Mappevurdering med rubrikker

Mappevurderingen i RLE og Samfunnsfag på 9. trinn nærmer seg sluttfasen, og innebærer en god del action for både lærer (meg) og elevene i de to klassene nå som tempraturen stiger både inne og ute.

Denne uken er det ferdigstillelse av arbeidsmappen i Samfunnsfag, og det blir spennende å se hvor mange som blir ferdige med sitt andreutkast + refleksjonstekst i de 5 mappene. Produktene i mappene varierer: Faktaspørsmål (en myk start i forbindelse med innføringen av mappevurdering som er helt nytt for elevene), 2 prøver, 1 gruppearbeid og 1 fordypningsoppgave. Kravene for ukene som kommer er som følger:

Arbeidsmappe: selve grunnlaget for vurdering i faget. De som ikke imøtekommer arbeidsmappekravet vil få et brev neste uke til hjemmet, hvor det varsles om manglende grunnlag for karakter i faget. Jeg har laget en rubrikkvurderingen for arbeidsmappen, som jeg håper vil motivere elevene til innsatts:
Vurdering av arbeidsmappe

Publish at Scribd or explore others: Homework School Work vurdering arbeidsmap

I tillegg til denne følger også en påminnelse over læringsmålene og hvordan en refleksjonstekst kan skrives.

Presentasjonsmappe: Denne får elevene delt ut når arbeidsmappen er levert, så det ikke blir for mye å forholde seg til på en gang. Lærer velger ut 1 produkt (gruppearbeid) og eleven velger 1 produkt (individuell). Denne mappen (i motsetning til kanskje vanlig praksis kanskje hvor arbeidsmappen er utgangspunkt) er utgangspunktet, eller vil styre den muntlige samtalen. Dette har jeg gjort for å begrense omfanget av det muntlige pensumet - en slags fordeling for at de ikke skal drukne i arbeid. I gruppearbeidet (som var: Fiske, Jorbruk og Skogbruk - kollektivt arbeid) vil jeg stille spørsmål fra de to områdene som medelever skrev om, mens de selv vil kunne snakke fritt om den de selv utformet.
PRESENTASJONMAPPEKRAV SAMF

Publish at Scribd or explore others: Study Guides, Notes, School Work assessment rubric

Muntlig presentasjon: Av de gjenstående produktene (3 i samfunnsfag og 2 i RLE) vil eleven kunne velge en som presenteres muntlig for lærer/medelever, og de resterende 2 i SF og 1 RLE, vil være gjenstand for muntlig høring. I den muntlige høringen vil fagstoffet vi har gjennomgått være utgangspunktet.

Jeg har tenkt å lage et sett med med spørsmål fra læringsmålene i gruppeoppgaven som vi kan snakke omkring. Hvis eleven gjør det godt på gruppeoppgaven og det gjenstående tema, utvider jeg med spørsmål fra flere mapppers læringsmål. På denne måten håper jeg å kunne utfordre, dokumentere og dekke pensumet, samtidig som jeg imøtekommer vurderingsforskriftene om underveisvurdering (å måle kompetanse slik den er når karakteren settes ... ).

Utfordringen: er å få tid nok til muntlige samtaler. Jeg ser ikke bort fra at jeg må bruke av min for- og etterarbeidstid på muntlig (elevenes RLE/UV-timer, som egentlig skal ledes av en annen lærer ). I de timene kan jeg ta med elever ut på mediateket, og la de andre jobbe med mapper/annet. Hvis alt går etter planen, så er det en mulighet - i SF hvertfall. Jeg har tatt høyde for at eksamen for 10. klasse ville stjele timer fra oss, og på toppen av det har vi mistet noen fredager (som består av 1 time RLE og 2 timer SF). Kontaktlærere har en forkjærlighet for å ta fredager til ekskursjoner later det til. I tillegg har kontaktlærere også mistet timer i forbindelse med andre aktiviteter (f.eks. Den kulturelle skolesekken), så de 4 timene jeg hadde planlagt fra RLE/UV-timer i hvert av fagene (en lokal organisering for å få årstimer til å gå opp), må jeg kanskje se langt etter - i RLE hvertfall har jeg forstått. Jeg har fått en av disse til prøve denne uken - heldigvis. Vi får se hvordan det bakker i vei for elevene. De skriker om seg over store arbeidsmender om dagen, og gjør selvfølgelig alt i siste liten, selv om de har blitt varslet ukevis i forkant, med påminnelser og atter påminnelser.

