Man in the Box - Facebook abuse

c",)
Noen som kjenner seg igjen?

Treng ein ein lærer for å lære noko?

 Kommentar til Margretas på Skulebloggen: Treng ein ein lærar for å lære noko?

Nei!
Utdannelse handler om dannelse. Å lære - i følge Downes - er å være i kommunikasjon (konversasjon) gjennom praksis og refleksjon. Vi trenger ikke lærere for å kunne kommunisere, men vi trenger lærere for å legge til rette for et godt læringsmiljø slik at vi kan danne.  Det var det Liv Marie gjorde denne uka. Hun brukte facebook på MAKVIS - på pedagogisk vis!  Hun influerte læringsrommet og formet nettverket, fremfor å kontrollere læringsrommet. Hun bidro godt til dannelse.

Samfunnet består av en kontekst som er stadig utvikling. Det er denne konteksten vi danner elevene for. George Siemens læringssyn - Connectivism - tar hensyn til teknologiens påvirkning på miljøet - vår kontekst og vår måte å interagere med hverandre på gjennom teknologiske artefakter. Flere lærere/ledere kan ha nytte av å sette seg inn i Connectivismen og Siemens tenkning omkring hvordan mennesker lærer med teknologi - hvordan den påvirker språket og samhandling i kulturen vår. Og, hvordan teknologien forandrer lærerens rolle:

David Warlick sier ofte:
Technology will never replace a good teacher, but teachers who does not use technology will be replaced by teachers who does.

Det får han nok rett i, noe annet vil være fryktelig dårlig samfunnsøkonomi. På samme måte som at det er dårlig samfunnsøkonomi å ikke stille strengere krav til (derfor er filmen over bra, den stiller krav i henhold til kontekst!) samt investere nok tid og ressurser på innføring av digital kompetanse blant faglige dyktige lærere, slik at ikke disse faller ned i den kulturelle kløften som oppstår mellom de som tar i bruk ny teknologi og dem som ikke tar den i bruk.

Jeg anbefaler denne interresante artikkelen av Siemens som belyser lærerens rolle i sosiale og teknologiske nettverk.

Føring av fravær ved sykdom

Fravær ved sykdom er en het potet i media for tiden. Dog har diskusjonen stort sett kretset omkring arbeidsmoral, karensdager og fremtidige konsekvenser på statsbudsjettet. Hva med elevene?

Utdanningsdirektoratet kom - litt brått på vil noen kanskje si - med ny forskrift i november angående føring av fravær på vitnemål og kompetansebevis ved sykdom. Foreløpige reaksjoner jeg har notert er at de unge jubler, og at de gamle river seg i håret - hvertfall skolefolket vel og merke, i den grad de har hår igjen i det hele tatt etter kunnskapsminister Halvorsens siste minus... Foreldre med barn som er ved normal helse derimot vil nok ønske ordningen velkommen vil jeg tro.

Kort fortalt dreier det seg om at den nye ordningen legger til rette for skriving av egenmelding slik vi kjenner den fra de voksnes arbeidsliv. 14 dager (ca. 3 skoleuker) som relateres til helse eller opplæringslovens § 2-11 kan kreves ikke ført på vitnemål eller kompetansebevis.

Opplæringslovens §3-41 og §3-47 gir deg informasjon for grunnskolen og vgs - her §3-47 (mine uthevinger):

§ 3-47. Føring av fråvær i vidaregåande opplæring


Alt fråvær skal førast på vitnemålet og kompetansebeviset. Fråvær skal førast i dagar og enkelttimar.


Rektor kan avgjere om fråvær for den som er deltidselev, skal førast i dagar og timar eller berre i timar. For elevar som skal ha kompetansebevis, skal fråvær førast på kompetansebeviset.


Eleven kan krevje at årsaka til fråværet blir ført på eit vedlegg til vitnemålet eller kompetansebeviset, dersom han eller ho legg fram dokumentasjon på årsaka til fråværet.


Dersom det er mogleg, skal eleven leggje fram dokumentasjon av fråværet frå opplæringa på førehand.


For inntil samanlagt 14 skoledagar i eit opplæringsår, kan ein elev krevje at følgjande fråvær ikkje blir ført på vitnemålet dersom det kan dokumenterast at fråværet skyldast:
a) helse- og velferdsgrunnar
b) arbeid som tillitsvald
c) politisk arbeid
d) hjelpearbeid
e) lovpålagt oppmøte
f) representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå.


