Web 2.0? Hva er det?

Daniels Wacom

I dag har jeg lyst dele 8 minutter fra IKT valgfag klassen min, hvor Daniel presenterte sitt Wacom tegnebord for klassen. Vi er så heldige å ha Bree på gruppa vår - Amerikansk utvekslingsstudent fra California, og det falt derfor helt naturlig for Daniel å ta presentasjonen på engelsk (vi passer også på å snakke norsk så hun lærer seg det). Jeg har sakt det før, og sier det igjen, dette er drømmegruppa! De er så omtenksomme med hverandre, de inspirerer hverandre og støtter hverandre hver gang vi møtes. Det eneste jeg har å utsette på dem, er at de er vanskelige å få ut av klasserommet når økten er slutt :O) - et luksusproblem de fleste lærere nok vil misunne meg.

Daniel innslag er et eksempel på hvordan den faglige kompetansen kan dokumenteres. Den tradisjonelle dokumentasjonen av kunnskap er som kjent skriftlig, men IKT åpner for helt nye muligheter. Denne presentasjonen var ikke planlagt på forhånd - her grep vi dagen, og fikk et innblikk i Daniels interesser og kunnskaper innen digital tegnekunst. Det tilførte gruppa ny kunnskap, og Robin fikk en prøverunde i etterkant av presentasjonen. På den måten kan vi trekke veksler på hverandre, og dele den individuelle kunnskapen slik at den kollektive kunnskap økes. Takk til Daniel for inspirerende deltakelse i timen.

Ta en tur innom tegnesiden hans hvis du er nysgjerrig på digital tegning, og legg gjerne igjen en kommentar: http://melkekarong.deviantart.com/gallery/

Fortsettelse fra Elvebakken

Bloggende lærere ved Elvebakken vgs i dyp konsentrasjon

Jeg møtte som nevnt mange kloke hoder og hyggelige mennesker. Det var en rik erfaring på mange måter. Det ble mange små samtaler underveis i workshop og rundt middagen som i ettertid fordøyes. Noen større ble det også som jeg ikke helt klarer å slippe taket i ...

Et av inntrykkene - eller kanskje et avtrykket om du vil, fra Elvebakken i går, er den kompleksiteten vi må forholde oss til som lærere.
Kravene vi stilles overfor - eller mellom er kanskje riktigere å si - er komplekse. Vi er på oppdrag. Vi skal lære de unge å bli ganglige mennesker, gode skattebetalere, støtte dem i å finne det verdifulle i seg selv som også kan verdsettes av andre slik at de blir lykkelige og kan leve et godt liv.

I etterkant av foredrag og workshop, oppstod det en interessant diskusjon. Temaet var faren for og engstelsen for at elever skal publisere stoff på en uetisk måte. Tanken på at de skal komme til å skade seg selv, skolen og læreren på uopprettelige måter er skremmende for mange. Denne tanken om at man som lærer blir sittende med det hele og fulle ansvar er for mange en tung bør som er lett å velge bort. Det siste har sjeldent noen negative følger ...

Vi skal lære fuglunger å fly, lære dem elegante vingeslag og la dem bli kjent med forskjellige manøvere for å holde seg i svevet. Vi skal lære dem stupteknikk, myke landinger og lære dem hvordan de skal takle oppdrift og turbulens. Og alt dette skal vi helst gjøre uten at de skal miste så mye som en fjær. Om uhellet er ute, er det vi som blir ribbet til skinnet, og det skal ikke så mye til i disse dager før fem fjør blir til ti høns. Læreren har på mange måter mistet sin myndighet, og med det også sitt mandat.

Det å la elever publisere på nett, er å kaste dem ut av redet. De flyr da helt på egenhånd og må bruke det de har øvd på og lært, for ikke å styrte i lemlestelse eller verre - død. Er det eneste alternativet vingeklipping med påfølgende gåsegang. Må vi velge mellom papegøyesnakk og kvekking kontra kvitrende fuglesang?

Jeg ser problemene og de urimelige kravene, forfølgelsene vi kan bli stilt overfor hvis en av dem skulle dette ut av redet før han var klar. På den andre siden så viser også historien at vi har en tendens til å svartmale alt som er nytt. Det å prøve nytt innebærer å våge. Men, det vi snakker jo om mennesker her. Levende mennesker, verken hønemor eller gjøkunger. Og da blir det fort mer skremmende å våge... Hvordan skal vi forholde oss til denne problematikken?