Refleksjoner: Nå holder elevene på å legge inn sine 2. utkast i mapper. I etterkant ser jeg at vi nok med fordel kunne laget disse mappene tidligere. Til å begynne med følte jeg ikke de var klare for å lage seg denne arbeidsmappen. De hadde nok med å finne frem til Innleveringsmappen, å og å laste opp dokumenter. Det skorter på digital kompetanse hos mange. I forrige økt lærte jeg elevene hvordan de skulle lage hyperlenke i tekster, selv om noen nok kan det fra før, så er det svært få som benytter seg av det i praksis.

Rubrikkvurdering i mappevurdering: I de siste mappekravene har vi benyttet rubrikkvurdering. Elevene får utdelt rubrikkene i forkant, har vært med og utformet noen punkter, blitt kjent med, og vet dermed nøyaktig hva som forventes. Den siste fordypningsoppgaven Land i Europa, var både detaljert i forhold til innholdet og generell (sjangerkrav). Jeg har fått gode tilbakemeldinger fra elevene om at de liker dette. De som vanligvis jobber hardt for å nå mål, gjør det faktisk bedre nå, og kommer smilende og takker for sine karakterer (noe jeg forteller dem at de kan takke seg selv for :). Mitt problem er at jeg har utarbeidet disse rubrikkene mer eller mindre helt på egenhånd. Jeg har lest en del amerikanske (Rubistar og iRubric), og fått en slag feeling med hva som kan egne seg, men er en skikkelig newbie som hopper i det. Jeg har fått boken til Henning Fjørtoft, som jeg gleder meg til å studere. Akkurat nå leser jeg den på sengen (og ble veldig glad når jeg så ordet mappevurdering der :) - noe annet får jeg ikke tid til. Venter spent på å se siden hvor det står om alle feilene jeg har gjort, det kommer nok ... Jeg føler meg litt på gyngende grunn, men er likevel glad jeg har begynt på denne prosessen. Det verste som kan skje er kanskje at jeg gjør noen feil jeg lærer av, så lenge elevene er mer fornøyde enn før ... Her er siste eksempel, om det er til etterfølgelse vil jeg komme tilbake til senere, når Fjørtofts er fortært. I mellomtiden lever jeg lykkelig uvitende om alle mine feil c",)
Vurderingskriterier m5 Land i Europa

Publish at Scribd or explore others: land rubrics

Regjeringen vurderer å kutte eksamen

En av mine kolleger hadde vanskelig for ta ordene i sin min munn, men med et smil iblandet noen grøss, fikk han hostet opp at regjeringen vurderer å ta i bruk mappevurdering.
c",)

Flervalgsprøver

Før sommeren ble vi på spesialpedagogiske-oppdrag enige om å prøve og samarbeide med å utforme flervalgsprøver som en del av tilpasset opplæring. Vi ser store fordeler i å opprette en prøvebank for våre elever. Tid er faktisk den viktigste faktor og motivator for dette arbeidet. Vi regner med at vi vil kunne spare mye tid i årene som kommer. Skolen har i forbindelse med innføring av L06 gått til innkjøp av flere nye læreverk, og i denne forbindelse planlegger vi å lage tilpassede prøver til de forskjellige verk med sine kapitler og temaer.

Sammen med skolens Fronter-ekspert skal jeg bidra til organiseringen av dette, og gleden er derfor stor når Svend Andreas Horgen på Gjemmesiden lanserer at han kommer med en føljetong på gode testtips. Han bruker It'sLearning, og vi Fronter - men det gjør ingenting. Vi tilpasser etter behov.

Kartet over er Horgens tidligere publiserte informasjon, organisert i et mindmap på Comapping - et kjekt verktøy for rask organisering av innhold som jeg ofte bruker i forbindelse med egne notater. Jeg liker den visuelle oversikten som enkelt lar meg hente informasjonen når jeg trenger den i etterkant. Den blir kjekk å ta frem når prøvene skal produseres, og når Svend Andreas kommer med nye innspill på Gjemmesiden sin.

Takk til Svend Andreas!

Digital kompetanse og digitale læringsmiljøer

Jeg kom tilfeldigvis over denne presentasjonen, laget av Marianne Skogerbø - rådgiver ved ITU. Den sier vel det meste om LMS, på både godt og vondt:

Legitimerer teknisk plagiatkontroll en slapp pedagogisk praksis?

Tittelen er hentet fra JonBlogg - Infodesign.no - hvor det i de siste ukene har pågått en diskusjon om hvorvidt: teknisk plagiatkontroll legitimerer en slapp pedagogisk plagiatkontroll? For en lærer uten særlig erfaring innen fusk-kultur, er dette en interessant diskusjon fordi den berører helt grunnleggende problemer i forhold til integrering av IKT i skolen. Nedenfor er min kommentar i diskusjonen:


I min foregående blogpost på Diginalet informerte jeg om den nye: Plan for kunnskapsdannelse. I bloggposten henviser jeg til: at UD i refleksjoner knyttet til teknologiske utfordringer reiser spørsmålet om skoleledelsen har valgt å se lett på den digitale delen av Kunnskapsløftet, eller om det er en lav bevissthet om det helheltlige og komplekse forholdet mellom teknologi, pedagogikk og organisasjon.

