Leif Harboe henviste på blogposten sin ja men ... til Will Richarson's innlegg hvor han igjen forteller om et seminar med lærerskolestudenters motstand mot integrering av IKT i undervisning. I en av fjerde studieårs første økter kan jeg huske en av mine tre veiledre si:
- Det er dere som skal ut å forandre skolen, det er dere som er endringsagentene og vi skal gjøre dere til det. I min oppriktige vanntro der og da kan jeg huske at jeg tenkte at det kommer jeg aldri til å klare, og min respons var: Hvordan i allverden har du tenkt å få det til?
På vei til jobben med en podcast i øret ...
Veien fremover ...
I samtale med en kollegae, kunne jeg til min egen forbauselse denne uken høre meg selv si at jeg faktisk befinner meg på - sånn gjennomsnitlig - en konferanse hver dag. Jeg er sånn ca. en gang om dagen enten i USA eller i andre fjernereliggende strøk. Jeg fører samtaler og lengre diskusjoner daglig sammen med høyt kvalifiserte lærere fra flere steder i verden, i alle sektorer innenfor undervisning.
Jeg snakker selfølgelig om podcasting og andre web 2.0 verktøy som åpner dører og gir muligheter som overgår din villeste fantasi. Hver kveld sørger jeg for at minst en podcast som omhandler IKT i læring ligger på mp3-spilleren. I helgene eller om jeg skulle få tid en kveldstime stikker jeg kanskje innom Second Life en tur, eller legger igjen en kommentar på en bloggpost, og på den måten får jeg med meg hva som skjer i fronten, hva som ligger i luften og ikke minst, hva som skjer på bakken ... Alle refleksjonene, samtalene og tankene til de kanskje fremste tenkere av skoleutviklere i verden og i Norge ... Ja Norge, bloggere her hjemme betyr nå like mye som de der ute. Tenk over dette litt ...
Sammenlign denne daglige dosen med en gjennomsnitts kompetanseheving i dagens skole ... Blows me away!!! - og jeg føler meg priviligert som lever i en tid hvor dette er mulig.
Fra hjemstedet mitt og til jobben møter jeg kontrasten og dualismen. Den pedagogiske teori og den pedagogiske praksis i dagens skole som langt fra går hånd i hånd. Det viktigste jeg lærte fra lærerskolen - med fare for å gjenta meg selv, er å se etter muligheter fremfor begrensninger. Så om jeg skal spå i fremtiden hva slags endringsagenter som vil lykkes, så tror jeg det kanskje er dem som stiller med et positivt sinn, uansett alder og bakgrunn:
Filmen du så øverst er laget av Vicki A DavisCool Cat Teacher - begge er hentet fra et av flere alternativer til youtube.com og video.google.com: www.teachertube.com er et sted hvor du kan laste opp og ned filmer knyttet til undervisning. Foreløpig er det ikke så mange som har bidratt, men her vil det nok komme mer - helt sikkert - garantert!
På forige post fikk jeg flere nyttige tips om pdf-konverter. Takk til alle som bidro der, og til alle i blogosfæren som hele tiden bidrar til en nyttig samling lenker.
En kollega har spurt om jeg kan bidra en økt med å lære elevene og bruke (digitalt) tankekart. Det gjelder å holde det enkelt slik at det kan fordøyes og slik at ikke teknologien blir et hinder, så det gjelder derfor å finne et kjekt verktøy. Den siste tiden har det dukket opp flere tips om dette i blogosfæren: www.mindmeister.com (som jeg ikke får registreringen til å virke på - død verifikasjonslenke), og http://bubbl.us/edit.php (som er morsom når det eksploderer :O) www.mindomo.com (joda ... skjønner bare ikke hvordan jeg skal få publisert slik at jeg har en url å referere til ...), og selv bruker jeg www.gliffy.com som jeg synes fungerer ganske godt spesielt etter at man kan integrere bilder etc., men ingen av dem treffer liksom helt eller har alt i ett. Så, hvis noen har kommentarer eller tips ... :O)
Det andre aspektet er å finne gode retningslinjer for utvikling av selve kartet. Ikke overraskende fant jeg Guttorm Hveem blant de i første søk. Så fant jeg denne filmen med tilhørende innhold:
For at hele hjernen skal stimuleres under notattaking og tankeorganiseringsteknikker anbefales det å ikke bare inkludere ord, nummer, kronologiske rekkefølger, sekvenser og linjer, men også farger, bilder, dimensjoner (nivåer), symboler og visuell rytme. Kort sakt: Tankekart!