Hvordan kan vi skjerme oss og elevene for å havne i de verste tenkelige scenarier? Internett sammenlignes ofte med trafikkbildet. Og i så måte kan vi kanskje si at om vi tenkte på farene vi utsetter oss og ungene for, så burde vi holdt oss innendørs alle mann. Og langt fra satt oss i farkostene våre. Men det gjør vi jo ikke ... vi lever med problematikken og må forholde oss til regelverk og lover. Kanskje er det sånn at vi bør innføre et pc-sertifikat :O) ? Et publiseringsbevis, som viser skikkethet? Et digitalt rulleblad osv... hvor vi avskjæres fra visse yrker ...

Har du noen meninger om denne problemstillingen - skolen, læreren og ikke minst eleven - utsettes for. Noen erfaringer, tanker eller råd?

Jeg tror det viktigste er at vi hele tiden leter etter muligheter fremfor begrensninger, men er det nok?

Legger kjapt og gæli inn lydfil fra foredraget. Jeg sleit litt med Mac'n, og de flausene har jeg klippet bort for å spare vekt på lydfil. Legger også inn powerpointen:

Mp3 - download



I dag fikk jeg nytte av gruppereglene til en av gruppene på Elvebakken i undervisning. Vi skal ha prosjekt til neste uke ved Færder, om enn i et litt mindre format. En uke, på VG1. Kommer tilbake til den senere ... og mer materiell fra workshoppen skal jeg få lagt inn også. Men nå er natta her igjen ...

Foredrag på Elvebakken

I dag har jeg vært på Elvebakken vgs, og har holdt foredrag ...
og sånt begynte det foredraget:
.... om Web 2.0 verktøy brukt i undervisningen. Jan Arve Overland som jeg gledet meg så til å møte, melde desverre forfall. Men, medialærererne Helene og Silje (som du forøvrig kanskje kjenner fra NRK, her sammen med Tommy (koordinator for arrangøren - MKNO - av fagdagen) på Elvebakken VGS, tok et stunt og ga tilhørerne et innblikk i et meget vellykket prosjekt de har hatt med sine elever hvor blogg ble tatt i bruk. Et glimrende eksempel, som ga oss gode tips. De hadde blant annet brukt 2 uker (10 timer pr. uke) som ble brukt til forberedelse, før de fikk utdelt oppgaven. På denne måten fikk de ryddet av veien tenkelige konlikter som dukker opp i forhold til frafall i gruppa av forskjellige årsaker. Det ble laget regler på forhånd hvordan man skulle takle arbeidsfordeling hvis noen ble syke osv. I tillegg skulle denne tiden vise seg å være verdifull i forhold til at gruppen ble mer sammensveiset og på den måten var et team som samarbeidet godt før selve oppdraget startet.

Foredraget mitt ble, som forventet, ikke som forventet. Det er vanskelig å forberede seg til slike dager, fordi man rett og slett ikke vet hva man har i vente når det er flere forelesere. Innlegget mitt kunne vært bedre (øvelse gjør mester ...), og jeg hadde noen problemer i forhold til å håndtere Mac'n og sider som ikke lastes, enda Tommy - generøs som han er - hadde sendt meg en i forkant som jeg har øvd litt på. På tross av dette amtørpreget (tilhørerne er tross alt profesjonelle på media og kommunikasjon!), håper og tror jeg vi kom i mål. De fleste fikk et innblikk i hva web 2.0 verktøy kan brukes til, de fikk kanskje noen egne ideer til egen undervisning, og fikk opprettet en blogg. Noen av disse kan du finne på wiki'n jeg oppretta i denne forbindelse. Den er forøvrig passordbelagt i skrivende stund, så hvis du ønsker et innblikk kan du sende en mail, og du få utdelt brukernavnet og passordet til denne. I tillegg fikk vi noen diskusjoner i plenum i forhold til enkelte problemområder.


Det var et inspirerende møte med mange kloke hoder, og jeg er grønn av missunnelse på lærerne ved media og kommunikasjon på Elvebakken. De har topp utstyr, motiverte elever og en flott ny skolebygning (innvendig). For en takknemlig og givende jobb ...

Fortsettelse følger i neste episode :O)