Jeg mener - på bakgrunn av 4 års erfaring hvor IKT har vært en integrert del av undervisning ved Høgskolen i Vestfold avd. for lærerutdanning - at diskusjonen her er et vitnesbyrd som langt på vei bekrefter UD's antydnniger i refleksjon, og som også sammenfaller med mine erfaringer som student.

I de tre første årene av utdannelsen, var undervisningen preget av at IKT ble innført som et nytt element sammen med en innføring hvor et sosiokulturelt læringssyn som den pedagogiske plattform var helt sentralt. LMS ble brukt for å stimulere til digital kompetanse og åpen mappemetodikk for å praktisere og stimulere kulturen av læringssynet - kulturen for læring. Prosessorientert skriving var en av metodene i løpet av de første årene som var vellykket, fordi man integrerte den prosessorienterte skrivingen med en prosessorientert metodikk, nemlig publisering i åpne mapper preget av åpenhet, med fritt innsyn og sosial kontroll. Bruken hadde altså en helt klar hensikt og var preget av meningsfylde. En oppgave kunne se omtrent slik ut:

1. Svare på del a) - i henhold til kriterier og frist for så å publisere denne slik at den er åpen for innsyn
2. Utføre del b) - lese meddelevers oppgave som ligger åpne. Lese teksten og prøve å forstå den andre, slik at ny forståelse oppstår og slik at man trekke hverandre videre i utvikling.
3. Frivillig etterarbeid med videreutvikling av teksten etter kommentering/vurdering, og som en eventuell forberedelse til presentasjonsmappe.

I prosessorienter skriving i tradisjonell undervisning ville læreren kanskje ha samlet inn alle utkastene, både en og to og tre ganger kanskje (for en jobb!!! - minner ikke om latskap nei ...) og vurdert teksten - som et sluttprodukt? I vår sammenheng - prosessorientert metodikk, ved bruk av åpne digitale mapper - delegerte veileder en del av denne jobben til medelever, en del av vår oppgave var å kontrollere gruppemedlemmers tekster, både en og to og kanskje et tredje utkast innen en viss tidsfrist. Veilder kontrollerte så at den formelle delen av oppgaven var i orden for at oppgaven kunne godkjennes (at fristen var holdt, at vi hadde publisert en tekst slik at andre kunne kommentere, og at tekstene hadde kommentarer), og ga underveis i prosessen veildening i forhold til fagspesifikke mål. Her kunne vi avtale tider pr. e-post, eller rive fatt i veileder som tittet innom klasserommet i ny og ne. I tillegg ble arbeidsmengden delt opp hvis det var tverrfaglige oppgaver, mellom flere lærere, slik at det ble betydelig mindre på hvert hode.

Det siste og fjerde året ble spesielt, og var det året hvor alle brikkene falt på plass. De foregående tre, var preget av hva Karlsen og Wølner i boken: DENFEMTE GRUNNLEGGENDE FERDIGHET, kaller lappeteppetenkning, hvor man ikke kommer i dybden og ikke lykkes helt med endringer som IKT krever - eller åpner for om man vil (mine ord). De lærere som ikke lyktes i å nå denne dybden i å integrere IKT - hvor målet selvfølgelig er å øke læringsutbytte - mislyktes nok ikke fordi de var slappe, tvert i mot som nevnt over. Jeg tror de hang fast i den akademiske tradisjon (hvor foresten, men med uten sammenlinkning kontroll er en sentral del av lærerens virke i forhold til det å sikre kvalitet), og det er selfølgelig mange grunner til det. Rom ble som kjent ikke bygget på en dag ... Teknologien var kanskje mer synlig enn pedagogikken synes mange.

Forfatterne av boken - som forøvrig også er to av mine tre veiledere det siste året - har flere års erfaring, og sier at bruk av digitale medier handler om skolen som organisasjon, det kollegiale miljøet og ledelsens holdning til satsing på bruk, men at det viktigste er lærerne og deres muligheter for kompetanseutvikling. Og at dette innebærer omstillingsevne, planlegging og ressursmessige opptrappingsplaner fra sentrale myndigheter, fra skoleeiere og fra skolen selv. Plagiatkontroll kan vel vanskelig diskuteres løsrevet fra sin kontekst - som flere har vært inne på.