Når man skal lage tankekart er nøkkelordene du velger å bruke viktige. Om du feks skal tar frem et tankekart laget for fem år siden, kan det hende det blir vanskelig hvis du ikke har laget kartet med gode nøkkelord eller fraser.
Gode nøkkelord eller fraser er ord som fremkaller bilder - ofte enten et sterkt verb eller substantiv. Altså et ord som er sterkt fremkallende eller har evnen til å forme bilder, og f.eks. ord som lett skaper assosiasjoner.
Tankekartlover:
Start med et fargebilde i midten
Bruk bilder gjennom hele prosessen
Ord bør være i trykkbokstaver
Ord på linjer, og hver linje bør ha en forbindelse til en annen linje
Hvert ord en linje, hvor hvert ord har mange kroker for fri ideflyt og fleksibilitet
Bruk farger for stimulere hukommelsen - behag øyet
Ikke vær kritisk - la tankene løpe fritt
Avanserte tankekart:
Piler: kan brukes for å vise hvordan forskjellige deler i mønstre og strukturer henger sammen
Tegn: * (Asterikser), ! (Utropstegn) ? osv. kan brukes ved siden av ord for å vise sammenhenger, modifisere eller gi følelse av en dimensjon.
Geometriske figurer: kan brukes for å gruppere eller understreke natulige sammenhenger (f.eks. trekanter for å vise mulige løsninger i problemløsningssammenhenger). De kan også benyttes for å demonstrere hierarki eller grad av viktighet (f.eks. sirkel i midten, ovaler for nest viktigst, trekanter for ideer eller neste grad av viktighet osv. ). Her kan vi også velge å gjøre figurene tredimensjonale.
Kreative bilder: for å føde et tema (en mann brukte feks mønsteret av et molekyl i utførelsen av tankekartet når han arbeidet med et fysikk prosjekt om atomer).
Farge: Støtte for hukommelse og kreativitet - kan brukes på samme måte som piler (for å vise relasjoner og sammenhenger mellom forskjellige områder eller mønstre).
Tankekarttips for forelesninger og artikler:
Når tankekartet er ferdig laget, gjenstår det bare å bestemme hvilken rekkefølge informasjonen skal presenteres i (Kanskje kan tid, geografi eller naturlige mønstre hjelpe deg å velge kronologien (mine ord)).
Tankekarttips for notattaking:
Det er innholdet og ikke orden som er viktigst. Nøkkelordene og bilder er alt du trenger.
Tankekarttips for møtevirksomhet:
Sentrale temaer, med undertemaer presenteres i kartet og blir et visuelt bilde av komplekse interaktive tanker. Prosessen sjerper tankegangen, øker evnen til refleksjon og stimulerer til økt tankevirksomhet.
Skulle noen ha undervisningsopplegg (filmer etc. for motivasjon) eller annet nyttig materiale (tips, korreksjoner ...) å dele for suplering, så tas det imot med mange takker og bukker ...
Jeg har i en tidligere post spart på en lenke til en gratis online pdf-konverter - som jeg skulle prøve ut ved en passende anledning. Nå er en passende anledning - det er vår, det er cv-tid. Denne fikk jeg ikke prøvd, fordi den hadde en begrensning på 2 MB og i min alder veier en cv litt mer ... he he. Jeg søkte på nett og fant denne som fungerte utmerket. Den eneste ulempen var at det måtte gå en halv time mellom hver opplastning - en måte å skaffe seg kunder på antar jeg, siden lenken for å oppheve ventetiden førte rett til en oppgradering som innebærer betaling ... Cool tool anyway :O)
Datter viste meg spillet Space Invators hvor du kan øve opp touch hurtigheten din. En morsom måte å trene på for dem som kan litt fra før av. Takk te' Miss
Tip prosjekt 07, er nesten i havn, vurderingen gjenstår. De fleste elevene fikk gjennomført et vellyket prosjektprodukt, noen med en litt humpete prosess, og dokumentasjonen ble det så som så med, siden vi ble hardt rammet av influensaen som herjet østlansområdet. Planleggingen fra lærernes side kunne vært bedre og vi hadde maks uflaks med mannefallet hos både elever og lærere. Dette førte blant annet til at flere av gruppene leverte på tradisjonell måte - i word.