Organisert studiearbeid og skoleadministrative gjeremål etter avtale med faglæraren eller rektor, skal ikkje reknast som fråvær.


Innanfor ramma av 14 skoledagar kan elevar som er medlemmer av andre trussamfunn enn Den norske kyrkja, krevje at inntil to dagar fråvær som er knytt opp mot ei religiøs høgtid, ikkje blir ført på vitnemålet.

I følge forskriften kan elever over 18 år dokumentere fraværet sitt selv. Man trenger ingen leges dokumentasjon:

 (...) som dokumentasjon regnes også signert melding (...)

Man kan jo spørre seg hva føring av fravær skal være godt for? Er føringen bare til besvær? Det er jo ikke slik at elever med mye fravær automatisk er noen slabbedasker - eller er det nettopp det? Hva forteller et stort fravær på vitnemål eller kompetansebevis en arbeidsgiver? Fraværsføringen har ingen som helst verdi utover det at den gir en indikasjon på hvordan elevens tilstand er i føringens stund - mener jeg. Jeg kan forstå at man bruker fraværsføring på vitnemål som et ris, for å få ned frafallet i vgs (for hva skal vi finne på?), men er redd det ikke løser noen problemer for dem frafallet gjelder. Vil normaleleven nå se sitt snitt til en tre ukers ferie av velferdsgrunn? Det blir mange spørsmål og mange spekulasjoner i konsekvenser. Misstrivsel, personlige problemer eller dårlig helse løses forøvrig ikke med et tastetrykk på vitnemålet, men med tett oppfølging og ivaretakelse allerede fra første levedag.

Som mamma hilser jeg ordningen velkommen. Jeg slipper nå å ta fri fra jobben for å kjøre unger (snart voksne) til lege fordi det trengs dokumentasjon på feber og forbigående forferdelser (med alt hva det innebærer målt i tid og penger for både min arbeidsgiver og meg).
Dessuten: skolens fremste oppgave er å danne, og hvis ikke ungene i hjemmet lærer hvordan man forholder seg til sykdom kontra plikter, så er det skolens oppgave - i allmennhetens interesse - å bistå de unge i dette. De bør kjenne retningslinjer for fravær når de kommer ut i arbeidslivet, og vi må være dem som viser vei.

Spørsmålet blir så: Hvordan skaper man en god kultur for fravær? Mitt svar er: først og fremst ved å gå foran som gode eksempler selv! Og da er kanskje det første man bør gjøre nå, å lære de unge hvordan de forholder seg til et regelverk: Sett deg ned og skriv: krev fratrekk for podens fravær slik at han/hun kan konkurrere på likt grunnlag med sine klassekamerater når de skal ut i jobb om noen år. Lykke til!

c",)

TidTyv med JotForm

TidTyv er min nye blogg for registrering av arbeidstid som strekker seg utover fast tid - 08:00 - 15:30.
Vanligvis er jeg på jobben mellom 07:20 og 07:40, og setter som regel i gang dagen da. På ettermiddager hender det jeg går litt senere, som regel fordi jeg er midt i et stykke arbeid som det vil være unødig tungt å ta opp tråden på.

JotForm lar deg enkelt produsere forsjellige typer skjemaer og undersøkelser som du kan generere rapporter fra. Resultatene blir liggende oversiktlig i din JotForm-konto, og du kan også velge om du vil bli varslet på mail, og få dem tilsendt på mail. Rapportene kan eksporteres til blant annet Excel. I mitt tilfelle - med telling av timer på overtid, vil jo det være en kjekk måte å få full oversikt på.

Informasjonen legger jeg inn hver morgen når jeg kommer, og etter behov. For å gjøre tilgangen kjapp, vil jeg legge bloggen til i min Morning Coffe i Flock. Jeg har valgt å bruke Blogger.com fordi den har fleksible maler som lar deg lage enkle nettsider ved ta i bruk gadgets du kan plassere hvor du måtte ønske.

Du kan se hvordan skjemaene blir liggende ved å klikke på bildet over, men jeg setter pris på at du ikke fyller dem inn (sparer meg for slette jobben :). Lag heller dine egne på JotForm!