Problemet - eller kanskje en del av problemet i problemet - med teknisk kontroll er kanskje at fokuset ikke ligger på læringen men mer på undervisningen. Hva er det vi kontrollerer - egentlig? En av mine nyervervede erfaringer som lærer dette første året er hvor lett det er å falle i fellen med å velge metoder og pedagogikk etter den gamle akademiske tradisjon og organsasjonssamfunnets normer fordi man er en del av det overnevnte lappeteppet, og ikke etter hvordan vi i dag vet at elevene lærer best. Resultatet blir naturlivis kortsiktig læring, istedet for livslang læring. Læringsstrategi er som kjent en mangel i det norske elevkullet i følge undersøkelser. Grunnen til at man ønsker livslang læring er jo nettopp at samfunnet som - på grunn av teknologien - er underlagt hyppige forandringer og skiftninger, slik at det å lære å lære blir viktigere enn fagspesifikke mål. Etikken er, som David Warlick sier, egentlig den eneste bærende i en usikker fremtid.

IKT - med hyperlenking og samarbeidslæring ved bruk av åpne digitale mapper - er et ypperlig verktøy som stimulator læring av etikk synes jeg. Plagiatkonroll og LMS brukt som en lukket læringsarena gjør at vi mister denne muligheten til autentisk læring. Det viktigste jeg lærte det sise året - jeg sier det igjen og igjen - er å se etter muligheter ikke begrensninger. Da får man utviking, ikke stagnasjon. Man skal selvfølgelig være kritisk, men bør være konstruktiv kritisk slik at fremdriften sikres.

Fordi vi tradisjonelt sett er vant til å tenke på produkter som endelige, så hindrer vi i en del tilfeller utvikling av kreativitet. Unger i dag har ikke denne respekten for produkter. De mikser og lager nye utgaver, kreative og fantastiske nye produkter. De ser på produkter som råmateriale, der hvor vår generasjon ser et ferdig produkt. Fusken handler kanskje ikke bare om letteste vei mot et mål, men kanskje i noen tilfeller også om ren skapeglede som innebærer engasjement og hardt arbeid - her med tanke på multimediale tekster. I undervisningen er vi heldigere stilt med noen paragrafer som gjør bruk av opphavsrettet materiale tilgjengelig likevel, vi må bare gjøre noen grep (som feks. publisering med passord eller vi kan velge bruk av Creative Commons). Denne muligheten har ikke ungene hjemmefra, derfor er det viktig å kunne utnytte dette i skolesammenheng, vi må lære dem hvordan ting kan gjøres etisk riktig.

Bruken av hypertekster er kanskje vanskelig nettopp fordi meningen faller bort hvis man ikke er i en kultur som stimulerer til kunnskapsdeling innen et kollektiv, som vi kan lese på s. 47 i Karlsen og Wølner's bok så: trekker veksler på hverandres kunnskaper og viser år evne til å knyttte oss opp mot andres bidrag slik at det skaper mening og forståelse (Wenger 1998) Lenken forteller altså om produsentens evne til å forstå, ved at man låner andres kunnskap med referanse i egen tekst – ikke kopi! Man kan vise sin forståelse ved at man låner av andres kunnskap (ved bruk av hyperlenker eller sitater) og vever den nye kunnskapen inn med en dialog - i en refleksjontekst. Vi får da et praksisfelleskap som kan gjøre seg nytte av andres kunnskap uten å kopiere eller stjele tekst. Det faglige innholdet blir nok ganske likt siden målet er felles, men veien til målet - som kommer frem i refleksjonsteksten - vil være ulik og tankene omkring prosessen og den individuelle dialogen som også kanskje baseres på en personlig logg, vil være ulik og unik.

Jeg kan bare huske ett enkelt tilfelle av juks det tredje året (selv om det godt kan hende i realiteten var flere), hvor en student kopierte tekst fra flere studenters tidligere publiserte oppgaver. Det ble selfølgelig avdekket av en annen student som gikk inn for å lese mappen - les: for å lære - av medstudenter. Kollektiv kontroll altså.

Jeg ønsker vel med dette innlegget egentlig bare å dele mine erfaringer med å si at jeg synes metodene brukt ved IKT i læring på Høgskolen i Vestfold fungerte, og jeg er overbevist om at det er fordi de har klart å sette integreringen av teknologi inn i en helhet, og at de har kommet dit gjennom refleksjon over erfaringer. Når teknologien ble usynling ble pedagogikken synlig!

Jeg har på bakgrunn av mine erfaringer valgt å bruke weblogg som mappeverktøy. Weblogg fungerer som vi ser av artikkelen og dens kommentarer godt som kommunikasjonsverktøy og stimulerer til deling av kunnskap gjennom språket - som feks i denne teksten. Blogpostens tittel virker å ha en stor betydning i forhold til det å engasjere til debatt, noe jeg lærte mye av.