Gruppe 3 i B-klassen (som det ikke heter lenger), var dem som fikk mest ut av dokumentasjonsdelen i forhold til bruk av web 2.0 verktøyene wiki og blogg m.m. Trenger du en sekketralle så legg inn bud her på nettstedet til gruppe 3. Det er ikke alle med sekketralle som kan vise til film, slideshow og rapport fra tilblivelsesprosessen - se vedlegg i menyen på wiki'n!
På Hveems blogg plukket jeg også opp et tips om Mindomo, et vellutviklet tankekartverktøy som er verdt en titt. Jeg har prøvd en gang tidligere å registrere meg der, men fikk problemer med e-post klienten, et bytte gjorde susen.
Min uke har vært en uke i vakum. Tomrom med tanker i baner og stillhet ... Det føles irriterende mange ganger, og være så opplyst om seg selv at man ser sin begrensning. Jeg skulle virkelig ønske at jeg var mer intelligent, kunne arbeide raskere osv ... Jeg bruker som regel lang tid på å reflektere meg frem til tilfredstillende forklaringer og lang tid i jakten på svar som tilfredstiller mine svevende spørsmål - spørsmål og undringer som nesten driver meg til vanvidd om de forblir ubesvarte. Oftest sitter jeg bare igjen med nye spørsmål ...Noen ganger klarer jeg ikke en gang å formulere spørsmål, men er bare plaget av en uro - en gnagende frustrasjon som jeg prøver å stille en diagnose på. Vanligvis er det de mer klarsynte som kommer meg til unsetning med sine historier og erfaringer. Men før så skjer, så føles denne uavklarte murringen som en undergang ...
Forleggerforeningen og IKT-Norge med overskriften: Vi er til for ditt firma, arrangerte torsdag 8. mars et seminar om markedet for digitalt innhold, uten at den har fått den mediedekning den fortjener. Avdelingsdirektøren i KD (Kunnskapsdepartementet) var tilstede og leverte denne presentasjonen.
Forleggere og firmaer som i en årekke har vært aliert med stat og fylke, og som har skodd seg godt på den akademiske tradisjons monopol på kunnskap, fortviler selvsakt nå og hevder at opphavsretten oversees.
Boken: Verden er flat, skrevet av Thomas L. Friedman: Den teknologiske utviklingen gjør at mange jobber kan utføres hvor som helst på kloden, og markedet for arbeidskraft er i ferd med å bli globalt. Jeg har såvidt begynt å lese den, og det er mye interessant lesing så langt. Jeg siter noen uttalelser nedenfor som godt kan settes i den pågående diskusjonen.
Trekkene fra kunnskapsministeren later til å bære preg av at har lest boken han og. Den gamle læresetningen i økonomisk teori: Varer kan handles med, mens tjenester produseres og konsumeres på ett og samme sted (Tom Glocer - adm. dir. i Reuters). Dette betyr kort sakt feks. at hårklipp ikke kan eksporteres, men at bestillingen faktisk kan. Det har KD som kommandosentral tydeligvis forstått: Varer kan handles med, mens tjenester produseres og konsumeres på ett og samme sted. Den gamle økonomiske doktrinen (Glocer igjen): Arbeid bør flyttes dit det kan utføres best!, er kjent som outsourcing - flytting av arbeid til der det utføres mest effektivt og rasjonelt, og der hvor det kommer både kundene og selskapet til gode.
Ja, hvorfor skal vi betale for noe vi kan få gratis? Er det særlig effektivt? Hold denne tanken så lenge ...
I tillegg kommer jeg over en kommentar på Leif Harbo's post om Kursing og kontekst, som reiser mang en tanke, og gir noen interessante perspektiver når det gjelder fremdriften av digital kompetanse i skolen og kontrasten mellom utviklingen på ledernivå vs den på grasrotnivå.
Lærere har oppnådd en viss grad av fortrolighet sier Harboe, men registrer begrenset grad av endring i forhold til organisering og praksis. Kommentaren på Harbo's blogg, støtter hans uttalelser, men kommer samtidig med en uttalelse som vekker noe nye refleksjoner :
VirtuElvis said... Eg har dei same erfaringane som det du her skisserer. Likevel er det ikkje så rart at undervisingspraksisen heng litt etter, med tanke på kor fort utviklinga har gått. Tenk berre kva som har skjedd dei siste 3 åra på web-fronten.
