-regelen), struktur er nøkkelord

Fysisk struktur > Lokaler, innredning, plassering > Formelle aspekter

Sosial struktur > relasjoner, regler, forventinger, rutiner > avtaler, elevinvolvering, skolestart

Å kalle en spade for en spade, og idioter for idioter ...

Teksten nedenfor er min kommentar på kronikken til universitetslektor Arne Olav 
Nygård -  Skulen og fryktbransjen sine nyttige idiotar -som ble publisert på forskning.no på tirsdag 22. mars. 


Det hender noen ganger at vi har behov for kalle en spade for en spade, for å fremme et poeng. I dette tilfelle handler det om å fremme mål nedfelt i forskrifter - læreplaner. Definisjonen på "idiot" i følge engelske wikipedia er som følger: "(...) or someone who acts in a self-defeating or significantly counterproductive way." Når man i utdanningsdirektoratet har et senter for IKT i utdanning, som har som hovedmål å: "skal sikre bedre bruk av IKT for økt kvalitet, styrket læringsutbytte og bedre læringsstrategier i utdanningen.", med tydelige budskap ut til lærere og skoleledere om å ta i bruk sosiale medier for å fremme læring på den ene siden (http://www.youtube.com/watch?v=V5TfzdgnhBw&playnext=1&list=PLD8D0E085E4D16F10), og da samtidig har ledere som velger motstridende grep på egne initiativ (som å blokkere sosiale medier) så er det kanskje på sin plass med noen kraftsalver. Hva er verst her? At en universitetslektor med kunnskap om emnet tar bladet fra munnen (slenger med leppa), eller at mål treneres pga. manglende kunnskaper i mellomskiktene. Vi kan mene hva vi vil om saken: Idiot blir brukt som et nedlatende skjellsord i denne sammenhengen for å peke på en alvorlig dummskap i handling som strider mot overordnede mål. For å si det som Forest Gump ville sakt det: Stupid is as stupid does ... 


Det som er rart er at ikke Udir selv griper inn å forbyr et forbud, det hadde vært på sin plass! De etterspør lærere som er tente på å bruke IKT i undervisning. Å stenge de viktigste og mest effektive kommunikasjonsverktøyene verden noensinne har sett er ikke måten å gjøre det på!