Alle bidragsyternes kommentaer på dette temaet var nyttig for meg - på tross av at det kanskje var innlysende for noen - spesielt kanskje den detaljert beskrivelse til Fahlvik siden jeg ikke har så lang erfaring som lærer. Og jeg anbefaler deg Fahlvik å få deg din egen blogg hvis du ikke har en. Ikke bare fordi jeg og flere med meg kan lære av deg, men også fordi du kan lære mye selv, men det vet du kanskje :O) allerede ...

Jeg kan fortsette og skrive 198 sider til for jeg liker å skrive, men da vil vel mine veiledere saksøke meg for plagiat, så les heller boken selv hvor de kommer med mange gode tips for organisering, hvilke tiltak man bør jobbe med og hvilken ende man begynner, hvordan kilderefanse får den plass den fortjener i skolen, hvordan en digital eksamen kanskje kan ha en god effekt på læringsutbytte, osv. Boken gir ingen svar på om teknisk plagiatkontroll legitmerer en slapp pedagogisk praksis, men gir kanskje noen svar ved å bruke andre alternativer. Og du vil kanskje også få noen ideer for hvordan du selv kan komme opp med nye løsninger i din klasse for å komme fusken til livs hvis du ønsker plagiatkontrollen dit peppern gror fordi du tror har mer tro på kommunikasjon - så da benytter jeg anledningen til å si takk for den Jon, den har vært uvurderlig i å forstå nytten av teknologi som kommunikasjonsmiddel i åpne læringsrom.

Prosjekt TIP 07

Endelig har jeg fått lagt ut tutorials fra workshop'n på Elvebakken. Se menyen til høyre: Tutorials. Forhåpentligvis vil jeg etterhvert få fylt inn med flere. De som det står to navn på, viser hvordan man integrerer det ene verktøyet i det andre. De fleste ble produsert i forbindelse med et prosjekt i uke 6 på Færder vgs, hvor Wetpaint, Gliffy, Blogger og Google var aktuelt.

Vi ble desverre rammet av influensa epidemi - både lærere og elever. På tross av det, var de oppegående svært så oppegående mens vi andre lå nede for telling. Det var kanskje bare 50% til tider som var i gang. Min nåværende arbeidsplass - avdelingen for Teknisk Industriell Produksjon - har et sjeldent godt og konstruktivt arbeidsmiljø, og det kommer veldig godt med når man rammes av epidemi. Vi fortsetter derfor med prosjektet etter vinterferien og plukker opp de løse tråder som måtte finnes. De fleste av dem vil nok være i forhold til rapportene og digitale produkter i forhold til dokumentasjon av prosess som skulle leveres på Wetpaint wiki.



Gruppe 3 i 1TPB - Robert, Kjetil og Simen - ble spurt om å skrive logg på Blogger.com, mens de andre elevene skrev sin daglige logg i små kladdebøker de fikk utlevert. Elevene på Færder er ikke vant med å publisere sitt innhold på internett, og det ble derfor vurdert dit hen at de fleste hadde nok med å forholde seg til wiki og en liten arbeidsrapport i denne omgang. Jeg fulgte opp gruppe 3 og veiledet elevene underveis. Sykdom - ingen hindring. Jeg kunne fra sengen følge gruppens prosess via bloggene, og hadde kommunikasjon med dem på e-post. Tutorials for opprettelse av blogg ble også tilsendt via e-post.

Refleksjoner fra prosjektet - prosess og produkter - vil komme, og prosjektet i sin helhet vil bli evaluert når vi tar fatt etter vinterferien. Håper da at alle møter friske og raske ... Evalueringen så langt er at gruppe 3 har levert en meget fyldig dokumentasjon over prosessen frem til produkt. Noe av det som er utfordringen for en lærer i prosjektarbeid, og som kan være frustrerende for elever (jeg har vært elev selv ...) er at læreren ikke ser alt det arbeidet som blir lagt ned underveis. Hvis man da, som gruppe 3, bruker digitale verktøy for dokumentasjonen, vil det også virke motiverende siden lærers mulighet for vurdering av prosess øker betraktelig. Så takk til gruppe 3 som dokumenterer via både bilder, slideshows, blogg, wiki og film. Resultatet så langt er til inspirasjon for både medelever og mine kolleger vil jeg tro ...