Våre ambisjoner samsvarer ikke med en aksept for at praksis kan henge etter når utviklingen aksellererer! I så fall blir vi forbigått. Friedmann tilfører at hver gang verden forandrer seg via tekniske revolusjoner er forandringen urovekkende. Forskjellen på de foregående og den digitale er hvor hurtig det skjer, og hvor vidfavnende de er. De selskaper, instutisjoner og nasjonale stater som ikke har en dyktig nok ledelse, evnen ti å tilpasse seg og nødvendig kreativitet kan mislykkes om de ikke klarer å hold tempo oppe, uavhengig av om de er flinke eller bevisste. Utfordringene er å ta til seg endringene uten å bli etterlatt paralysert i fortiden. Dette er oppgaven skolen står overfor, og det har heldigvis ledelsen forstått, til forlagenes store fortvilelse ... De foretar nå en endring i organisering - hurra!
I den forbindelse, for de som nå vrir seg i smerte, så har jeg lyst å referere til det forfatteren forteller i sitt møte med en ordfører - Xia Deren - Dalai i Kina:
Omstilling er vanskelig , og vanskeligst for dem som ikke er forberedt. Forandring er naturlig, og det at vi må omstille oss er ikke noe nytt, endringer skjer av viktige grunner.
Markedøkonomiens regler (...) tilsier at hvis et sted har de beste mennekselig ressursene og den billigste arbeidskraften, så vil selvsagt virksomheter og selskaper søke seg dit. Når det gjelder produksjon (...), når vi har lært oss alle prosessene og trinnene, kan vi starte våre egne selskaper. Datavirksomheten vil følge den samme utviklingen (...)
Denne prosessen er det vi ser på webben når folk under flagget: Gi så skal du få, og søk så skal du finne, samles og lager sin egen kunnskapsbase - som f.eks. på Wikipedia og millioner av andre wiki's som ligger der ute nå.
Han sier at, når dette skjer må vi tenke på mulighetene ikke på smerten, og vi må tenke på forpliktelsene som følger med å sette ut arbeid, ikke bare på fordelene. Hver enkelt må ta ansvar for sin egen økonomiske fremtid. Kraften og styrken til å komme seg gjennom vanskeligheter henger sammen med hvilke ambisjoner (Program for digital kompetanse har klare ambisjoner ...) man har.
Hvordan blir fremtiden for våre elever? Hva slags ambisjoner bør vi som lærere ha? Siden vi faktisk er i en tjeneste, så har vi egentlig ikke et personlig valg. Som foreldre derimot, og som lærende, så stiller saken seg anderledes.
Litt fra boken igjen: Når man lever i et samfunn som er i forkant av den teknologiske utvikling (som feks USA - Norge har diltet etter USA i hele min oppvekst) så er det vanskelig å forutse fremtiden. Om man derimot bor i India (eller f.eks. Kina) er det kanskje lettere, for du vet da at du vil gjøre det samme som USA, om noen år.
Norge er, når det gjelder visjoner og ambisjoner i forkant, mens de i praksis og oganisering er det motsatte ... det er her undergangsfølelsen ofte griper meg. Boken viser et eksempel på hva vi har i vente her på berget, om vi skal se til USA ...
Det kalles e-læring når amerikanske barn ikke lengre henvender seg til sine foreldre for leksehjelp. De henvender seg for leksehjelp til India. Ja du leser riktig. En naturlig utvikling av teknologi og outsoucing er e-læring ... I India sitter godt betalte hjemmeværende - høyt utdannede lærere og mødre - og hjelper tusenvis av amerikanske barn med leksene - med gode resultater. Foreldrene betaler mye mindre enn hva de måtte gjort om de skulle betalt en lokal privatlærer, og læreren i India er godt betalt og kan arbeide hjemmefra. Eleven har en digital blyant og en matte med sensorer som vise det eleven gjør på lærerens skjerm.
Så kanskje bekymrer jeg meg helt unødig. Det er ikke sikkert at vi står ved verdens undergang. Kanskje er det rett og slett bare en overgang ...
For ordens skyld, både boken og filmen nedenfor fant jeg via min blogosfære i USA ... Har kjørt den før mener jeg, og gjør det igjen:
I min korte tid i feltet som lærer har jeg opplevd yrkets sosiale ytterkanter: De kjølige skuldre, og heldigvis, de mange flere utstrakte armer. Som i alle andre miljøer finner man forskjellige mennesketyper med forskjellig bakgrunn og ideer, og med forskjellige verdier og holdninger.
Den siste tiden har jeg ved enkelte anledninger diskutert, med medstudenter fra studietiden, den digitale kontrasten som møter oss når vi kommer ut i praksis. Vi trodde nok de største utfordringene ville komme i forhold til manglende erfaring i klasseledelse, i møtet med og i differensering av elevene, krav fra foreldre og kolleger osv. Jeg postet tidligere om en medstudents tøffe møte med den ensomheten som kan være en del av læreryrket - i posten: Billett merk: Ensom. Problemene knyttet til mediers revolusjoner er i historisk sammenheng slett ikke et ukjent fenomen, og aller høyest aktuelt i forhold til min hverdags utfordringer:
Møtet med skolen har på mange måter vært en reise tilbake i tid. Et overordna mål - for skolen - er som nevnt i forige post, å speile samfunnet. Med litt fantasi kan man kanskje se sjarmen i det å være så heldig å kunne reise tilbake i tid, det er ikke alle som får den muligheten i livet ... Det skjer som vi vet nesten bare på film.
De siste dagers opplevelser i SL er kanskje det nærmeste det man kommer det å reise frem i tid. Man finner en verden hvor man kan fly! Hvor mange ganger har man ikke ønsket å kunne fly ... Man opphever tid og sted, og treffer mennesker man ellers bare kunne drømme om å treffe.
I EduNation på SL møtte jeg endelig et medlem fra gruppen min WebHeads, engelske Anne Fox, bosatt i Danmark. Etter en lang samtale i SL, ble jeg invitert til å delta i et Skypemøte, hvor Anne skulle lage en podcast omkring interkulturelle temaer. Hun var derfor opptatt av hvordan jeg opplevde SL, og ville jeg skulle delta på et skypecast, men ett eller annet gikk ikke som det skulle med Skype, så vi hadde derfor en chat i etterkant der. Hun kunne blantannet fortelle at Hvasser Radio - mitt studentprosjekt - hadde vært nominerti en skandinavisk podcasterkonkurranse - Den nordiske stemme - holdt i 2006, hvor JaO's elever stakk fortjent av med seieren. Dette hadde jeg ingen anelse om ... I tillegg forsatte den fruktbare utvekslingen av lenker og tanker.
Ta en titt på hennes prisbelønnede blogg: Absolutely Intercultural, hvor du finner interessante podcaster som tar opp flerkulturelle aspekter. Ann Fox er lærer ved Grenaa Handelskole i Danmark, og er levende opptatt av IKT i læring. Podcastene publiseres sammen med verten Dr. Laurent Borgmann - annenhver fredag og er absolutt verdt sin vekt i bites når det gjelder temaet kommunikativ kompetanse. SL er således et godt sted for å trene sin kommunikative kompetanse er dagens konklusjon. Man møter hele tiden folk fra forskjellige deler av verden, og det kan være nyttig å knytte interkulturell kompetanse opp til det kommunikative aspektet av digital kompetanse nettopp fordi man ved bruk av digitale verktøy opphever de geografiske grenser for sted - og muligjør reiser frem i tid ...
Hva jeg mener med å reise frem i tid? Jo. Jeg tror at man ved å delta i virtuelle nettverk kan fremskynde læringsprosessen - ikke bare når det gjelder digital kompetanse. Ikke noe revolusjonerende ved det heller... I boken: Den femte grunnleggende ferdighet sier forfatterne at:
Vi har prøvd å synligegjøre at relasjonsoppbygging i et digitalt læringsfellesskap er av avgjørende betydning, og at læreren må holde seg aktiv.Vygotsky ga uttrykk for at læring finner sted når omgivelsene er lagt til rette for elevene.
EduNation, SL og andre virtuelle læringsrom, hvor man kan fordype seg og ha et bevisst forhold til det man ønsker å lære, legger naturlig nok til rette for bruk av digitale verktøy. På den måten kan jeg som ikt-lærer delta effektivt og ansvarsfult i dette flerkulturelle felleskapet hvor kunnskapen konstrueres gjennom samhandling. Men, det viktigste av alt er kanskje de relasjoner som knyttes til mennesker som innehar kunnskaper som ligger utenfor ens eget nivå - et høyere nivå, slik at man ikke bare beveger seg ensomt innenfor ens egen utviklingssone, men blir trekt mot den potensielle sonen for utvikling. I møtet leser jeg deres blogger, deres refleksjoner og setter sammen fragmenter til helheter alene og sammen med dem - i monologer og i dialoger. Så når SL til nå har vist seg verdifult i en slik sammenheng for min del, så vil det jo også kunne være det for elevene, også i flere sammenhenger enn digital kompetanse.