Daniels Wacom

I dag har jeg lyst dele 8 minutter fra IKT valgfag klassen min, hvor Daniel presenterte sitt Wacom tegnebord for klassen. Vi er så heldige å ha Bree på gruppa vår - Amerikansk utvekslingsstudent fra California, og det falt derfor helt naturlig for Daniel å ta presentasjonen på engelsk (vi passer også på å snakke norsk så hun lærer seg det). Jeg har sakt det før, og sier det igjen, dette er drømmegruppa! De er så omtenksomme med hverandre, de inspirerer hverandre og støtter hverandre hver gang vi møtes. Det eneste jeg har å utsette på dem, er at de er vanskelige å få ut av klasserommet når økten er slutt :O) - et luksusproblem de fleste lærere nok vil misunne meg.

Daniel innslag er et eksempel på hvordan den faglige kompetansen kan dokumenteres. Den tradisjonelle dokumentasjonen av kunnskap er som kjent skriftlig, men IKT åpner for helt nye muligheter. Denne presentasjonen var ikke planlagt på forhånd - her grep vi dagen, og fikk et innblikk i Daniels interesser og kunnskaper innen digital tegnekunst. Det tilførte gruppa ny kunnskap, og Robin fikk en prøverunde i etterkant av presentasjonen. På den måten kan vi trekke veksler på hverandre, og dele den individuelle kunnskapen slik at den kollektive kunnskap økes. Takk til Daniel for inspirerende deltakelse i timen.

Ta en tur innom tegnesiden hans hvis du er nysgjerrig på digital tegning, og legg gjerne igjen en kommentar: http://melkekarong.deviantart.com/gallery/

Fortsettelse fra Elvebakken

Bloggende lærere ved Elvebakken vgs i dyp konsentrasjon

Jeg møtte som nevnt mange kloke hoder og hyggelige mennesker. Det var en rik erfaring på mange måter. Det ble mange små samtaler underveis i workshop og rundt middagen som i ettertid fordøyes. Noen større ble det også som jeg ikke helt klarer å slippe taket i ...

Et av inntrykkene - eller kanskje et avtrykket om du vil, fra Elvebakken i går, er den kompleksiteten vi må forholde oss til som lærere.
Kravene vi stilles overfor - eller mellom er kanskje riktigere å si - er komplekse. Vi er på oppdrag. Vi skal lære de unge å bli ganglige mennesker, gode skattebetalere, støtte dem i å finne det verdifulle i seg selv som også kan verdsettes av andre slik at de blir lykkelige og kan leve et godt liv.

I etterkant av foredrag og workshop, oppstod det en interessant diskusjon. Temaet var faren for og engstelsen for at elever skal publisere stoff på en uetisk måte. Tanken på at de skal komme til å skade seg selv, skolen og læreren på uopprettelige måter er skremmende for mange. Denne tanken om at man som lærer blir sittende med det hele og fulle ansvar er for mange en tung bør som er lett å velge bort. Det siste har sjeldent noen negative følger ...

Vi skal lære fuglunger å fly, lære dem elegante vingeslag og la dem bli kjent med forskjellige manøvere for å holde seg i svevet. Vi skal lære dem stupteknikk, myke landinger og lære dem hvordan de skal takle oppdrift og turbulens. Og alt dette skal vi helst gjøre uten at de skal miste så mye som en fjær. Om uhellet er ute, er det vi som blir ribbet til skinnet, og det skal ikke så mye til i disse dager før fem fjør blir til ti høns. Læreren har på mange måter mistet sin myndighet, og med det også sitt mandat.

Det å la elever publisere på nett, er å kaste dem ut av redet. De flyr da helt på egenhånd og må bruke det de har øvd på og lært, for ikke å styrte i lemlestelse eller verre - død. Er det eneste alternativet vingeklipping med påfølgende gåsegang. Må vi velge mellom papegøyesnakk og kvekking kontra kvitrende fuglesang?

Jeg ser problemene og de urimelige kravene, forfølgelsene vi kan bli stilt overfor hvis en av dem skulle dette ut av redet før han var klar. På den andre siden så viser også historien at vi har en tendens til å svartmale alt som er nytt. Det å prøve nytt innebærer å våge. Men, det vi snakker jo om mennesker her. Levende mennesker, verken hønemor eller gjøkunger. Og da blir det fort mer skremmende å våge... Hvordan skal vi forholde oss til denne problematikken?

Hvordan kan vi skjerme oss og elevene for å havne i de verste tenkelige scenarier? Internett sammenlignes ofte med trafikkbildet. Og i så måte kan vi kanskje si at om vi tenkte på farene vi utsetter oss og ungene for, så burde vi holdt oss innendørs alle mann. Og langt fra satt oss i farkostene våre. Men det gjør vi jo ikke ... vi lever med problematikken og må forholde oss til regelverk og lover. Kanskje er det sånn at vi bør innføre et pc-sertifikat :O) ? Et publiseringsbevis, som viser skikkethet? Et digitalt rulleblad osv... hvor vi avskjæres fra visse yrker ...

Har du noen meninger om denne problemstillingen - skolen, læreren og ikke minst eleven - utsettes for. Noen erfaringer, tanker eller råd?

Jeg tror det viktigste er at vi hele tiden leter etter muligheter fremfor begrensninger, men er det nok?

Legger kjapt og gæli inn lydfil fra foredraget. Jeg sleit litt med Mac'n, og de flausene har jeg klippet bort for å spare vekt på lydfil. Legger også inn powerpointen:

Mp3 - download



I dag fikk jeg nytte av gruppereglene til en av gruppene på Elvebakken i undervisning. Vi skal ha prosjekt til neste uke ved Færder, om enn i et litt mindre format. En uke, på VG1. Kommer tilbake til den senere ... og mer materiell fra workshoppen skal jeg få lagt inn også. Men nå er natta her igjen ...

Foredrag på Elvebakken

I dag har jeg vært på Elvebakken vgs, og har holdt foredrag ...
og sånt begynte det foredraget:
.... om Web 2.0 verktøy brukt i undervisningen. Jan Arve Overland som jeg gledet meg så til å møte, melde desverre forfall. Men, medialærererne Helene og Silje (som du forøvrig kanskje kjenner fra NRK, her sammen med Tommy (koordinator for arrangøren - MKNO - av fagdagen) på Elvebakken VGS, tok et stunt og ga tilhørerne et innblikk i et meget vellykket prosjekt de har hatt med sine elever hvor blogg ble tatt i bruk. Et glimrende eksempel, som ga oss gode tips. De hadde blant annet brukt 2 uker (10 timer pr. uke) som ble brukt til forberedelse, før de fikk utdelt oppgaven. På denne måten fikk de ryddet av veien tenkelige konlikter som dukker opp i forhold til frafall i gruppa av forskjellige årsaker. Det ble laget regler på forhånd hvordan man skulle takle arbeidsfordeling hvis noen ble syke osv. I tillegg skulle denne tiden vise seg å være verdifull i forhold til at gruppen ble mer sammensveiset og på den måten var et team som samarbeidet godt før selve oppdraget startet.

Foredraget mitt ble, som forventet, ikke som forventet. Det er vanskelig å forberede seg til slike dager, fordi man rett og slett ikke vet hva man har i vente når det er flere forelesere. Innlegget mitt kunne vært bedre (øvelse gjør mester ...), og jeg hadde noen problemer i forhold til å håndtere Mac'n og sider som ikke lastes, enda Tommy - generøs som han er - hadde sendt meg en i forkant som jeg har øvd litt på. På tross av dette amtørpreget (tilhørerne er tross alt profesjonelle på media og kommunikasjon!), håper og tror jeg vi kom i mål. De fleste fikk et innblikk i hva web 2.0 verktøy kan brukes til, de fikk kanskje noen egne ideer til egen undervisning, og fikk opprettet en blogg. Noen av disse kan du finne på wiki'n jeg oppretta i denne forbindelse. Den er forøvrig passordbelagt i skrivende stund, så hvis du ønsker et innblikk kan du sende en mail, og du få utdelt brukernavnet og passordet til denne. I tillegg fikk vi noen diskusjoner i plenum i forhold til enkelte problemområder.


Det var et inspirerende møte med mange kloke hoder, og jeg er grønn av missunnelse på lærerne ved media og kommunikasjon på Elvebakken. De har topp utstyr, motiverte elever og en flott ny skolebygning (innvendig). For en takknemlig og givende jobb ...

Fortsettelse følger i neste episode :O)

15 mnd. til deadline!

Stem og trykk på Vote for å se deltakelse og resultatet så langt!

Har elevene - på din skole i dag - mulighet til å produsere digital lyd, video, grafikk, hypertekst og refleksjoner over egen læring gjennom digitale mapper, som dokumenterer deres læringsprosesser og nevnte læringsprodukter? Ja vi oppfyller målene i Program for digital kompetanse ved min skole. Nei, vi oppfyller ikke målene i Program for digital kompetanse.

Om et år og tre måneder - i 2008 - skal det norske utdanningssystemet være blant de fremste i verden når det gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IKT i undervisning og læring (Program for digital kompetanse s. 14). IKT skal også være et integrert virkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling i norsk utdanning, baser tpå organisasjons og arbeidsformer som fremmer læring og nyskapning. En av hovedutfordringene er å koble tilgang til infrastruktur med økt pedagogisk bruk av IKT i læringsarbeidet. Pedagogikken skal danne grunnlaget for arbeid med læringsressurser, og dette innebærer et lærignssyn som ser digitale læringsressurser som en inspirasjonskilde for de lærende.