På bakgrunn av mine SL-erfaringer, og i så enighet med forfatterne av Den femte grunnleggende ferdighet, vil det være avgjørende at målene er klare. Videre at andres innspill og tilbakemeldinger for å komme videre fra aktuell utviklingssone til potensiell utviklingssone stimuleres og realiseres ved drøfting og refleksjon - i tråd med SL og som selve kjernen i det sosiokulturelle perspektiv på læring. Og her som ellers i RL (real life), så møter man noen enkelte kjølige skuldre, men akk så mange utstrakte kollegiale og fargerike digitale armer ...
I min utforsking av Second Life som læringsarena har jeg kommet over noen blogposter med litt forskjellige refleksjoner og aspekter når det gjelder spillverdenens potensial og utfordring som læringsarena.
Vi har såvidt blitt komfortable med grepet Web 2.0, så dukker jammen med begrepet Web 3D opp. Og i den forbindelse, som et eksempel på definisjonen, også i Second Life. For et par poster siden nevnte jeg mitt treff med bl.a. Janneolle - svensk IBM mann - i SL. Digi.no har en artikkel om IBM som mener at Web 3.0 vil handle om 3D-verdener.
Cool Cat teacher Vicky stadfester at Second Life OK, men har på nåværende tidspunkt ingen prime time når det gjelder undervisning, på tross av at det foregår fantastiske ting når det gjelder utdanning. Dette begrunnes med at selv om SL er åpen kildekode, så er ikke miljøet der inne det: Do we realize that Linden dollars (the money in Second Life) may perhaps be our first truly global currency? (It is 250L$ to every $1 of US currency.)
Intellagirl refererer til noen mørke sider ved SL - vi kjenner dem fra webben generelt, og YouTube kanskje spesielt ... - som her rapporteres av Fox news i forbindelse med John Edwards og hans presidentkandidatur i den amerikanske valgkampen - i SL! Disse sidene er ikke forenlige med en læringsarena, og slik jeg ser det er jeg enig med reportereren i filmen, og mener at SL bør ta et oppgjør med seg selv når det gjelder disse aspekteter. I andre forbindelser sammenlignes SL og andre 3D-spill som den nye ville vesten, preget av gambling, casino's and sex.
Det positive med det er at idealister innen skoleutvikling som et resultat av denne stygge siden antakeligvis selv snart vil starte utviklingen av 3D som læringsom for undervisning. Jeg tipper det ikke tar lang tid før vi kanskje ser et ... Hva med et Second Education? Skolen skal speile samfunnet, og 3D-spill som speiling av verden har et kjempepotensial tror jeg.
Tidligere denne uken hadde vi en kollegial diskusjon hvor læringsressurser var et tema. De yrkesfaglige retninger - til sammenligning med de allmennfaglie - har selfølgelig et like stort behov for digitale ressurser for å imøtekomme krav i lærplanen. I den forbindelse leser jeg samtidig bloggen til Leif Harboe som oppløftende kan melde at:
Det andre prosjektet som jeg har et visst engasjement i forhold til, men som ennå ikke har tatt skikkelig av går under det ambisiøse navnet Nasjonal digital læringsarena. Som jeg har nevnt tidligere, er tanken om å distribuere lærestoff gjennom digitale kanaler framfor gjennom trykte lærebøker utviklet av forlagene, veldig logisk, så logisk at det må bare komme. Hvis ikke Nasjonal digital læringsarena får det til, ser jeg tre andre alternativer: a. reklamefinansierte digitale lærebøker, b.wikibøker skrevet av entusiaster eller at forlagene går i kompaniskap med Fronter og Its learning og utvikler ulike nettbaserte betalingsmodeller.
Ideologiskt sett håper jeg på løsning b wikibøker - skrevet av entusiaster. Kunnskap bør være gratis slik at elevene kan jakte på kunnskapen istedet for at kunnskapen jakter på elevene.
Jon Møllers side er et eksempel på en slik nettside, og som Harboe viser til - enda et nyttig ressurssted for norsklærere. Tenk om vi kunne fått til det noe lignende for yrkesfaglige retninger ...
Ellers er filmen School of the future verdt en titt, og jeg håper kolleger på Færder - som er midt i planleggingen av ny skole - kan inspireres av den ... :O) Filmen er hentet fra ITU, som med prosjektet Morgendagens læring fokuserer på skole og fremtid.
.JPG)