Innen 2008 skal alle norske utdanningsinstitusjoner utnytte IKT på en pedagogisk og innovativ måte i læringsarbeidet. Alle lærere og lærende skal inneha den nødvendige digitale kompetansen for å kunne etterspørre, utnytte og være medutviklere av digitale læringsressurser (Program for digital kompetanse s. 32).

Innen 2008, skal alle kunne utnytte IKT på en sikker, fortrolig og kreativ måte, for å utvikle de kunnskaper og ferdigheter som trengs for å kunne være fullverdige deltakere i informasjonsamfunnet. (Visjonen i: Program for digital kompetanse).

Altså, vi skal :

• være blant de fremste i verden når det gjelder pedagogisk utnyttelse
• utnytte IKT på en innovativ måte i læringsarbeidet
• ha den nødvendinge digitale kompetanse for å være medutviklere
• kunne utnytte IKT sikkert, fortrolig og kreativt - som fullverdige deltakere i informasjonssamfunnet

Den digitale kompetansen skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting. Programmet skal vedvirke til varierte arbeidsformer, bedre motivasjon og øke læringsutbytte, og være nært koblet til morgendagens utdanningspolitikk med et livslang læringsperpektiv som fokus.

Karl Fisch har laget en powerpoint - Did you know - som kanskje peker på morgendagen, og hva vi har i vente. Dean Shareski har også laget en remix av PPT'en på Youtube. Kanskje får du noen tanker og refleksjoner du ønsker å dele? Legg gjerne igjen en kommentar!

Altså: 15 mnd. igjen til deadline før vi skal være, ha og kunne: utnytte ved fortrolighet, sikkerhet, kreativitet og innovasjon - som fullverdige deltakere i informasjonssamfunnet.

En fullverdig deltaker i samfunnet, er kanskje en borger som er bevisst sine rettigheter, og som benytter seg av sine rettigheter og gjør sine plikter.

Hva er så en fullverdig deltaker i informasjonssamfunnet? En som er bevisst sine rettigheter, benytter seg av sine rettigheter og gjør sine plikter? Kanskje blir det mer presist å bytte ut rettigheter og plikter med muligheter og ansvar ... Altså at: en fullverdig deltaker i informasjonssamfunnet er en som er bevisst sine muligheter, benytter seg av sine muligheter og tar ansvar.

Hva innebærer det å kunne bruke IKT fortrolig? Hva innebærer det å kunne utnytte IKT med sikkerhet?, med kreativitet og innovativitet?

Fortrolighet og sikkerhet fordrer kanskje kunnskapens hva og hvordan med forankring i felleskapets grunnleggende verdier, og er kanskje mer preget av instrumentalistisk aktivitet og konsum? Mens kreativitet og innovasjon kanskje mer fordrer skaping og produksjon forankret i visjoner og drømmer? Program for digital kompetanse viser - i så fall - til et balansert forhold i sin målsetning. I den akademiske tradisjon har instrumentalisme og konsum - også kjent som flaskepåfyllingsmetoden - vært overveiende dominerende helt siden antikkens tid. Og nå, godt over midtveis i programmets periode kan man jo spørre seg: Hvordan står det til femten måneder før deadline? Legger pedagogikken grunnlaget for arbeidet med læringsressurser?

Er vi nærmere gårsdagens utdanningspolitikk enn morgendagens? Er det balanse mellom konsum og produksjon når det gjelder elevenes deltakelse i informasjonssamfunnet?

Er det slik at arbeidsformene og vurderingsformene reflektere den digitale hverdag - hvor man tar i bruk digital lyd, video, grafikkk, hypertekst og refleksjon over egen læring i mappearbeid. (Program for digital kompetanse, s. 21).

Det er nok flere spørsmål enn svar i denne posten. Har du noen refleksjoner - noen kommentarer?

Moodle 1.6 - med blogg

Moodle - A Free, Open Source Course Management System for Online Learning

Blogs - MoodleDocs

Den nyeste versjonen til Moodle - Moodle 1.6 har blogg integrert som også støtter podcasting - rss med andre ord. Moodle er verdens ledende open source CMS (Course Management System).

Sokrates, Vygotsky, Dewey - alle var opptatt av aktivitet som grunnlag for læring. Moodle prøver å gi lærere verktøyet de trenger for å la elevene konstruere og kommunisere kunnskap gjennom aktivitet - dette er Moodle-filosofien.

moodle.org/stats viser antallet brukere av moodle (773 000 lærere - i dag)

The Savvy Technologist har mer informasjon om det nye på Moodle, og i tillegg også en lenke til en podcast med Martin Dougiamas - den Australske skaperen av Moodle. I podcasten forteller han litt av Moodles og open source's opprinnelse.

Blogged with Flock